tag:blogger.com,1999:blog-38751440965800878062024-02-18T23:07:41.983-08:00Eventyret, mitt liv altså, fortsetter... Frikirken's utsending i Midtøsten.Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.comBlogger139125tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-25293528451570765392014-08-18T12:01:00.000-07:002014-08-18T12:01:10.231-07:00Besøk på sykehus i Jerusalem<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Som nevnt på blogginnlegget som jeg skrev i går, var jeg i dag på sykehus i Jerusalem og besøkte skadde fra Gaza. Vi var en gjeng fra ´unge mødre - gruppen´ til Musalaha (en forsoningsorgansiasjon, også partnerne våre i Bridgebuilders). Vi hadde spleiset på små gaver i poser - en liten sjokolade, tegne- og skrivesaker, klistermerker og en lapp der det stod på hebraisk, arabisk og engelsk: We pray for peace.<br />
<br />
På det første rommet vi ble geleidet inn på, satt det en gutt i senga med gipset arm og bein + litt sår rundt her og der. Han var 3,5 år. Jeg visste at han hadde mistet foreldrene sine og storebror, og når han ikke er så langt unna alderen til min egen datter, kjente jeg straks at tårene presset på. Jeg måtte bare summe meg litt for å gå orntlig inn og være tilstede. Ei i gruppa vår hadde med fløyta si. Da hun begynte å spille på den, lyste han opp. Han var på sykehuset sammen med bestefaren sin.<br />
<br />
Det var også ei annen dame der, som stelte for ham. Og jeg spurte hvem hun var. Hun viste seg å være en venninne av moren til gutten. Hun bodde i Ramalla, og hadde ofte hatt kontakt med moren på facebook. Hun sa at de var ikke en fattig familie. Moren var en energisk og artig dame med stort pågangsmot. Hun jobbet med handicappede i Gaza, og pleide stadig å prøve å finne måter å sponse flere rullestoler og annet utstyr på. Da de to hadde snakket sammen på slutten av Ramadan, hadde hun sagt litt for gøy: Hvis jeg dør, vil du ta deg av barna mine? Men venninnen i Ramallah hadde svart: Ikke snakk sånn! Noen dager senere ble hele familien drept. Men den lille gutten var savnet i to dager. To dager senere var det fra Shifa sykehuset i Gaza på TV, og de nevnte guttens navn og at de ikke visste hvor familien var. Venninnen i Ramallah ringte sykehuset med en gang og sa at hun visste hvem gutten var og fikk ham sendt over til Jerusalem.<br />
<br />
Gutten hadde hoppet ut av et vindu når huset ble truffet og landet på naboen sin parabol. De bodde i en flyktningeleir i Gaza, og der står husene så tett at dette faktisk kan skje. Den lille gutten har mareritt hver kveld og husker hver lille detalj av det som skjedde i angrepet. For et traume! I tillegg ble søsteren på 1,5 år funnet i sofaen til naboen. Hun hadde også flydd ut av huset, og hun hadde ikke en skramme! Hun blir passet på av bestemoren i Gaza nå.<br />
<br />
Vi besøkte en del rom... På et annet var det ei mor med en ti år gammel jente som var brent overalt. Og hun hadde også med seg barnebarnet på 4 mnd. Sønnen, babyens far, var død. Sikkert andre familiemedlemmer også, men det spurte jeg ikke om - ville ikke minne tiåringen på det. Vi prøvde heller å høre hva hun liker å gjøre, hva hun liker best på skolen osv. Hun ville gjerne høre Titanic sangen da hun fikk ønske seg en sang med fløyten... Nesten litt komisk at hun valgte sangen fra et synkende skip, men hun fikk det hun ville.<br />
<br />
En annen gutt på ti år bare lå i sengen sin... onkelen var i godt humør, ikke vet jeg hvordan det er mulig - om han bare ikke klarte å forholde seg til smerten eller om han holdt seg sterk for nevøen på sykehus... De er fra en familie som mistet ca. 20 familimedlemmer på en gang. I tillegg ble mange skadd, og blant annet broren til 10 åringen døde på et annet sykehus i Jerusalem i forrige uke. Han var 8 år. Onkelen filmet hele fløyte seansen og tok bilder og synes dette var helt topp.<br />
<br />
Det var så mange historier og møter med folk. Det var fint å komme, alle satte pris på besøket. Og det var nydelig å se hvordan flere ble rørt av fløytemusikken. De sa at den musikken som hadde fantes i hjertene deres var forsvunnet. Flere fikk ikke nok, de ønsket ikke at fløytemusikken skulle stoppe.<br />
<br />
Det er jo utrolig lite vi kan gjøre når det kommer til stykket, men akkurat i dag var det dette vi kunne bidra med. Skulle ønske vi kan gjøre mer, men vi er så begrenset. Vi planlegger et besøk til snart. De andre mødrene var der forrige uke også, og da var det mange flere barn der - men de hadde reist tilbake til Gaza nå. Så hvis vi drøyer, blir det nok bare færre og færre å besøke, men det er jo egentlig veldig fint at de er friske nok til å reise hjem til Gaza og være sammen med familie der (de som fortsatt har det) og at sårene kan gro der i fred og ro. Det er mye som skjer på sykehuset i Jerusalem, masse folk inn og ut og mange på hvert rom. Så det er sikkert godt for dem å få reise hjem. <br />
<br />
Tragediene til disse barna og til de som var med på sykehuset, er helt ufattelig, og de representerer jo bare et lite vindu inn i så mange flere tragedier vi har på Gaza.<br />
<br />
Jeg klemte barna mine ekstra godt i kveld, før de sovnet. Takknemlig for at vi har hverandre.</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-9018764777739016712014-08-17T12:13:00.001-07:002014-08-17T12:13:19.899-07:00Hvorfor trives jeg her?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Å komme tilbake hit har vært ganske heftig egentlig... så mange kontraster, på så mange måter. Jeg ser ting med helt andre øyne enn før jeg dro. Jeg har også snakket med andre som har vært i utlandet og studert for eksempel, og som sier igjen og igjen at det ville vært lettere å takle ting her hvis de ikke hadde visst hvordan det er ´utenfor´. Hvis man ikke vet om annet, er det jo dette som er normalt...<br />
<br />
Jeg har synes at det har vært mye mer plagsomt å se søppel, sand og plastikk enn før. Og jeg reagerer mye mer på at så og si alle venner og folk jeg snakker med har store problemer (i norsk målestokk) i forhold til å registrere barn som er født, særlig de som er født med en forelder med Jerusalem ID og en palestinsk forelder. Jeg kjenner flere sånne par som får barn i år, og som har så mye jobb med å få registrert barnet. Ei venninne var en hel dag i Ministry of Interior (MOI) allerede da barnet var 4 dager gammelt! Og MOI her er ikke akkurat et hyggelig sted. Ei Nederlandsk venninne får ikke registrert barnet sitt her (mannen har Jerusalem ID), så hun får ikke reist til Nederland i sommer og vist fram jenta til foreldrene sine. Nå er jenta 5 mnd! Nå har hun hyret advokat, og fått en ny avtale på MOI i slutten av oktober... Ei tredje venninne har måttet flytte til en leilighet uten vann (fordi den ligger i et område mannen også har lov til å bo i, men de har ikke råd til enda en leilighet med god standard)... for å sikre seg at hun får dekket sykehuset når hun føder, til tross for at hun jobber og betaler skatt til Israel - og det har hun gjort i flere år. Mange ´saker´... Listen er lang, men her nevnte jeg bare en konkret utfordring...<br />
<br />
Det har jo vært sånn hele tiden, men i kontrast til Norge ser jeg disse sakene så tydelig nå. Det er ikke normalt at alle venner og alle jeg snakker med har store byråkratiske problemer å hanskes med. Men folk er tapre, de lever livet, skaper et miljø der de trives og har det godt... arrangerer grillfester og treffes på cafeer for å skravle og le.<br />
<br />
Mine byråkratiske problemer er i lys av dette svært små. Og det er i seg selv en veldig beroligende faktor at vi kan jo reise til Norge når som helst. Nå har jo til og med Nicola oppholdstillatelse. Vi er superheldige, og at vi slipper å stresse med fremtiden på den måten tar en tung bør av oss.<br />
<br />
Det er en annen ting som slo meg, nemlig at jeg tror at jeg gjennom årene her hadde blitt ganske flink til å se det positive der jeg var - og å overse/bli vant til en del av de ikke så behagelige tingene. 9 mnd i Norge har gjort sitt til at jeg har en annen standard, og det er det som gjør at jeg føler meg litt forstyrret.<br />
<br />
Jeg er utrolig takknemlig for månedene i Norge. Samtidig ser jeg også tydelig hvordan jeg ble revet med i materialismen. Jeg shoppet så mye som jeg hadde råd til. Her shopper jeg ikke. Det er selvsagt også fordi 1) ting er dårlig kvalitet for det meste, 2) de har en annen stil her enn det jeg digger og 3) jeg vet at jeg skal pakke tingene og dra til Norge igjen i januar, og da trenger jeg ikke å skaffe meg flere ting.<br />
<br />
Men: her er jeg altså greit fornøyd med plastikkstoler og store, tomme hvite vegger. Ingen plakater med livsvisdom eller ordtak, ingen lykter med lys rundt omkring, ingen fancy tepper... og alle gafler, kniver og skjeer er forskjellige og av dårlig kvalitet (dette er en møblert leilighet, og det var her da vi kom. Alle våre ting er pakket ned i leiligheten vi trodde skulle bli ferdig til vi flyttet ned igjen...). Vi har kun tre badehåndklær som vi deler på, pluss noen mindre håndklær. Men det plager meg ikke. Kjenner at det er ganske digg å være ute av supermaterialistiske Norge en liten stund. Her lever jeg som en konge fordi jeg faktisk har et ok sted (om ikke så fint som det vi hadde før), vi har bil og vi kan kjøpe alt vi vil av mat og ting vi skulle ønske oss (selv om vi ikke gjør det pga. det jeg nevnte ovenfor). Det er så interessant å merke hvordan det kan være bra at så mange ting utenfor tar oppmerksomheten og tankevirksomheten. Så slipper jeg å bruke alle de tankene og bekymringene innover på meg selv og bli misfornøyd med min egen situasjon.<br />
<br />
I morra skal vi besøke sykehus i Jerusalem - skadde barn fra Gaza. Jeg er litt redd for hva som vil møte meg og hvordan jeg vil reagere. Men det er nettop i møte med denne virkeligheten at det ikke blir så viktig hvor mye jeg har betalt for T-skjorta og buksa jeg har på. Eller om jeg har litt ettervekst på håret... Ingen bryr seg om det i møte med barn som har mistet familiemedlemmer og kroppsdeler. Og kanskje er det nettop derfor at jeg kan trives her midt i alt det vanvittige... Kontrasten til Norge er også at jeg ikke får tid til å bekymre meg over egne materialistiske ting her, fordi mine grunnleggende behov er dekket og det er nok. Og det er en ganske deilig følelse. I tillegg blir jeg så mye mer avhengig av Gud her. Ting er så uforutsigbare, nøden er så stor og jeg er så liten. Det spriter opp bønnelivet mange hakk, og det trives jeg med.<br />
<br />
Jeg vet ikke om jeg klarer helt å gjøre meg forstått, skriver dette bare sånn ut ifra levra... verken gjennomtenkt eller gjennomlest. Men det var bare et forsøk på å skrible ned noe av det som beveger seg i hodet mitt. </div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-10851654997216219662014-08-05T12:03:00.000-07:002014-08-05T22:22:18.487-07:00I dag... <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Vi har ikke pakket ut barneCD-ene våre enda, så i dag lette jeg på Youtube for å finne musikk til Ellinor. Jeg søkte på Bjarte Leithaug og fyrte løs på første sang som kom opp. Den passet SÅ bra i den situasjonen vi er i syntes jeg:<a href="https://www.youtube.com/watch?v=iRUtUh2ipCI&list=PLaO9CzS6j7poZ2AyULs_TqOSyTu3_L3pR"> Fly, lille Engel, Fly</a><br />
<br />
I morges hadde jeg sendt Veronica avgårde med Nicola og lagt meg til å sove igjen. Litt før klokka 8 våknet jeg av et stort smell med påfølgende sirener. Jeg sovnet igjen med en gang, men da jeg våknet skjønte jeg fort via sms og sosiale medier at en rakett hadde truffet Beit Sahour sentrum, ca. halvannen kilometer fra meg. Heldigvis var ingen skadet eller drept, den traff midt i sentrum. Beit Sahour er et av de aller mest kristne områdene på Vestbredden med sine 80 % kristne. Raketten traff ganske midt imellom fødselskirken og hyrdemarkene, 100 meter fra min ynglingscafe. Jeg kjenner mange i det området, og var bare glad for at det gikk så bra som det gikk denne gangen.<br />
<br />
Jeg må si at jeg ikke var imponert over at denne (og mange flere) ble sendt rett før våpenhvilen skulle begynne. Hva tenker de med? Befolkningen i Gaza er avhengige av våpenhvilen for å få gå ut og kjøpe mat! Det er kjempevarmt og uten elektrisitet har de ikke kjøleskap. Maten blir dårlig kjempefort, og de trenger å få handlet jevnlig. Hvorfor risikere at det ikke blir våpenhvile allikevel?<br />
<br />
I går var Karin og jeg på cafe ved det Hebraisk universitetet i Jerusalem. Jeg hadde problemer med å få betalt parkeringen med mynter, og en veldig hyggelig israeler kom bort for å hjelpe meg. Han bar et kjempestort gevær på ryggen, men var ellers i sivil. Det endte med at han betalte for meg med visakortet sitt og jeg gav småpengene mine til ham. Så surrealistisk liksom... Folk overalt er så fine og hyggelige - og menneskelige. Da vi kom hjem fra cafeen fortalte nyhetene om at en soldat i sivil hadde blitt drept ved universitetet der (jeg tror ikke det var den samme, for jeg så ham på samme cafe som meg). I krysset nedenfor hadde en bulldoser rygget inn i en buss. Bussen var nesten tom. Palestinerne sier at den 25 år gamle palestinske sjåføren var blitt kastet steiner på av bosettere og at han ble distrahert og redd og satte bulldoseren i revers ved en feiltakelse. Da han kjørte i bussen, ble han skutt med noen titalls skudd og hendelsen ble rapportert som et terrorforsøk. Sånn er det med det meste her, sakene har alltid flere forklaringer og som regel får vi aldri vite hva som egentlig skjedde. Vi kjørte også i det krysset en times tid før denne hendelsen.<br />
<br />
Jeg må innrømme at det er litt tungt med alt dette som skjer hele tiden, og jeg er trist men samtidig har jeg roen i forhold til å være her. Det som skremmer meg mye mer enn krigen i Gaza og situasjonen mellom israelere og palestinere sånn som den er nå, er den islamistiske bevegelsen ISIS som sprer seg utover Midtøsten. Folk her snakker mye om dem også, i frykt for at de kommer hit og at de ikke skal komme seg unna. Jeg er jo utrolig heldig som har norsk pass og vet at vi kan reise på kort varsel.<br />
<br />
Det er meningsfullt å være her og treffe gamle og nye venner, og å være i dette sammen. Flere fra Gaza eller med nære slektninger i Gaza forteller at hvis de kristne forlater husene sine for å søke tilflukt et annet sted, har noen opplevd at andre som har fått husene sine ødelagt, bare flyttet inn og søkt tilflukt i de kristne sine hus. En ting er jo at de trenger det nå, men hva med etter krigen? Frykten er at de ikke flytter ut igjen, og det er en lov om at man ikke har lov til å kaste ut dem som ikke har noe sted å bo. Så da står de kristne der uten hjem. Flere har sagt at de er ganske sikre på at det kristne nærværet på Gaza snart kommer til å være over. De sier at de de snakker med bare lengter etter første og beste mulighet til å emmigrere. De er også bekymret fordi ødeleggelsene er så enorme, og så mange er døde. Men hva med etter krigen? Da går verdens søkelys videre på andre konflikter og hva sitter de igjen med da? Bare store tap og enda mer elendighet.<br />
<br />
Som vanlig går hverdagslivet ganske som før. Etter middagen i dag dro vi i en lekepark i Beit Jala, og koste oss med kaffe og grønt gress (kanskje det eneste stedet jeg vet om på Vestbredden som man faktisk kan gå barbeint) + sandkasse, lekeapparater og god stemning.<br />
<br />
En annen liten raritet: Her om dagen skulle vi kjøpe en DVD for kvelden. Her får man ikke tak i originale filmer, så DVD butikkene selger kun piratkopier - for 5 shekel (7,5 kr). De hadde ikke den filmen jeg spurte etter, så jeg spurte hva han kunne anbefale meg og jeg gikk for den. Det viste seg å være en amerikansk kjempekristen film: Heaven is for real. Det handler om en liten gutt som nesten døde, og så fikk han en erfaring om at han ble tatt opp til himmelen. Det er en sann historie. Jeg synes det var litt morsomt at vi fikk DEN anbefalt, det ville ALDRI skjedd i Norge. Den hadde et veldig sterkt himmel-budskap. Og faktisk var det ganske fint å se det akkurat nå selv om det ikke akkurat er en høybudsjettfilm. Jeg tenkte at jeg håper at alle som har blitt drept nå i Irak og i Gaza har hatt sånne erfaringer idet de døde, for det var virkelig en fin opplevelse denne gutten hadde. Også tenkte jeg selvsagt på de to barna som familien vår mistet i fjor. Vi gleder oss til å treffes igjen!<br />
<br />
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-90630921522035828872014-08-01T11:24:00.000-07:002014-08-01T11:24:42.843-07:00Rare dager... <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
En liten oppdatering om situasjonen her... som alle vet, er den veldig spent. Selv jeg som ikke oppsøker verken sammenstøt eller for mye nyheter, kan ikke unngå å merke det. Da Tor Arne og jeg var i Øst Jerusalem her om dagen for å ordne en forsikring, møtte vi unge gutter som på vei til forsikringsselskapet kastet en (liten) stein mot oss. På vei ut av Øst Jerusalem igjen, møtte vi en annen ung gutt (ca. 12 år kanskje) som stilte seg foran oss med en pisk som han veivet rundt og rundt på en veldig truende måte. Vennen hans stoppet ham, og jeg begynte å snakke til ham på arabisk, men det var ikke noe hyggelig. Jeg hadde med barna også...<br />
<br />
Vi hører den ene grusomme historien etter den andre. Hele familier er drept, små barn og ondskapen gjør vondt langt inn i magen. I dag fikk vi nyheten via facebook om at en messiansk jødisk soldat er blant de falne, og det rører meg også dypt. Han er en av mine trosfeller.<br />
<br />
Da ID begynte, hadde vi 3-4 dager uten sammenstøt i Betlehem, men i går og i dag har vi hatt skyting igjen. Og for et par dager siden fikk barna mine sitt første møte med tåregass. Det var heldigvis ikke så sterkt og vi var i bilen, så vi lukket vinduene og skrudde av lufteanlegget og kjørte ut av det så fort vi kunne mens jeg sa til Veronica: Oi, her luktet det vondt. Bare vent litt så er det over. Her hjemme lukker vi vinduene når de skyter tåregass, for å være sikre på at det ikke skal komme inn her (på sin første natt her, visste ikke Nicola om dette, og fikk bokstavelig talt svi for det...)<br />
<br />
I dag besøkte vi ei venninne fra Gaza. Hun sier at i Gaza har de verken strøm eller vann. Det betyr også at kjøleskap ikke fungerer. Det betyr at man bør handle ofte og lite, men med så mye kriging har de ikke mulighet til å gå ut og handle ofte nok. Søstera hennes fikk huset sitt delvis ødelagt da et hus i nabolaget ble bombet. Så hennes egne vinduer ble sprengt osv... så hun er nå hjemme hos foreldrene med hele familien sin. Jeg lurer på hvordan de gjør det med toalett og kloakk uten vann... Alle i Gaza bor bor jo oppå hverandre i utgangspunktet om de ikke skal bo enda mer oppå hverandre.<br />
<br />
Kidnappingsfaren er stor. Palestinerne forteller at de er redde for å ta med barna sine til Øst Jerusalem i frykt for at bosetterne skal komme og kidnappe. Ifølge ryktene har de prøvd å kidnappe flere barn/unge i Øst Jerusalem den siste tiden, og vi vet alle hva som skjedde med den stakkaren de klarte å ta for noen uker tilbake... Jeg ønsker ikke engang å se for meg synet av den brente kroppen hans i skogen. Folk sier at de aldri har opplevd spenningene så store. Nå er konflikten gått til et nytt nivå.<br />
<br />
Samtidig er det en gledesuke. Våre gode venner Liv Hanne fra Norge og Raed herifra møttes i Bridgebuilders for 5 år siden og skal gifte seg i morra. I tillegg til festen i morra har vi hatt to fester denne uka: Barberingsfesten til Raed og Hennafesten til Liv Hanne. Det har kommet rundt 30 gjester fra Norge, og det er veldig moro. Jeg koser meg også med å treffe gamle venner og å ha Karin Riska på besøk. Hun er her i anledning bryllupet.<br />
<br />
Det virker litt sprøtt når det trivielle dagliglivet går så hånd i hånd med det veldig abnormale. Ellinor er generelt sett en veldig glad baby, og ler og smiler - lykkelig uvitende om alle spenningene som finnes i denne verden. For Veronica er det en ganske tøff overgang å være så mye inne. Hun kjeder seg rett og slett, og har flere ganger skreket: ´Jeg vil ikke være inne!!!´. Da tenker jeg at jeg er SÅ takknemlig for de månedene vi hadde i Norge. Hun har fått utfolde seg og utvikle seg så positivt. Det er desto kjipere for henne nå, for nå vet hun hva hun går glipp av. Men vi får bare prøve å gjøre så godt vi kan. Vi har allerede vært en gang i dyrehagen og et par ganger i parker. Også blir det sikkert bedre når hun blir flinkere til å snakke arabisk. Nå snakker hun så og si bare norsk... Og på mandag begynner hun i barnehagen. Ok, nok for nå - chiao!</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-89458842955307369432014-07-26T12:40:00.003-07:002014-07-26T12:40:48.544-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Så er vi altså tilbake... Det var jo litt om og men om vi kunne reise i alt dette trøbbelet. Da Liv Hanne og jeg var gjennom håndbaggasjekontrollen (mamma var med som ledsager), fikk vi telefon fra Karin som ventet på oss i København om at flyet derifra var kansellert. Vi tenkte at vi reiser dit og venter der med henne, men da vi kom til gate hadde de tatt baggasjen vår ut av flyet og vi måtte hente den og så gå til SAS skranken oppe. Der fikk vi heldigvis hotell på flyplassen og vi ble booket over til et Turkish fly som skulle gå dagen etterpå. Jeg må jo nevne at Liv Hanne hadde en trillekoffert med brudekjolen sin i. Ganske spesielt å skulle gifte seg under de forholdene!<br />
<br />
Dagen etterpå kom vi på Gardermoen igjen og fikk vite at flyet var kansellert. Fra da av var det ingen hotell eller noe som helst for oss, og jeg orket ikke tanken på å reise tilbake til Råde med barna og et LASS med baggasje (vi snakker to store kofferter, en liten koffert, ei vogn, et bilsete, en bleiebag, ei håndveske, en matpose og en lekesekk). Men til sist gikk vi litt tilfeldig innom SAS skranken igjen og der synes de kanskje synd på meg der jeg stod med Ellinor... så de booket oss om til ELAL som allerede var overfylt fra Zurich så vi kunne reise samme ettermiddag. Og det gjorde vi.<br />
<br />
Jeg må innrømme at jeg kikket ut av flyvinduet da vi nærmet oss Tel Aviv og luret på om jeg kom til å se noen raketter som ble skutt ned (heller de enn raketter som kom mot flyet). Jeg ble litt redd, men tvang meg selv til å ikke tenke på det. Alt gikk kjempefint da vi ankom Ben Gurion. Den Israelske ambassaden i Oslo har ikke klart å endre visumet mitt på sikt, men de har vært veldig behjelpelige og la inn informasjonen om at vi kommer i systemet på flyplassen i Tel Aviv sånn at det skulle gå lettere. Jeg fikke ikke et eneste spørsmål, alt gikk som en drøm i passkontrollen.<br />
<br />
Da vi ankom Betlehem, så vi allerede arbeiderne som var på vei til Jerusalem på jobb i 4 tiden. En feier ryddet unna steiner fra kveldens steinkasting. Fint at vi ikke kom noen timer før, kan du si. Vi gikk rett i sengs, og Nicola bare sa at hvis jeg hører noen smell, må jeg si ifra, for da må vi stenge vindubeskytterne og lukke dem hvis det er tåregass. Ok. Velkommen tilbake, tenkte jeg...<br />
<br />
Leiligheten var så som så... kanskje greit at vi kom et døgn senere enn planlagt, for Nicola og Raed (som ventet på Liv Hanne) hadde vasket og styrt noe veldig den dagen vi skulle vært der (Raed hadde tatt seg fri fra jobben for å være sammen med sin kjære, og Nicola hadde bursdag. Fin gjeng!). Det var fortsatt mye igjen å vaske da jeg og jentene kom, og mye utstyr som måtte skaffes. Så det har egentlig vært ganske stress til nå.<br />
<br />
I går var planen å være inne hele dagen siden det var siste fredag i Ramadan og ´Night of Power´, den natta Muhammed fikk åpenbaringen ifølge tradisjonen. Så vi regnet med ekstra mye uro og sammenstøt. Til slutt var Veronica stakkars helt gal av å være inne og prøvde å komme seg ut døra mens hun skrek: ´Jeg vil ikke være inne!!!´. Vi har bodd på gården i Råde så lenge nå at hun er vant til å løpe ut nesten helt som hun selv vil. Her er det ikke akkurat sånn. Vi har heller ingen balkong hun kan leke på. Sammenstøtene ble ikke så heftige som som fryktet, men en ung gutt ble drept - i en flyktningeleir her. Ganske forferdelig å tenke på. Denne krigen er så utrolig trist. Jeg prøver å skjerme meg litt og ikke lese alt som finnes av nyheter, for jeg blir så veldig berørt av det. Jeg føler et behov for å fokusere på mitt hverdagsliv og hva jeg skal gjøre for å prøve å bygge noe positivt rundt meg. Jeg blir nesten lammet når jeg iblant setter meg orntlig inn i hva som skjer for tiden i Gaza.<br />
<br />
Akkurat nå ser vi på nyhetene - Arabisk alJazeera hvordan en kirke i Gaza tar inn massevis av flyktninger og gir dem mat. Dette er veldig fint, og at arabisk media fokuserer så mye på at kirken prøver å hjelpe og støtte, er kjempefint - ikke minst for de kristne i Gaza også etter krigen.<br />
<br />
Ok, det var alt for nå. Skal prøve å få med litt flere bilder en annen gang...<br />
<br />
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-12556073542858459562014-07-26T12:15:00.000-07:002014-07-26T12:15:13.163-07:00Ett år siden sist blogg - hva skjedde?<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg regner egentlig ikke med at det er så mange som fortsatt leser bloggen min, ser at det er et helt år siden jeg har oppdatert! Uff! Har planer om å oppdatere mye oftere i høst. I fjor var et utrolig slitsomt år. Da jeg sluttet å skrive blogg var jeg ganske utslitt og hadde lite overskudd. Graviditeten var veldig tung for meg, jeg var mye dårlig - særlig de fem første månedene. Så var det visumsaken min som var en tung greie å svelge og ikke minst behandlingen jeg fikk på flyplassen da jeg kom inn i juni. Blandet med sorgen over jenta som søstera mi mistet rett over termin. Og i september mistet broren min Tor Arne også sin ufødte gutt på 20 ukers graivditet. Da var jeg den som var her og representerte både jobben hans og famiien hans. Og siden jeg selv var gravid, var det nok ekstra tøft. Jeg klarte ikke blogge - visste ikke hva jeg skulle si. Og jeg hadde ikke overskudd, kreftene gikk hver dag til å gjøre det som måtte gjøres. Og så prøvde jeg å få til en hvil før jeg hentet Veronica i barnehagen og dro hjem. 2.november reiste jeg og Veronica til Norge og tok ferie der før foreldrepermisjonen startet i desember. Nicola kom 13.desember, og det var utrolig deilig. Jeg var litt engstelig for at fødsel skulle skje før han kom... men det gikk kjempefint! Ellinor Joy ble ikke født før 28. desember, og jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse!<br />
<br />
Så fra november til nå (24.juli) har vi altså bodd hjemme hos foreldrene mine på gården deres i Råde. Det var utrolig snillt av dem å ta imot oss. Jeg kjenner at jeg virkelig trengte den pausen fra Midtøsten og nå er jeg kjempeklar til å ta fatt på høsten her. Vi fikk full familiegjenforening, og Nicola gikk på norskkurs i vår på fulltid. På et tidspunkt bestemte vi at vi bør benytte muligheten når vi først har familiegjenforening at han skal få statsborgerskap. Vi er altfor sårbare som familie når vi bor i en så ustabil region som Midtøsten, og jeg kan bli nektet visum eller innreise til landet. Hvis det skulle skje igjen og han må søke familiegjenforening på nytt, må han først gjøre klar papirene. Så er det lang behandlingstid i UDI (nå på 9 mnd). Når saken er til behandling, kan han ikke besøke landet. Så vi fant ut at det vil føles mye mer stabilt for oss at han har norsk statsborgerskap. Da trenger heller ikke jeg å jobbe fullt for å være sikker på at jeg har inntektskravet for å få ham til Norge hvis det skulle trengs. Så vi blir her til over jul og så reiser vi tilbake til Norge igjen. Dette året teller da som første år av tre år som han trenger for å få permanent oppholdstillatelse. Og når han har det, kan vi søke om statsborgerskap. Planen er å være tilbake her sommeren 2017. Og i mellomtiden er jeg så heldig at jeg får jobbe for Frikirken i Norge - med ansvar for prosjekter, blant annet i Midtøsten. </div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-3548296298437025562013-07-26T01:19:00.003-07:002013-07-26T01:19:25.029-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Bildene fra sommernorge fortsestter å bli lastet ned i store mengder på facebook... Jeg har mer enn nok av sol og tørke! I forrige uke tok jeg en tur til Ramallah på besøk til CTPA teamet - det som før var OPCY. Siden jeg ikke kan kjøre gjennom Jerusalem nå, ble det en to timers tur gjennom Vestbredden. Veien går på en måte rundt Jerusalem på tre kanter, og den heter Wadi Nar. Jeg hadde godt selskap med meg på turen, ei som har bodd her i 35 år, men aldri hadde kjørt denne eksotiske veien... så vi måtte stoppe og ha knipsepauser. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIq1PVZmNoNc5DCbm6ZYpuF2QkMFxKc7d4aAJ9dSdCHVYY_tDjlPcrQZJ8k4iGuwKoy9MC4kPHJ1HW2CfOIMdVH75T242ae2cFnhjSHeTcJ7pSNGrwTPSe4XgN9A6X5EC3mGtYEwBLtl8K/s1600/2013-07-17+08.30.43.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiIq1PVZmNoNc5DCbm6ZYpuF2QkMFxKc7d4aAJ9dSdCHVYY_tDjlPcrQZJ8k4iGuwKoy9MC4kPHJ1HW2CfOIMdVH75T242ae2cFnhjSHeTcJ7pSNGrwTPSe4XgN9A6X5EC3mGtYEwBLtl8K/s320/2013-07-17+08.30.43.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
Endelig kom vi fra. CTPA har fått nytt kontor siden jeg sist var sammen med dem. Nå deler de kontor med PBS sitt prosjekt i Ramallah. Veldig trivelige, fargerike lokaler. På bildet under skriver vi månedsrapport.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSQ1qVjk9Dm7CQrrz1Iq4-KPpgEyDEP-dGYT-DcFyz4xSK2czjV2dQOTdVMcZgF3MHeFnSpqe_LL_6C2U_ER-DewVQEWssiI-XmmNouZDB71H2D_QDfRebKmGBhdr7Q6lY7RPsTVbSRTv5/s1600/2013-07-17+10.15.36.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSQ1qVjk9Dm7CQrrz1Iq4-KPpgEyDEP-dGYT-DcFyz4xSK2czjV2dQOTdVMcZgF3MHeFnSpqe_LL_6C2U_ER-DewVQEWssiI-XmmNouZDB71H2D_QDfRebKmGBhdr7Q6lY7RPsTVbSRTv5/s320/2013-07-17+10.15.36.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
CTPA - Ramzi og Raed - har nå i Ramadan fått muligheten til å være på live barneTV hver dag, 6 dager i uka. Dette er en unik mulighet for CTPA og bibelselskapet til å ha en åpen dør inn i TV kanalen (Palestine TV). Etter Ramadan skal teamet få sende en TV serie som de allerede har produsert, med støtte fra Norge (Frikirken og Digni). Vi ble med i studio og fikk se at de gjorde seg klare til direktesending.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEH8ewOipW5fCpWEN3YDbe-ggdNpTJ6b0TOiYZi5yG_g_Ogsz0yY398-syJugstwqDf3raPdrW6jW97qVTlV9PzycKSZi3VUSMChP0WkMuAjEtvlDUG7Wm8ia3FMnl4uO5qYYZK_d0kE3P/s1600/2013-07-17+12.26.16.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgEH8ewOipW5fCpWEN3YDbe-ggdNpTJ6b0TOiYZi5yG_g_Ogsz0yY398-syJugstwqDf3raPdrW6jW97qVTlV9PzycKSZi3VUSMChP0WkMuAjEtvlDUG7Wm8ia3FMnl4uO5qYYZK_d0kE3P/s320/2013-07-17+12.26.16.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-70908932454408654272013-07-04T05:33:00.001-07:002013-07-04T05:33:25.428-07:00Bare noen hverdagsglimt...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En dag kom jeg inn på kontoret til Nicola og assistenten hans var ute en tur. Jeg kikket bort på dataen hans og fikk se et kjent syn: Gudbrandsdalen!!! Han hadde sett Nicola sine bilder og synes dette var SÅ eksotisk... så han satte det som skjermbilde. Sånn er det å bo i en ørken og aldri reise noe sted. Dette er en gutt fra en flyktningeleir, og de har ikke ressurser til å reise så mye og ta egne bilder. Og ja, jeg synes selv at friskt sommerregn, grønt og frisk luft er utrolig eksotisk nå som jeg er her på sommerstid. Her er det varmt, støvete og ekstremt tørt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMK5-Oc-gPG4NuFoMNooBE4Pc8AoGu7JIVDSchrRC43UKuBkpX-C4DDSoT-CGU95dNBiREHg8LeQHaejC4IuIj8Xv7MVIRMlb-aX3w3iFRgynOieY58MKushcX4C_OOWUd6bUQYnk_NBb9/s1600/IMG_1347.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgMK5-Oc-gPG4NuFoMNooBE4Pc8AoGu7JIVDSchrRC43UKuBkpX-C4DDSoT-CGU95dNBiREHg8LeQHaejC4IuIj8Xv7MVIRMlb-aX3w3iFRgynOieY58MKushcX4C_OOWUd6bUQYnk_NBb9/s320/IMG_1347.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Bryllupssesongen er i gang! I forrige uke giftet en av Nick´s beste venner seg. Her inviterer man hundrevis av gjester når man gifter seg, og vi er bedt i bryllup nesten hver uke hele sommeren. Til de nære blir man også bedt i ´før-bryllups-fester´. I kveld har vi også en ´dagen før-fest´, og i morgen er det bryllup. Men i morgen går jeg alene, for det er et konservativt bryllup der menn og kvinner er adskilt. Jeg går da med venninner, men Nick kjenner ikke andre menn som skal, så da kan han være hjemme og passe sovende barn. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTqfAsFotqOcujg2xvcqLmIWeACwebxLFQYoLyy3Svjn5voTPSPwiLxP2BTHbtcoyUvL2s7dWjBiwY187Tr1VRXsAqGatRAWNY3XY6xiIdzJ3c2oDS8ADBrPS-Jw4p0ClAS3ed-vHt59uz/s1600/IMG_0019.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiTqfAsFotqOcujg2xvcqLmIWeACwebxLFQYoLyy3Svjn5voTPSPwiLxP2BTHbtcoyUvL2s7dWjBiwY187Tr1VRXsAqGatRAWNY3XY6xiIdzJ3c2oDS8ADBrPS-Jw4p0ClAS3ed-vHt59uz/s320/IMG_0019.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi har fått en koselig kveldsrutine... vi leser for Veronica mens hun drikker melk. Som regel er det jeg som leser bibelhistorier på norsk. Jeg prøver energisk å lære henne norsk, men akkurat nå snakker hun aller mest arabisk. Hun forstår norsk veldig godt, da, og jeg er sikker på at hun kommer til å snakke det også. Før snakket hun kun norsk og ikke arabisk. Interessant hvordan språket utvikler seg!!! Folk tenker gjerne at de må snakke engelsk med henne fordi jeg er utenlandsk, men det er jo det hun forstår dårligst av de tre språkene... så jeg må gjerne minne folk på å legge om til arabisk. Da forstår hun mye bedre. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcFUpFvLXJeoa33F5RAdpIZ6dWtA7D9LZ0jfQeEqwkA4J8QVGhzX24ZTPQXGIxCRIkFKWMxq8h0WFZSHB7D5IsrZcknkXSU40dYEQyXxQz4gDcJwFY0ZTL7ncMMmD6s_wx8ENerMlDwExs/s1600/IMG_0018.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcFUpFvLXJeoa33F5RAdpIZ6dWtA7D9LZ0jfQeEqwkA4J8QVGhzX24ZTPQXGIxCRIkFKWMxq8h0WFZSHB7D5IsrZcknkXSU40dYEQyXxQz4gDcJwFY0ZTL7ncMMmD6s_wx8ENerMlDwExs/s320/IMG_0018.jpg" width="320" /></a></div>
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-71266733058600584992013-06-21T00:20:00.000-07:002013-06-21T00:20:11.751-07:00Tilbake til Bir Zeit<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg har ei veldig god venninne i London som heter Robin. Hun kommer hit med ujevne mellomrom og besøker det Palestinske Bibelselskapet og oss som jobber der. For tre år siden besøkte jeg også henne i London.<br />
<br />
De er her akkurat nå med et team fra den amerikanske kirken i London, og i går var de i Bir Zeit og hadde opplegg for kvinnene der. At jeg er her når de kom, er en av tingene jeg er kjempeglad for. Så i går kjørte jeg bilen gjennom Vestbredden (vanligvis kjører jeg gjennom Jerusalem, det er mye raskere) og helt til Bir Zeit. Det var virkelig en frihetsfølelse å kjøre ut av Betlehem - om jeg så ikke krysset inn til Jerusalem.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbNvGEW-xdzAo4orQPKrxio6Zt1K4ZBxWjSB1EQu1XkDjrsTCoy371YPQwUjLBR1ljypXaJeFtDRz8ITtd7jKXzGgcNyEAqmQDkSATVCK1UBnCHGDDe9Ny6hyFSJXw7_BzE12WUxzTC9Sj/s1600/IMG_0014.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbNvGEW-xdzAo4orQPKrxio6Zt1K4ZBxWjSB1EQu1XkDjrsTCoy371YPQwUjLBR1ljypXaJeFtDRz8ITtd7jKXzGgcNyEAqmQDkSATVCK1UBnCHGDDe9Ny6hyFSJXw7_BzE12WUxzTC9Sj/s320/IMG_0014.jpg" width="320" /></a><br />
<br />
Teamet presenterte seg selv. Det gikk mest på hvor mange barn hver og en har og hvor gamle de er, eller hva de jobber med. Størst applaus fikk Mary på bildet over, for hun har fem barn - fire sønner og ei datter. `Hun er akkurat som araberne´, kommenterte damene i Bir Zeit. He he...<br />
<br />
Kvinner verden over er ofte opptatt av mat, og trenger flere ideer til oppskrifter. Teamet fra London hadde med seg ei kinesisk jente som demonstrerte hvordan man lager en kinesisk nuddelrett med ingefær, kylling og gode smaker. De lokale damene noterte oppskriften med stor entusiasme. Mens dette skjedde, var jeg oppe og hjalp til med å lage småkaker, så jeg har ingen bilder av demonstrasjonen :-)<br />
<br />
Etterpå demonstrerte damene fra Bir Zeit hvordan man lager en lokal tradisjonell rett: Msahhan. Da var det utlendingene som noterte flittig. Da alt var ferdig, spiste vi sammen.<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM9ghZ6u-5UvDoU6eZ_WRFktReXwr29MKAJFpYoJHkRDFlw6e3Wc1fyJG1NoKpIO6FUlYWs0TA3uLf-AUJbW-y1bJRqLo5SX7bBWnVI74VN4DDYviC9R7IrIU9WE0RC2My2a_4r_i_MdP5/s1600/IMG_0015.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjM9ghZ6u-5UvDoU6eZ_WRFktReXwr29MKAJFpYoJHkRDFlw6e3Wc1fyJG1NoKpIO6FUlYWs0TA3uLf-AUJbW-y1bJRqLo5SX7bBWnVI74VN4DDYviC9R7IrIU9WE0RC2My2a_4r_i_MdP5/s320/IMG_0015.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Teamet hadde også tatt med kakedekorasjons - ting fra USA og England, hvilket var veldig populært. En ting jeg likte var også at de viste hvordan man kan farge sukker med konditorfarge og bruke det til å dekorere kaker, sånn at de lokale senere kan gjøre det selv - at de ikke MÅ bruke ting som er importert fra USA. De viste også hvordan man kan lage farge ved å bare putte konditorfarge oppi glassur som man kjøper på boks. Jeg lærte iallefall noe nyttig!</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-6tVNF8o53QjZ4F71AjqmxhHRDLq580XWGx0GfjPCrLmwC0tkqk64urHtVh9ytGG_jIrN_xlYP_12tpYeA_djRvYd-P8wm9gHVLTq3DM18_SnWDNqknygJdXJm1Q_6M0QqfzQgfnwS6rk/s1600/IMG_0016.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi-6tVNF8o53QjZ4F71AjqmxhHRDLq580XWGx0GfjPCrLmwC0tkqk64urHtVh9ytGG_jIrN_xlYP_12tpYeA_djRvYd-P8wm9gHVLTq3DM18_SnWDNqknygJdXJm1Q_6M0QqfzQgfnwS6rk/s320/IMG_0016.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Noen av de fine kakene:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAPcbpXThNYrnKDQ0n13BJsHTZ13-jHiwcpfgS3eo9LWBHZmIQ4ys94wXUl6STo1C65qYpxuxxcBh0hVtJpHAv3M6ouI1ng188veQlB44I54U202MV7h7lQ506sWejtSMxWoYv6QFUFDwA/s1600/IMG_0017.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAPcbpXThNYrnKDQ0n13BJsHTZ13-jHiwcpfgS3eo9LWBHZmIQ4ys94wXUl6STo1C65qYpxuxxcBh0hVtJpHAv3M6ouI1ng188veQlB44I54U202MV7h7lQ506sWejtSMxWoYv6QFUFDwA/s320/IMG_0017.jpg" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det var en kjempefin dag i Bir Zeit. Jeg har faktisk ikke vært der på halvannen måned, og jeg har savnet det! Det ble et slags ´hadet´ til damene for min del. Det blir for langt for meg å reise hver uke nå som jeg ikke kan reise gjennom Jerusalem (over halvannen time hver vei!), men jeg satser på å komme en gang iblant. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
De var jo søte også, de har bedt for meg og fulgt med på visumprosessen. De ønsket å trøste så godt de kunne og prøvde å overbevise meg om at jeg trenger jo ikke Jerusalem... Vi har jo så mye bra på Vestbredden, for eksempel ruiner i Taybeh, badebasseng i en annen landsby (som begge er halvannen time unna meg) og mange fine shopping sentre i Ramallah. De har jo helt rett i det, det er mange fine steder jeg fortsatt kan reise til. Jeg må bare oppdage dem! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-19710296635416232912013-06-19T03:20:00.001-07:002013-06-19T03:26:13.556-07:00Judea og Samaria only.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg har noen tøffe uker bak meg, en salig blanding av kaos. Samtidig er det en god øvelse i å fokusere på det som er bra, det som fungerer og i å være takknemlig for alle tingene som er fine og gode i livet, for de er mange flere enn de som er stressende og vanskelige. Tøffe tider er også en god øvelse i å prøve å stole på at Gud har kontroll på alt, selv når jeg ikke ser meningen i ting.<br />
<br />
En av de virkelig supre tingene, er at jeg er gravid igjen. Hurra! Jeg er ca. 13 - 14 uker på vei nå, og er langt friskere enn i mitt første svangerskap. Da var jeg jo så kjempedårlig. Jeg har spydd en del (beklager hvis det blir litt for mye informasjon), vært trøtt, slapp og kvalm, men på et helt normalt nivå tror jeg... Jeg har ikke hatt daglig kollaps, sånn som sist gang.<br />
<br />
I mai hadde vi en tur til Efesos i Tyrkia, og det var kjempeinspirerende og flott.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoKfCz3qG18Qj6PeqhvlJxA-6IMlL6DyE13U-Fq5GizxdJANSCkUJjBzUyndtsiBEHLz2-FJm1Sva7HI_MpFa0htP3xCu_-gTZxrXEqHAEnwPcSFuxYdYKDXb1fcCyDdpmmNcVnLXGBImX/s1600/IMG_1129.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoKfCz3qG18Qj6PeqhvlJxA-6IMlL6DyE13U-Fq5GizxdJANSCkUJjBzUyndtsiBEHLz2-FJm1Sva7HI_MpFa0htP3xCu_-gTZxrXEqHAEnwPcSFuxYdYKDXb1fcCyDdpmmNcVnLXGBImX/s320/IMG_1129.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Flotte, blide tyrkiske damer som sitter ute med håndarbeidet sitt:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrufcXYCmnJNpspNlF7uKRlyakyzQ3F1DzeBqVx1cC0knpK0cqtZg6azW-j0joRaGRrpnezLJz9Vvc5IYM-4sO_MPmTepVNp_kNIyoGSFBkiDXRsSCHDgwp4ebZvOFimPNNRAMfSMLO2-7/s1600/IMG_1043.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhrufcXYCmnJNpspNlF7uKRlyakyzQ3F1DzeBqVx1cC0knpK0cqtZg6azW-j0joRaGRrpnezLJz9Vvc5IYM-4sO_MPmTepVNp_kNIyoGSFBkiDXRsSCHDgwp4ebZvOFimPNNRAMfSMLO2-7/s320/IMG_1043.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På vei til Tyrkia fikk jeg blødninger, som varte i mange timer, og i en dag visste jeg ikke om jeg var gravid lenger eller ikke (vi hadde allikevel kjempefine dager og en super sightseeing i ruinene av gamle Efesos). Jeg dro på et sykehus og fikk konstatert at barnet lever fint, men at jeg hadde en rift på livmoren. Jeg fikk en kraftig progesteronsprøyte og en klekkelig regning og beskjed om å slappe helt av , ikke bære ting og helst ikke går for mye. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Søstera mi var høygravid i Norge. Terminen hennes var mens vi var i Tyrkia, og Jenny og jeg snakket stadig om at nå kan det komme melding når som helst at barnet er født osv. Vi var så spente på det hele, også på å vite navnet på den lille jenta som vi ventet på. På vei til flyplassen i Tyrkia tikket det inn melding fra min søster om at barnet er dødt i magen og at hun skal føde. Dette var et enormt sjokk og en stor, akutt sorg for meg. Jeg klarte ikke å la være å gråte, og fikk mange rare blikk der jeg gråt på flyplassen, på bussen og her og der på vei hjem. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Heldigivs gikk passkontrollen lett, vi ble møtt av ei hyggelig dame som smilte og stemplet. Nicola reiste om Jordan, så Jenny og Tor Arne hjalp meg masse med Veronica og baggasje. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi kom tilbake fra Tyrkia 15. mai. 16. mai ble min søsters datter, Rebekka Olivia født. Dette var og er en kjempestor sorg for min søster og familien og alle oss andre. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi var ikke helt i godform til å feire 17.mai, men vi valgte allikevel å gjøre det. Saken er at midt i stor sorg, er jeg så utrolig glad for at Norge er et fritt og demokratisk land å bo i. Og selv om vi sørger over noen ting, er det samtidig mange ting å være takknemlig for. Derfor var det på en rar måte fint å feire 17.mai midt i sorgen. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLXvmab7WVqOjGvkIAAlwb7nJMAWTua3rSvLcS94QCYwPYM39bjNHnns7tRX42g_uQvZZ66IllyxVGvadJ5jK40X9USOAY94g69YqnUb59uWbA_4PfTuuyonvFjdyD1RN5pCbla6QujcZc/s1600/IMG_1210.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLXvmab7WVqOjGvkIAAlwb7nJMAWTua3rSvLcS94QCYwPYM39bjNHnns7tRX42g_uQvZZ66IllyxVGvadJ5jK40X9USOAY94g69YqnUb59uWbA_4PfTuuyonvFjdyD1RN5pCbla6QujcZc/s320/IMG_1210.jpg" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBF0Kvo7HZgkHEla0MisIRUA_YiWP55rPBQpLhbLiVFBMAaAvrrQNKeseetYhN8Iy3ST_U9Kq2ff9M8gZgsZi_rvFwOr5JTdL-lp3wQtkfjDSwEEmEK8B-F0G7nIHw-NSxZlFM-_lv6104/s1600/IMG_1204.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBF0Kvo7HZgkHEla0MisIRUA_YiWP55rPBQpLhbLiVFBMAaAvrrQNKeseetYhN8Iy3ST_U9Kq2ff9M8gZgsZi_rvFwOr5JTdL-lp3wQtkfjDSwEEmEK8B-F0G7nIHw-NSxZlFM-_lv6104/s320/IMG_1204.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg booket billett til Norge for å delta i begravelsen til Rebekka Olivia. Jeg måtte la Veronica være igjen her nede - for å ha mer overskudd selv til søster og hennes familie + at jeg jo ikke kunne bære, og skulle ta det med ro. Å fly alene med Veronica nå er veldig krevende. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg40kol7lv-8TY_6opNnHbVysJEdo_Lw35hWzwGW0_iPg_lmTJLYwe6dSjNV1RomEhFsUAYRyL97vnhSW-ExCkoN92vRWThwD6PDFXBbxGMy_I5G2GpJOEBYXdqOfy8-q6OSFCMlabi5qrm/s1600/IMG_1256.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg40kol7lv-8TY_6opNnHbVysJEdo_Lw35hWzwGW0_iPg_lmTJLYwe6dSjNV1RomEhFsUAYRyL97vnhSW-ExCkoN92vRWThwD6PDFXBbxGMy_I5G2GpJOEBYXdqOfy8-q6OSFCMlabi5qrm/s320/IMG_1256.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Å begrave en baby er bare noe man ikke ønsker å oppleve. Dette var veldig vondt, men tross alt ble begravelsesdagen veldig verdig og fin. Morten Holmquist talte og sa at Rebekka Olivia levde et helt liv, det ble bare så veldig kort. Bradley, faren til Rebekka Olivia, hadde skrevet to vakre dikt til sin datter, som han framførte ved kisten i kirken. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
27.mai kom jeg tilbake til Midtøsten. Jeg kom til Ben Gurion flyplass ca. klokka 03 på morgenen - trøtt og kvalm. Dama i luka så på meg og spurte: Skal du til Falastin (Palestina)? Jeg svarte: ´Ja´. Dette er jo et tricky spørsmål. De vet at jeg er gift med Palestiner. Hvis jeg sier ´nei´, vet de at jeg lyver. Hvis jeg sier ´ja´ har jeg trøbbel fordi jeg sier ´ja´. På spørsmål om jeg snakker arabisk, måtte jeg også svare ja. Jeg fikk bare de to spørsmålene før jeg ble sendt rett til Ministry of Interior på flyplassen. De var ikke i lyttehumør, men ville sende meg rett ut av landet. jeg måtte trygle om å få komme inn og hente Veronica i det minste. Men da sa de bare: ´But you already left your daughter´. Etter et par timer sa de at jeg får to ukers visum (hvilket der og da føltes som en gave), og hvis jeg ikke klarer å ordne annet visum innen 11. juni, må jeg ut av landet og får ikke komme tilbake i hele 2013 (!). </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg var kjempesliten, kvalm og naturligvis ekstremt stresset... Reservebatteriene ble koblet inn og jeg kom meg hjem til Beit Jala etterhvert. Dette var jo også et stort sjokk for Nicola. Jeg sov i noen timer før jeg hadde et halvårsmøte på representasjonskontoret med norske organisasjoner her. Det var en super timing. På møtet tok vi en runde på hva som skjer nå, og hva som er utfordringene. Jeg delte hva som hadde skjedd (med litt mye følelser kanskje, jeg var veldig i sjokk over det hele fortsatt), og lederen på rep.kontoret tok med en gang tak i saken og sendte den videre til ambassaden i Tel Aviv. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Derifra var det intense dager (for å si det mildt) med å finne ut hva vi skulle gjøre, samle papirer av alle mulige slag, skrive dokumenter osv. Da alle papirerene var ferdige, var det bare å begynne å ta saken gjennom det palestinske systemet. Jeg reiste til Ramallah fra kontor til kontor, ringte dagen lang for å purre, møtte opp på kontorer for å purre og få dem til å forte seg og var kjempestresset og sliten hele tiden. At jeg sov dårlig om natten hjalp selvsagt heller ikke. Byråkratiet her er helt utrolig... og bygningene er ikke lette å finne. Ofte var det sånn: Nei, beklager, det gjør vi bare før klokka 12. Kom tilbake i morgen. Til og med i banken var det sånn: Nei, slike regninger kan du ikke betale på dette tidspunktet. Jeg følte meg skikkelig maktesløs, men måtte bare pushe på. Heldigvis hadde jeg masse støtte i venner og Frikirkefolk i Norge + fra folk her + fra ambassaden/rep.kontoret. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi har også tatt opp lån til kjøp av leilighet og skulle betale et stort avdrag i akkurat den perioden. Vi gjorde det, uvitende om vi faktisk kommer til å bo i den leiligheten eller hva som skjer. For kontrakten var allerede signert. Samtidig prøvde jeg å rydde i gamle klær og skap og sånn - i tilfelle jeg måtte reise ut av landet på kort varsel og Nick ender opp med å pakke ned alt selv. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det var nesten en ulevelig tanke at kanskje jeg må reise og være borte fra Nick helt fram til neste år... og hvem vet hva som skjer da? Jeg ville ikke automatisk fått noe visum da heller... Og jeg tenkte på hvor forferdelig det måtte være for Veronica å være borte fra faren sin. Hun er jo veldig knyttet til ham! Plutselig ble det kjemperomantisk og fint å bare dra på shopping sammen, sitte i bilen sammen og kjøre hit eller dit... å være sammen ble plutselig luksus. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuVKceRaFsCGWfjeBEfV4xwd2iEz1kh3CxHJx9XBZn1d6754pX6HShcbl_erqrESEh2Vgaat32iMer4FVs3Tl7joK25fFy1L3h39OBwVpikZfQ1BNFTi6BlhyphenhyphenabsY6CTcOXOd-hR5W2Uz5/s1600/IMG_1324.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjuVKceRaFsCGWfjeBEfV4xwd2iEz1kh3CxHJx9XBZn1d6754pX6HShcbl_erqrESEh2Vgaat32iMer4FVs3Tl7joK25fFy1L3h39OBwVpikZfQ1BNFTi6BlhyphenhyphenabsY6CTcOXOd-hR5W2Uz5/s320/IMG_1324.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi prøvde å gjøre koselig ting sammen, som å gå tur i gata der vi bor, gå på cafe eller ut og spise pizza... Men jeg hadde mest lyst til å sette meg ned og synes synd på meg selv, men det fant jeg ikke tid til. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi fikk også til et møte hos legen - endelig. Lille baby har foreløpig virkelig blitt nedprioritert, jeg får ta igjen det senere... Det ser ut som at alt går bra med barnet, men det var noen greier fra de blødningene, så jeg fikk progesteron tabletter som jeg nå tar i to uker. Nesten tragikomisk... ta hormonpiller så jeg kan få litt mer drama i livet... Men jeg er takknemlig for at alt ser bra ut med barnet! Det var så koselig å se hodet, kroppen, armer og bein... Her nede har vi jo ultralyd hele veien og på alle legebesøk. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Søndag 9.juni gikk endelig papirene over til israelerne, og da var det bare å vente. Onsdag 12. ringte ambassaden meg og sa at hun har fått svar: De har ordnet visum, men med stempel som sier ´Judea and Samaria only´. Hun har lobbet på at de ikke skulle sette det stempelet siden jeg jobber for norsk organisasjon med statsstøttede prosjekter, men visummyndigheten sier at siden jeg er gift med Palestiner, får jeg dette stempelet. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det betyr at jeg ikke lovlig kan reise inn i Jerusalem/Israel. Dette betyr at jeg ikke har tilgang til jobben min i Jerusalem slik ting er organisert nå. Det betyr også at jeg ikke kan kjøre bil i Israel. Det er usikkert om jeg kan reise fra Ben Gurion flyplass eller om jeg må reise fra Jordan. Vi jobber med å anke saken og se om dette stempelet kan tas bort, men det vil ta tid. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
For første gang har de fleste kristne fått tillatelse til å reise til Israel hele sommeren, fram til 15. august. Så på dette tidspunktet kan Nick og Veronica reise til Israel, men ikke jeg. Helt absurd!!! Jeg var sammen med PBS på et seminar i Betlehem her om dagen, og alle lo av meg som har blitt Vestbredden-dama... (ting er jo snudd helt opp ned, vanligvis er jeg helt fri og de er avhengige av sine permits) og kun jeg, ei fra Gaza og en som har sittet i fengsel har nå ikke tillatelse til å reise til Israel. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Akkurat nå føler jeg meg ganske bundet på hender og føtter, men samtidig er jeg veldig glad for at vi er sammen som familie og at jeg ikke trengte å hasteflytte til Norge. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Torsdag i forrige uke kjørte Tor Arne meg til Bet El for å hente passet og visumet. Med stempelet var det usikkert om jeg kan kjøre israelskregistrert bil, så plutselig følte jeg meg helt hjelpesløs. Vi slet skikkelig for å finne fram, og jeg var sjeleglad for at Tor Arne var med. Vi var inne i Bet El bosetting og han spurte seg fram på hebraisk, og folk pekte i alle retninger så vi endte opp med å kjøre hit og dit og overalt. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisiQaGDl2aNRFWWP2pECgFXs-MLMNSex8nMZY3Ej3MScaokCroMvzr2nCjtkMymLetbbb9dV1Dn2TE5sPTZZZcWFCd8w-OHE_4qeDbixovwKex_O7U7Zd9oV8CriQxsjMtjJ6n8P_gv4fr/s1600/IMG_1341.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisiQaGDl2aNRFWWP2pECgFXs-MLMNSex8nMZY3Ej3MScaokCroMvzr2nCjtkMymLetbbb9dV1Dn2TE5sPTZZZcWFCd8w-OHE_4qeDbixovwKex_O7U7Zd9oV8CriQxsjMtjJ6n8P_gv4fr/s320/IMG_1341.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Vi satte bilen i revers og snudde stadig vekk. Uten Tor Arne tror jeg at jeg hadde kollapset eller bare stilt meg i en grøftekant og spydd. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDrnZ9-EquPzRkXagoZ1xGa2UYPSA7eTtYkGpHk-3JQ-5_DEmTGfKUkenrZhu9pjZW8p63WPNV1hGMOtmo0OU-XxaSPw9K3Z5Tw-dvsVIo4da2mkeLxcJ2xPyXqIg4WOeixVAq8Ki9BUm3/s1600/IMG_1343.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDrnZ9-EquPzRkXagoZ1xGa2UYPSA7eTtYkGpHk-3JQ-5_DEmTGfKUkenrZhu9pjZW8p63WPNV1hGMOtmo0OU-XxaSPw9K3Z5Tw-dvsVIo4da2mkeLxcJ2xPyXqIg4WOeixVAq8Ki9BUm3/s320/IMG_1343.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Til slutt fant vi endelig kontoret vi lette etter... Det var ikke i bosettingen, men et stykke utenfor. Etter å ha ventet i nærmere halvannen time, fikk vi endelig vite at han vi skulle treffe ikke var der allikevel, og at han ikke kom til å komme den dagen (!). De visste ikke hvor passet mitt var. De klarte etterhvert å finne ut at det var sendt tilbake til palestinerne, men de visste ikke hvor. Så da måtte vi bare inn i bilen igjen og kjøre for å lete etter passet. Jeg begynte å ringe rundt til alle jeg hadde vært i kontakt med i prosessen. De svarer jo sjelden på telefoner, men det 5. nummeret jeg prøvde, fikk jeg svar på, og der VAR faktisk passet. Så vi reiste ned dit og hentet det. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGhroKvl0jylYwx1rFXh0t_h0GkrNcjV9ssTySqCS5-ViOF0MQedVVvKMbPqZLTZ9uGRJCiEMsPbI4P09fAcjqf_vmRh2UXUgKTqcdnpucV3Wpg31tM9K3lfY_OQZoE0Z37w5xFaj0ahIB/s1600/IMG_1342.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhGhroKvl0jylYwx1rFXh0t_h0GkrNcjV9ssTySqCS5-ViOF0MQedVVvKMbPqZLTZ9uGRJCiEMsPbI4P09fAcjqf_vmRh2UXUgKTqcdnpucV3Wpg31tM9K3lfY_OQZoE0Z37w5xFaj0ahIB/s320/IMG_1342.jpg" width="239" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så sånn er altså situasjonen... Jeg vet ikke om jeg skal belage meg på at det er varig eller at det bare er nå, men så blir det en endring. Så ting føles ganske så ustabile i livet mitt for tiden. Jeg prøver allikevel å fokusere på at jeg er så takknemlig for at vi er sammen som familie, Veronica er frisk, lille baby ser ut til å ha det greit, vi har tid til å gjøre ferdig leiligheten vi har kjøpt, og jeg har mange gode venner. Jeg har vært en fri fugl i 34 år, og det er selvsagt rart å plutselig ikke kunne bevege meg rundt - til og med til Jerusalem, der jeg har bodd i ganske mange år etterhvert, jeg kjenner byen ganske så godt og det er jo virkelig ´hjemme´ for meg. Jeg får erfare at verden ikke er så logisk og grei som jeg vil at den skal være, og jeg vet ikke helt hva jeg kommer til å ´lære´av denne erfaringen... men det er sikkert noe viktig det også. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Nå kan jeg ta ting litt roligere, planlegge sommeren og dyrke vennskap i Betlehem. Det er i det minste utrolig deilig å vite at jeg kommer til å være her til neste uke og uka etter det også, at jeg slipper å tenke at jeg ikke kan legge noen planer i frykt for at jeg plutselig er på reisefot igjen. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Så: Hvis noen vil treffe meg, vet dere hvor dere finner meg: I Judea and Samaria, mest sannsynlig i Betlehem/Beit Jala. Bare å komme på besøk!</div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-83341349422245386702013-04-18T02:21:00.001-07:002013-04-18T02:21:13.513-07:00Nye påskeforberdelser<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Norske lesere lurer vel på om vi har begynt å forberede påsken 2014. Det er ikke tilfelle. Som vanlig er ting i Midtøsten helt annerledes enn i Norge, og vestlig påske er ikke samtidig som østlig påske. Noen ganger faller den sammen, men i år er det stort mellomrom mellom den. Ortodoks påske er ikke før i begynnelsen av mai!<br />
<br />
Kun Jerusalem og Betlehem feirer påske delt. Resten av landet har bare bestemt at de feirer påske med de ortodokse. Det er jo fint å ha høytid samtidig som naboen... Så i Bir Zeit har de faktisk ikke feiret påske enda, selv om de fleste av ´våre´damer er katolikker.<br />
<br />
Så forrige onsdag var tema Påske og undertittel: Gjør noe koselig med familien i påsken, ikke bare fokuser på alle slektninger og besøkende. Dette er et kjempegodt poeng! Det er lett å bruke all energi på alle andre enn de nærmeste. I denne kulturen er det nok enda mer sånn enn i Norge også, siden de tenker kollektivt. Og til både jul og påske må hele storfamilien besøke HVERANDRE. Dvs. at alle reiser til alle. Om det så kun er for en halv time (så man rekker mange besøk på en kveld), så må man ha vært innom alle og ønsket god påske.<br />
<br />
Tema med damene var at vi som familie er ansvarlige for å lære barna våre hvorfor vi feirer påske. Så ble de oppmuntret til å dekke et fint bord, samle familien og så fikk de tips til enkle ting de kunne gjøre for å sørge for det lille ekstra - inkludert å brette servietter, lage cornflakeskaker dyppet is sjokolade, arrangere en ´egghunt´ i huset eller hagen, farge egg sammen (det gjør de allerede, for de besøkende går alltid fra hjemmet med et farget egg i hånden) og quiz om påske.<br />
<br />
Jeg tok bilder, og de ligger her:<br />
<a href="http://pbs-web.com/wp/bz-women-get-ready-for-easter/">PBS sin nyhetsside</a><br />
<br />
I forrige uke var tema for bibelstudiet Kvinnen med Brønnen. Terri dramatiserte det hele veldig realistisk, og damene forstår også mange av dynamikkene i historien fordi kulturen her fortsatt har mange av de samme trekkene. Jeg vil si at kvinnen ved brønnen virkelig bergtok oss, og vi hadde en kjempefin samtale etterpå om hvor radikal Jesus egentlig var. Og at Han tenker helt annerledes enn vi mennesker gjør. Han ser til folks hjerter. </div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-3228678028596112132013-03-26T04:11:00.000-07:002013-03-26T04:19:35.374-07:00Palmesøndag parade<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEJ-0Nhx5Ma9yn9xmIvGhrXLFXUeisVY3KyM47e5SLC1r2XCnbnjAHU92CxIRRMEk0OFxG-s47K9SK5xmxUhUT2BJfgbmiNkdB8aYZr4SI9NTUi50e38ROaNISLl_3RKSGrE_iJmEqKqn_/s1600/IMG_0448.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEJ-0Nhx5Ma9yn9xmIvGhrXLFXUeisVY3KyM47e5SLC1r2XCnbnjAHU92CxIRRMEk0OFxG-s47K9SK5xmxUhUT2BJfgbmiNkdB8aYZr4SI9NTUi50e38ROaNISLl_3RKSGrE_iJmEqKqn_/s320/IMG_0448.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Palmesøndag er den beste dagen i året i Jerusalem. Det går en parade fra den katolske kirken bak Oljeberget og ned til gamlebyen, den samme veien som er beskrevet i bibelen. Paraden samler årlig opp til 30 000 mennesker! De synger, danser, jubler og vifter med palmegrener. Et ´must´ å være med på hvis man har muligheten. Vi var en gjeng nordmenn som var der sammen i år, og vi var enige om at dette er det nærmeste man kommer 17.mai, men at dette er bedre :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg blir rørt hver gang av å se folk fra så mange forskjellige land komme og lovsynge og feire med sine forskjellige kulturelle uttrykk. Det er et privilegium hver eneste gang jeg får være med. Tenk at Jesus red inn og ble hyllet som en konge, selv om han visste med seg selv at de samme menneskene kom til å rope ´korsfest korsfest´ noen dager senere. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2Uz2SQhIlOD8WJcMHlZQmmC7TxaIOOAtKO9gSgL3dkSotXIJnwDREE9B-mAxdiZ_ZYq7qcnxPA5Yj7EX2GMTDGD0VeFfR9WyYTGePpNQ8QObRxmQGJuVSl9bjKhH0ad9fHu8IgYEFIPkM/s1600/IMG_0453.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2Uz2SQhIlOD8WJcMHlZQmmC7TxaIOOAtKO9gSgL3dkSotXIJnwDREE9B-mAxdiZ_ZYq7qcnxPA5Yj7EX2GMTDGD0VeFfR9WyYTGePpNQ8QObRxmQGJuVSl9bjKhH0ad9fHu8IgYEFIPkM/s320/IMG_0453.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Jeg tok dessverre ikke så mange bilder i år, men på <a href="https://www.google.com/search?q=palm+sunday+Jerusalem&hl=no&client=safari&rls=en&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ei=UoFRUaKfJ8z04QTo9IDoBQ&ved=0CDsQsAQ&biw=1440&bih=838">denne</a> linken ligger det ute masse bilder.<br />
<br />
I Matteus 21:4-10 står det:<br />
<br />
Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion:<br />
Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.<br />
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:<br />
<i>Hosianna, Davids sønn! </i><br />
<i>Velsignet er han som kommer i Herrens navn!</i><br />
<i>Hosianna i det høyeste. </i><br />
<br />
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-87550098576219120552013-03-26T03:22:00.003-07:002013-03-26T03:22:45.531-07:00Fredsinnsats... Vi og Obama på hvert vårt nivå.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Frikirken har siden januar 2013 to Dignistøttede prosjekter gjennom det Palestinske Bibelselskapet, dvs. med midler via Norad. Det ene er CTPA - Conflict Transformation Palestinian Areas (tittelen ble laget tidlig i fjor, da de jobbet med søknader osv - før Norge begynte å bruke termen Palestina...) og PPP - Peace Pre Project. Det første er et nytt prosjekt, men det ble startet etter at OPCY (som mange kjenner) ble avsluttet i 2012. Nå skal altså fokus være Conflict Transformation, og de skal jobbe blant annet ved å lære opp lærere på Vestbredden. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXRCXMFlIXXrexxIyRW3rH9Io7S6ShzIfNqGaQDIcCvxFg7B0akz-8yGKU7o4-65ZcbNWJwgkynjSd1swkARol7PnusD385Sf_tEf-ciWhMq7QuHXVdvzrlte1KDvBUcjn1vbKA3aWrIjC/s1600/IMG_0003.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXRCXMFlIXXrexxIyRW3rH9Io7S6ShzIfNqGaQDIcCvxFg7B0akz-8yGKU7o4-65ZcbNWJwgkynjSd1swkARol7PnusD385Sf_tEf-ciWhMq7QuHXVdvzrlte1KDvBUcjn1vbKA3aWrIjC/s320/IMG_0003.jpg" width="320" /></a></div>
<br />
<div>
PPP jobber med å sette fred på agendaen i skolene i Øst Jerusalem. Først og fremst er Øst Jerusalem veldig eksponert for konfikten, fordi de fysisk sett har mulighet til å blande seg med israelerne. Av samme grunn er det mange spenninger i Jerusalem, særlig mellom øst og vest (arabisk og jødisk). Det er mange organisasjoner som ønsker å drive med fred og forsoning, men de fleste har mistet piffen og trenger å få blåst liv i gløden igjen. Det er en tøff oppgave å jobbe i dette feltet i dette landet. Det sies at den nye bybanen er det mest vellykkede forsoningsprosjektet i Jerusalem, fordi toget frakter israelere og palestinere i samme tog. Dermed har de iallefall mulighet til å se hverandre! Ellers har de jo separate busser til og med! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så det PPP skal gjøre er å prøve å koordinere skoler og organisasjoner som ønsker å promotere fred, og støtte og oppmuntre dem til å gjennomføre tiltak i sine steder. Det kan være å arrangere noe for den internasjonale familiedagen, menneskerettighetsdagen, kvinnedagen osv... Dette handler egentlig ikke i denne omgang å få israelere og palestinere til å sitte å snakke sammen, men mer å jobbe med holdninger til andre som tenker annerledes enn oss, og fokusere på fred generelt sett - også innen familien, for barn osv... og så blir evnt. møtet med israelerne noe som kan være et skritt lenger fram i tid. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I tillegg skal prosjektet utdanne det Palestinske Bibelselskapet innen konflikten, og da står det å bli eksponert for jødenes historie og kultur på tapetet. Vi planlegger å ta med staben på det israelske museum, Masada og i 2014 også til Holocaust museumet. Det å prøve å ´se´den på den andre siden av konfikten, og prøve å forstå hvor den kommer fra, er ekstremt viktig for å unngå dehumanisering og generalisering. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
I forrige uke hadde CTPA og PPP 4 dagers intens workshop. Selv om ikke alle på teamene er kristne, var det en psykolog som ledet oss dypt inn i historier i bibelen for å studere konflikter fra mange forskjellige perspektiver, og vi dro mange nyttige prinsipper ut av dette - for eksempel når det gjelder mellommannens rolle og utfordringer, viktigheten av å ta en risiko, å prøve å finne løsninger så begge føler at de vinner på en måte, hva man kan gjøre når man ikke klarer å finne en løsning, oppklare misforståelser, spille med åpne kort, tenke kreativt osv. Dette var veldig nyttig for begge prosjektene! Bildet over er fra denne workshopen, på kontoret til CTPA i Ram </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Samtidig var Obama her. Det var blandede følelser her i forkant. Israelerne har hatt lite tillit til Obama siden han ble valgt, og Palestinerne hadde ekstremt høy tillit til ham da han først ble valgt, men så er de skuffet fordi de ikke har sett store endringer i sin situasjon. ´They are all the same´, sier de. Obama hadde ingen enkel oppgave i å vinne tilliten til både israelerne og palestinerne samtidig OG folk ønsker å se at han løser en konflikt som ikke har blitt løst på alle disse årene til tross for så mye innsats. Uansett hva han hadde sagt, ville han nok fått kritikk (men det er han sikkert vant til, han er jo USA´s president!) - det er umulig å tilfredsstille alle, særlig når det er en bitter konflikt inne i bildet... men jeg synes at talen han hadde i Jerusalem var god. Ikke det at jeg var enig i absolutt alt, men det er tydelig for meg at han prøver å vinne israelernes tillit, samtidig som han utfordrer dem. <a href="http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/21/barack-obama-speech-jerusalem-text">Les Obama´s tale</a>. Det virker på meg som at palestinerne var skuffet. De hørte hvordan Obama identifiserte seg med Israel osv, men i etterkant har de sett noen resultater, antageligvis fra mer private samtaler. Da snakker vi at Israel har kommet med en undskyldning til Tyrkia for Flotilla skandalen + flere ting. Dette setter paletinerne pris på, og jeg hører også at israelerne har fått en gnist i håpet om fred. Så jeg sier: Godt jobba, Obama!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://972mag.com/an-open-letter-to-barack-obama-you-are-welcome-in-bethlehem/67896/">Les et åpent brev til presidenten fra en som er fra Betlehem</a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<a href="http://www.haaretz.com/news/obama-visits-israel/just-a-few-routine-security-questions-sir.premium-1.510497">Haaretz: Obama i sikkerhetssjekken... ha ha</a> </div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-23342415284657842902013-03-26T02:29:00.001-07:002013-03-26T02:29:26.176-07:00Amman! <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Jeg hadde planlagt siden i høst å reise til Amman 13.-15. mars, fordi vi er inne i en prosess der vi jobber med strategi. Det hadde seg sånn at teamet fra Bibelskolen i Grimstad kom til Amman om kvelden 12. mars (via Tyrkia), så det var perfect timing! Jeg og mitt reisefølge hadde med ca. halvparten av baggasjen deres herifra, og de var glade for å ha litt mer skift igjen... de hadde jo kun tatt med seg klær for en strandferie på 4 dager i Tyrkia! Gjestehuset på House of Hope (der guttene bodde i Betlehem) hadde til og med vasket klærne til guttene og pakket ned rommet for dem - alle ville hjelpe det de kunne, for å vise at de savnet dem og synes at det de hadde opplevd var forferdelig.<br />
<br />
Bildet under er fra hotellet i Amman.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeiajI3_pYyvx4m2O06t83ZelmBqHOmE72nlkqw5CNkJv-GW3e_6a4CzLT3mccYdPqG05It-O_cuV8FOken-5A_xlCwLAXd2Mf4lpGIdQTcPCp-534uOpZbXBpatNyDwm5M1sdRgfLeWgy/s1600/IMG_0402.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeiajI3_pYyvx4m2O06t83ZelmBqHOmE72nlkqw5CNkJv-GW3e_6a4CzLT3mccYdPqG05It-O_cuV8FOken-5A_xlCwLAXd2Mf4lpGIdQTcPCp-534uOpZbXBpatNyDwm5M1sdRgfLeWgy/s320/IMG_0402.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Les studentenes egen blogg om det som skjedde: <a href="http://midtostenteamet.blogspot.com/2013/03/fra-paradis-til-helvete.html?spref=fb">Fra Paradis til Helvete</a><br />
<br />
I Amman ble de umiddelbart satt igang med arbeid blant syriske flyktninger. Karin Riska, som er ansvarlig for dem fra bibelskolen, fløy også inn til Amman for å hjelpe litt med bearbeiding av situasjonen. Akkurat i dag (tirsdag) møter de resten av Bridgebuilders gjengen, i Jordan. Jeg håper virkelig at det blir en god opplevelse for dem, og en fin avslutning på et kanskje i overkant innholdsrikt opphold... Det er også deres mulighet til å si hadet til noen av sine nye venner, og ikke minst en mulighet til å få nye, positive møter med israelerne. Kanskje undervisningen på denne runden av Bridgebuilders vil være enda mer relevant og enkel å relatere til etter det de har opplevd de siste månedene?<br />
<br />
Tilbake til turen vår i Jordan... Mellom svært nyttige strategimøter rakk vi også å være litt turister.<br />
<br />
På bildet under tok vi en snartur til min svigerinne Ghada som bor i Madaba. Her viser hun oss utsikten fra et kirketårn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikAoix3bmNAB-XuLXAN12sm0w3RFakJ41PaPWaX9_cVbfOpmmajWaRsruSwNJjF251V3S6noRSTvveDkxqq8byu0XnarL3-G65MeuQwCT-erFhC8QBr2fWk70fuA4eDmmzZMtdIOq-vuf8/s1600/IMG_0408.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikAoix3bmNAB-XuLXAN12sm0w3RFakJ41PaPWaX9_cVbfOpmmajWaRsruSwNJjF251V3S6noRSTvveDkxqq8byu0XnarL3-G65MeuQwCT-erFhC8QBr2fWk70fuA4eDmmzZMtdIOq-vuf8/s320/IMG_0408.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Her ser vi på det berømte mosaikkgulvet, som viser det første kjente kartet av Jerusalem. Jeg blir stadig minnet på - og imponert over - hvor ledende Midtøsten har vært akademisk, i kunst, kultur osv... mens vi i Norge enda løp rundt og kastet stein på hverandre... Å farte rundt med Torleif gjør også situasjonen ekstra spesiell siden han kan så mange fakta om alle mulige ting i hele området.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGhqBXOYgWA1bd9yNchzfoebt-L4ffHOsuRMRQzgaU1JEZrYgBempm9loiHKurI0qv5g_zptHnuQZQWszS6cPo2nKJImYPAxrDc3VPo7dPDY38fUgM0n6G8dwsGuk5io4tmbkth2oFjk2r/s1600/IMG_0413.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGhqBXOYgWA1bd9yNchzfoebt-L4ffHOsuRMRQzgaU1JEZrYgBempm9loiHKurI0qv5g_zptHnuQZQWszS6cPo2nKJImYPAxrDc3VPo7dPDY38fUgM0n6G8dwsGuk5io4tmbkth2oFjk2r/s320/IMG_0413.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Midtøsten mat er jo bare fantastisk spør du meg... Obligatoriske ingredienser: Salt, olivenolje og sitron. At man bruker mye salt her, tipper jeg er en naturlig ting siden man mister mye væske i store deler av året pga varmen. Olivenoljen er den sunneste oljen vi har, og sitron (vitamin c) hjelper kroppen å ta opp jernet i maten. Så jeg spiser med god apetitt og god samvittighet :-)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtfKllUdTkuH_kaIpvHwBGr45oWkLkeo8LTZPyWc6TtGKbc0Sdl_dajhHUevWNzrcQemnbCOwGrVSq6fvcPZlUax90MgtoEaSoBI15hyphenhyphenMZQIksKYwTZyTelVwLTxXdA9FVeGk2SkZqa1Az/s1600/IMG_0418.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtfKllUdTkuH_kaIpvHwBGr45oWkLkeo8LTZPyWc6TtGKbc0Sdl_dajhHUevWNzrcQemnbCOwGrVSq6fvcPZlUax90MgtoEaSoBI15hyphenhyphenMZQIksKYwTZyTelVwLTxXdA9FVeGk2SkZqa1Az/s320/IMG_0418.JPG" width="320" /></a></div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-677452158179738572013-03-12T00:46:00.000-07:002013-03-12T00:46:17.120-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Kjære lesere.<br />
Det skjer så masse at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! Tenkte bare å gi et lite pip og noen små hint... Dagene bare flyr avsted! I forrige uke kom teamet fra bibelskolen i Grimstad inn i en tøff visumkrise. For å gjøre en 4 dager lang historie kort: De fikk ikke komme inn i Israel da de kom fra Tyrkia, og ble sendt tilbake. I dag reiser de til Jordan. Karin fra bibelskolen møter dem der og skal hjelpe til med å bearbeide det som har skjedd osv. Jeg reiser til Jordan i morra, og kommer tilbake på fredag.<br />
<br />
Vi savner dem allerede veldig, og det føltes brutalt at de ikke fikk komme og pakke sakene sine og si hadet engang... men nå er rommene pakket ned, og jeg skal ta med noen essensielle saker over til dem i morra.<br />
<br />
Det absurde i livet i Midtøsten er at de store gledene og de store stressmomentene går så hånd i hånd. Det var ikke mye jeg kunne gjøre mens denne krisen stod på, og da hjelper det ikke å avlyse alle planer og sitte og vente... Jeg avlyste et karneval i Ramallah, for å være tilgjengelig på tlf. Min israelske tlf har ikke alltid signal på Vestbredden + at med høy karnevalsmusikk ville jeg kanskje ikke hørt telefonen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkofvjB-P3oQ_73ue06St96O8dGzKNeWGlsUt6PvWGYKG9p2SF936OwPPntVsJD8tAPvbbQzJfAwZkYBNh3fYDx0hnLAJzsBpB5pqGqQHKHnAh7Eo3dGN9fCtKmkUy0V8fSZ4EZ4gE3wul/s1600/522681_10152632657330224_916167446_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkofvjB-P3oQ_73ue06St96O8dGzKNeWGlsUt6PvWGYKG9p2SF936OwPPntVsJD8tAPvbbQzJfAwZkYBNh3fYDx0hnLAJzsBpB5pqGqQHKHnAh7Eo3dGN9fCtKmkUy0V8fSZ4EZ4gE3wul/s320/522681_10152632657330224_916167446_n.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Istedet prøvde jeg å roe ned ved å ta en treningstur, min første treningstur til maraton 21.april i Betlehem. Yeayy! Mye mulig jeg kommer til å gå det meste av maraton, men det er uansett morsomt å være med! Første gang i De Palestinske Områder!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh005ddF1GPrrOOliMPLM7jz7t-kiQwBXna9wEnfoULNpJe8HEV2mOXE3I5jLulGFUYvFaVzfhEEfad5j_nUn3dO7x6sB-Ts8AgU303NsaQWMt6w7Ljs9avScw0l6uMPgbVZgPUwxxnUJDJ/s1600/IMG_0393.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh005ddF1GPrrOOliMPLM7jz7t-kiQwBXna9wEnfoULNpJe8HEV2mOXE3I5jLulGFUYvFaVzfhEEfad5j_nUn3dO7x6sB-Ts8AgU303NsaQWMt6w7Ljs9avScw0l6uMPgbVZgPUwxxnUJDJ/s320/IMG_0393.jpg" width="239" /></a></div>
Lørdag malte vi påskeegg med gode venner, ca. halvparten var norske... Det er et par år siden sist vi gjorde det, men det er jo en kjempekoselig tradisjon! Og etterpå lagde vi en stor omelett som vi delte!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ugKOYQ_OCaImu7oXBf4Kga3qGft2uqxA9lpUefAnahQFI0Tx2ALNayXfeyVU8XoSLq09NwfmhrpilOJwoMfq88N4WEgu2a6IxUEDuoMp4vMVnLVSc57bXMuvEK5HjVFFk4ieZbnrhjb4/s1600/IMG_0363.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9ugKOYQ_OCaImu7oXBf4Kga3qGft2uqxA9lpUefAnahQFI0Tx2ALNayXfeyVU8XoSLq09NwfmhrpilOJwoMfq88N4WEgu2a6IxUEDuoMp4vMVnLVSc57bXMuvEK5HjVFFk4ieZbnrhjb4/s320/IMG_0363.jpg" width="239" /></a></div>
Fredag skulle vi som sagt egentlig på karneval i Ramallah. Dette var til inntekt for SOS barnebyer, som sliter veldig økonomisk. PBS har villet prøve å støtte denne aksjonen så godt de kan, så en del av oss skulle på karnevalet med barna våre. Så Veronia hadde et kjempesøtt kaninkostyme... litt trist at vi ikke dro på karnevalet, da, men det var veldig stas å være utkledd som kanin hjemme også, da...<br />
<br />
Nå må jeg løpe til et møte... Det var visst alt jeg rakk for denne gangen!<br />
<br />
Ingjerd :-)</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-43907586076328922442013-02-11T02:25:00.003-08:002013-02-11T02:25:43.911-08:00Morning Devotions...<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
The Truth<br />
<br />
<ul style="text-align: left;">
<li>You get your identity from what God has done for you. </li>
<li>You get your identity from what God says about you.</li>
<li>Your belief about yourself determines your behavior.</li>
</ul>
<div>
The Lie</div>
<div>
<ul style="text-align: left;">
<li>You get your identity from what YOU have done.</li>
<li>You get your identity from what PEOPLE say about you.</li>
<li>Your behavior tells you what to believe about yourself.</li>
</ul>
</div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-85625862584369447692013-02-11T02:04:00.001-08:002013-02-11T02:07:56.021-08:00Dameonsdag! <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hver onsdag drar jeg til Bir Zeit og er med på kvinneopplegget der. Det går veldig bra, og damene elsker å komme. Dette prosjektet har virkelig vært en kjempesuksess. Det er støttet fra Sverige, og jeg er med fordi jeg liker å gjøre noe der jeg er regelmessig ute blant folk, og at jeg har mulighet til å bygge relasjoner over tid. Så hver onsdag reiser jeg med Terri og Joy, to amerikanske damer - vi kaller oss ´de tre musketerer´, og koser oss med å jobbe sammen. I Bir Zeit jobber vi med et fantastisk team av 2-3 damer til, og de er de lokale ekspertene. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWbD6Wo7mfOrjqx55W0UUJWs3zbsG8jFDmOlmwjdDIg2BBrPcYXbMIT7NNnuju3dclpUIUz19EakW_R4JEC3TbvTR0hongRbFx07zdAvIwG2eNQz0bfjoILSugM5ktRgy2FEC3QhzOxhiP/s1600/IMG_0229.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWbD6Wo7mfOrjqx55W0UUJWs3zbsG8jFDmOlmwjdDIg2BBrPcYXbMIT7NNnuju3dclpUIUz19EakW_R4JEC3TbvTR0hongRbFx07zdAvIwG2eNQz0bfjoILSugM5ktRgy2FEC3QhzOxhiP/s320/IMG_0229.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Fra forrige uke har vi forandret på engelskundervisningen. Noen damer ønsket bibelstudium, men det er ikke tid til både engelsk, bibel + aktivitet. Så nå tar vi historier om kvinner i bibelen - på engelsk - og så kan hele gjengen være med, ikke bare de som er spesielt interessert i engelsk eller bibel. Vi er så heldige å være i kontakt med noen engelsk-professorer i USA. De skreddersyr et opplegg til hver gang for oss, og redigerer det ettersom de får tilbakemeldinger fra oss. Opplegget har passende aktiviteter, konkurranser, tekst osv. i forhold til tema. Dette er en kjempehjelp! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Det pøste ned da vi kom til Bir Zeit i forrige uke, og vi tenkte at dette er en av de dagene da kanskje ingen dukker opp. Men joda - 12 damer dukket opp! Det er kjempebra for en regnværsdag, og det viser hvor viktig onsdagene i Living Stones (som senteret heter) har blitt for dem. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUuqEt7vGf9aN34TXPNKVeIL4rs_mMbtYP-3JBW8fjFcTv4oS86ycUaZIrt0c67gR2E3OivSTJ6Oe9uIu5MXN5uNUzoGCfXGnVAcATgh1jYSEvWovOTOqjIq8aSjt7YzTRGg6pIMd3TlF5/s1600/IMG_0232.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUuqEt7vGf9aN34TXPNKVeIL4rs_mMbtYP-3JBW8fjFcTv4oS86ycUaZIrt0c67gR2E3OivSTJ6Oe9uIu5MXN5uNUzoGCfXGnVAcATgh1jYSEvWovOTOqjIq8aSjt7YzTRGg6pIMd3TlF5/s320/IMG_0232.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
På bildet over er Joy fra venstre, to lokale damer, meg, Terri og helt til høyre: Amy, en av de lokale som jobber med kvinneprosjektet. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Hver gang har vi en aktivitet, og forrige onsdag var det å lage noen sjokolade greier. Det slår alltid an, bare det smaker skikkelig søtt og har masse kalorier. Ha ha... Helsekost har ikke slått an så mye på Vestbredden enda, og Bir Zeit er en veldig tradisjonell landsby (hvilket også betyr mye sukker i kosten - for liten og stor). Når vi lager desserter, skal det i tillegg til å smake søtt også være enkelt for dem å lage selv i etterkant - både at ingredienser er lett tilgjengelige og ikke for dyre. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVzB677vATNSLGoPqP7FMyBR0-DqHOrnXS1GoyMpMHsNFlf1a5lcRMo0RgT5W1dcVeeQoGIANaX868_zzMgWcJadxlSzOEuUnFMJCsNB2LVZsAriSw4qdUxFR8MWE0cAC621rgMripWzRD/s1600/IMG_0238.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVzB677vATNSLGoPqP7FMyBR0-DqHOrnXS1GoyMpMHsNFlf1a5lcRMo0RgT5W1dcVeeQoGIANaX868_zzMgWcJadxlSzOEuUnFMJCsNB2LVZsAriSw4qdUxFR8MWE0cAC621rgMripWzRD/s320/IMG_0238.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Vi legger også inn et besøk privat hjemme hos noen hver onsdag, så det er fulle dager, men veldig givende. Kvinnene gir utrykk for at de liker at vi kommer, og ønsker alltid at vi skal komme tilbake snart. På hjemmebesøk har vi mye mer tid til å snakke skikkelig med hver enkelt, og den muligheten er verdifull. Det er utrolig mange skatter å hente når vi får mulighet til å bli bedre kjent med disse kvinnene. Vi er heldige som får bli en del av livene deres! </div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-83834861122442654972013-02-11T00:58:00.002-08:002013-02-11T00:58:21.058-08:00Sorgbearbeiding<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg17X5KwAHyoZbAWnQ9QyPeJLQRmc2hd48L2iL6MA2BZcjckU-5FxktAKEUHl6_PRcltQ8KcJ7RqyHQpnTB1JjCqmK-WUjq4dkH7_kt1U2TGDXxfbPRezNN17iugdXdf_kt1Qg68A9dvykh/s1600/IMG_0259.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="298" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg17X5KwAHyoZbAWnQ9QyPeJLQRmc2hd48L2iL6MA2BZcjckU-5FxktAKEUHl6_PRcltQ8KcJ7RqyHQpnTB1JjCqmK-WUjq4dkH7_kt1U2TGDXxfbPRezNN17iugdXdf_kt1Qg68A9dvykh/s400/IMG_0259.JPG" width="400" /></a></div>
<br />
I går, søndag, var det ca. ett år siden Nicola sin morfar døde - 96 år gammel. Dette ble markert ved at på den vanlige søndagsgudstjenesten nevnte de navnet hans og etter gudstjenesten stod en del av familien (de som var tilstede) ved døra så folk kondolerte dem på vei ut.<br />
<br />
Jeg synes at dette er noe veldig fint i palestinsk kultur... Når noen dør, markeres det ved 40 dager (en egen messe) og ett år (det pleide å også være en 6 mnd markering med egen messe, men den er på vei ut fordi det blir for mange markeringer). Ettårsmarkeringen er den siste markeringen, og jeg tror det er sunt at disse milepælene etter dødsfallet også markeres offentlig. Når yngre folk dør, går også de nærmeste i svart fram til ettårsmarkeringen. Men siden morfaren var gammel og hadde et godt liv så lenge han levde, var det ikke dyp sorg hos familien, mer at døden hans var en naturlig avslutning på hans lange liv. Så de har ikke vært så strenge på å kle seg i svart i dette tilfellet... men det er allikevel fint å minnes den de er glad i. Kanskje vi i Norge har noe å lære av å bearbeide sorg offentlig?</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-10446477174749900672013-02-11T00:49:00.001-08:002013-02-11T00:49:32.809-08:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDey3Tu96X5U0_f8SX-sgZaJZ7TJtxY6yRtQ_5HdNZV2zcLESM82qh1gpJb9bjwUodn0kQuX58tt0BccBgRJ1IrudKQiOviBvScjgk5hVtY7RxjgEUqTl8pmzIt9R1gEOd4nNPs4fc_H-s/s1600/IMG_0223.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDey3Tu96X5U0_f8SX-sgZaJZ7TJtxY6yRtQ_5HdNZV2zcLESM82qh1gpJb9bjwUodn0kQuX58tt0BccBgRJ1IrudKQiOviBvScjgk5hVtY7RxjgEUqTl8pmzIt9R1gEOd4nNPs4fc_H-s/s320/IMG_0223.jpg" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg har drevet en stund og prøvd å finne ut hvordan jeg laster bilder inn på bloggen min med mac... og med god hjelp fant jeg endelig ut i dag hvordan man gjør det... på en ganske tungvinn måte, men da er jeg i gang igjen. Disse bildene la jeg egentlig ut for en test, men de er fra en kjempefin dag i Jeriko. Onkelen min Øyvind har vært her flere ganger i året de siste årene, og han jobber da frivillig for Beit Norvegia i Jerusalem. Han hadde aldri vært i Jeriko før, så jeg tok han og et par av kompisene hans ut på et lite eventyr... Jeg har jo fri hver tirsdag ut februar, og prøver å bruke den dagen til å gjøre noe gøy med Veronica også... Over er vi i taubanen opp til ´Mound of Temptation´.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixymSRFqwi4Kk81zZsQmWFRtlm3sLRB81NpLHQDJYau4IJQEczZR6t8uc27DeSa-XkQr1SVxagVfb4W4QMMQFOXdPwp8hKXjqUPakeJWIgj1XryOSF4S6RnT-uA6R8p7gpEfsP3BOy7HIf/s1600/IMG_0217.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixymSRFqwi4Kk81zZsQmWFRtlm3sLRB81NpLHQDJYau4IJQEczZR6t8uc27DeSa-XkQr1SVxagVfb4W4QMMQFOXdPwp8hKXjqUPakeJWIgj1XryOSF4S6RnT-uA6R8p7gpEfsP3BOy7HIf/s320/IMG_0217.JPG" width="320" /></a></div>
<span style="text-align: center;"><div>
<span style="text-align: center;"><br /></span></div>
Vi kjørte den gamle veien ned mot Jeriko (forbi st. Georg klosteret i Wadi alKelt). Denne veien var ny for meg, alltid spennende å oppdage nye steder! Legg merke til vannkanalen som er bygget langs siden av fjellet... den hadde til og med vann i seg, det er jo regntid... Sjelden å se Judeaørkenen og Jeriko så grønt som nå! </span><div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7fL5zQJQBSU-oywAl5AQoWDXrN-AvtiGNgZdS1XT9DwXJaS09m3pQ-R9dIRrgMeGkHNJa_kLuUfNgxxV610UK-aFugRJtPhwEn4G1MoC4GN-MptMxe2fOYLbLObqWfiicFFiBQrD-n7e1/s1600/IMG_0225.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="239" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7fL5zQJQBSU-oywAl5AQoWDXrN-AvtiGNgZdS1XT9DwXJaS09m3pQ-R9dIRrgMeGkHNJa_kLuUfNgxxV610UK-aFugRJtPhwEn4G1MoC4GN-MptMxe2fOYLbLObqWfiicFFiBQrD-n7e1/s320/IMG_0225.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Her er vi i klosteret på fristelsens berg, der Jesus ble fristet i 40 dager. Et utrolig sjarmerende kloster med flott utsikt! </div>
</div>
</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-70657589480209761842012-11-22T00:21:00.001-08:002012-11-22T01:42:08.977-08:00Endelig våpenhvile<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Det er digg å våkne opp til våpenhvile. I Betlehem er det nesten alltid rolig om morgenen, men så begynner urolighetene utover ettermiddagen og holder på. Jeg håper på en dag som ikke blir avbrutt av dårlige nyheter, og at folks adrenalinproduksjon skal få hvile.<br />
<br />
Nå i morges sendes teamet fra Bibelskolen i Grimstad til Haifa. Selv om det er våpenhvile, er det fint at de kan komme litt ut herifra, få slappet litt av i andre omgivelser og forhåpentligvis komme tilbake neste uke med nye krefter og pågangsmot. Vi skal på retreat fra søndag til tirsdag, så det er kun fram til da at de skal ha noen dager sammen i Haifa.<br />
<br />
Nå har jeg fått tatt noen bilder fra Betlehem for å vise hvordan det ser ut når det bygger seg opp til sammenstøt. Bildene er ikke gode, men man får kanskje et inntrykk... De er tatt rett utenfor Bethlehem Bible College... Først stimler folk sammen, det tennes bål - gjerne i søppelkasser eller på veien... og så brygger det seg videre opp til det skytes kuler, tåregass og lydbomber. Stakkars dem som bor rett i nærheten. Tåregassen føres også videre med vinden, og i går kom Nick inn fra hagen til moren sin med kjemperøde øyne fordi tåregassen var blåst opp til svigermors hus. Det er iallefall drept en person etter skyteskader fra slike sammenstøt i Betlehem de siste dagene, og flere er såret. Poenget med at dette ikke føles så truende, er at så lenge man holder seg unna (og ikke har altfor store ambisjoner om å ta gode actionbilder), så blir man ikke skadet. Derfor føler jeg meg trygg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHg5vT-u0bsAMnfSRJX-10zmA4qKpYmrn6qJOw_mSOz1sM_nN8aS_aRFEjqTSJeugYtfb9jud3wGa2BHFIknmWgRsunG9-pTPAoKiHEri5wVx8Q2XZqF_wgjs7nprPSwfzOJKIaqV12etq/s1600/003.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHg5vT-u0bsAMnfSRJX-10zmA4qKpYmrn6qJOw_mSOz1sM_nN8aS_aRFEjqTSJeugYtfb9jud3wGa2BHFIknmWgRsunG9-pTPAoKiHEri5wVx8Q2XZqF_wgjs7nprPSwfzOJKIaqV12etq/s320/003.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVTbhQXuzDlVP2vNwuzlZQt7H-rWY9LFy-fqs59umzVn6KXEfobLHXfsbgOdRf5uzRqz-QetFOEh4FHGOfPCC0D3NrY8msIFeNVgG2ISpP4i6QembH2kEhhzN_ARSAUSGB7laaJKbGQmWp/s1600/008.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgVTbhQXuzDlVP2vNwuzlZQt7H-rWY9LFy-fqs59umzVn6KXEfobLHXfsbgOdRf5uzRqz-QetFOEh4FHGOfPCC0D3NrY8msIFeNVgG2ISpP4i6QembH2kEhhzN_ARSAUSGB7laaJKbGQmWp/s320/008.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmCwuFmIb4CsLLenizJn_P9iQpEHGKI_k6FYUz_OZeOgnNQYdH9qpPDDV8sQ0hNV8BrexQIr45btHNMvZUw9O-5uR3ytS11QFU9sVvFcWUz414yYies-jOis-j3WJGq_87l7DA4OKI7ySh/s1600/009.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhmCwuFmIb4CsLLenizJn_P9iQpEHGKI_k6FYUz_OZeOgnNQYdH9qpPDDV8sQ0hNV8BrexQIr45btHNMvZUw9O-5uR3ytS11QFU9sVvFcWUz414yYies-jOis-j3WJGq_87l7DA4OKI7ySh/s320/009.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
I morges kjørte vi forbi samme sted, og de er i ferd med å rydde opp etter gårdagens kamper. Vi håper det ikke blir flere sammenstøt her på en stund, men vi får se i morra - fredag etter bønnetid er alltid tiden det gjerne opstår sammenstøt... Ganske surrealistisk situasjon egenlig, men man lærer spillereglene etterhvert...<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIx_IwaMasy6RTqrSE6sx7SiSxXQhvbVb3YyVa6bzUBYSwzv35EVzeHrjbbHhOMUlFpD7ltwUcxAHhQgqVh-AJiUbuLCceQ6-EMGDli-sWP94vZv08Od_vN8eOuIkDT0ESDn4RphoL1bFK/s1600/011.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIx_IwaMasy6RTqrSE6sx7SiSxXQhvbVb3YyVa6bzUBYSwzv35EVzeHrjbbHhOMUlFpD7ltwUcxAHhQgqVh-AJiUbuLCceQ6-EMGDli-sWP94vZv08Od_vN8eOuIkDT0ESDn4RphoL1bFK/s320/011.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
... og det normale livet fortsetter i stor grad. Jeg tror ikke vi har avlyst noen av våre sosiale planer den siste uka, og i kveld skal vi feire thanksgiving med amerikanske/arabiske venner. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Livet er så sammensatt... midt i urolighetene kan man gå inn hos hos selv eller hos andre og konsentrere oss om helt andre ting, og i perioder glemme det som skjer ute. Det er kjempefint. De siste dagene har det også vært fint å sette på koselig musikk i stua sånn at vi ikke hører skytingen så godt. Det fungerer kjempebra! Jeg tror man er nødt til å finne noen sånn løsninger for å bevare fatningen. Og i kveld skal vi kose oss. Det er jo spesielt å feire Thanksgiving i denne situasjonen, men vi har så mange flere ting å være takknemlige for enn ting å klage over. Så lenge det er våpenhvile er jo det også en kjempelettelse. Og om det skjer flere krigshandlinger, så legger det nok en demper på ting når vi snakker om det, men så skal vi leke de samme lekene som vi har lekt de siste tre årene på Thanksgiving, spise MASSE DEILIG mat og være sammen.<br />
<br />
Jeg har skjønt mer av hvor høylydt krigingen på Gaza har vært, og lyden av eksplosjoner og bomber går visst flere kilometer. Jeg snakker med kollegaer med familie som bor nærme bygninger som har blitt truffet av raketter, og deres egne hus har ristet, fått gjenstander på seg og lyden har vært helt utrolig høy. Da jeg var på Gaza for et par år siden møtte jeg et lite barn som hadde mistet hørselen under forrige Gaza krig, av en sprengning som var rett ved huset deres. Det er mange flere skader man kan få enn de man haster til sykehus for. Jeg er nå bekymret for hørselen til mange barn og voksne på Gaza. Og jeg tør ikke tenke på hvilke andre psykiske konsekvenser barna på Gaza kan få i etterkant.<br />
<br />
Nå ser en kollega fra Gaza på nett at våpenhvilen er brutt av at Hamas har skutt flere raketter på Sør Israel. Jeg håper at dette er usanne rykter (som veldig mye annet som kommer fram i media), men hvis det skjer er det utrolig kjipt. Mine palestinske kollegaer virker alle veldig oppgitt over dette (hvis det er sant), vi holder pusten og håper på fred.</div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-8221420451757798982012-11-20T10:41:00.002-08:002012-11-20T10:41:30.069-08:00Krigens 7.dag. <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Hei folkens. På høy tid å oppdatere bloggen igjen. Fredag morgen skrev jeg at Jerusalem sannsynligvis ikke blir beskutt av raketter, og om ettermiddagen landet det en rakett rett sør for Beit Jala. I morges skrev jeg (på Frikirkens facebook side) at jeg håper, ber og tror at det ikke blir flere raketter her, og i ettermiddag kom det en til. Så jeg tror jeg skal slutte å forutsi hva som skal skje i Jerusalemområdet... men jeg kan iallefall si at jeg håper på at det blir våpenhvile - det skal vel offentliggjøres om ca. en halv time.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Jeg har fri på tirsdager, og i dag var jeg på besøk hos Hege Høyland i Jerusalem. Vi var ute på en lekeplass da alarmen gikk, og sprang ned i nærmeste bomberom. Det viste seg å være på et gamlehjem, og vi stod nede i kjelleren der sammen med noen andre fram til sirenene var over. Det var litt stressende å løpe avgårde med vogna med sirenene hylende rundt hele byen, uten å vite om vi egentlig var i fare eller ikke. Det viste seg at raketten landet utenfor Betlehem, i et øde område, og ingen ble skadet eller drept. Takknemlig for at det gikk bra denne gangen også. På bildet under er vi i bomberommet. Jeg smiler mer av gammel vane når noen tar bilde enn av en lykkefølelse i det øyeblikket.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWA6D0EE6D4BtiaeGM5YNBBzRQ-YBSl80b0jlyfbqUaEri-Ah2DXM_N8DN2m3p-l9YGbv8vXVnzDKuhGpXSVlJL7lcb7oFniM0-UdtzN8GPL_th1bQSx6jEL3FdHxolR_73v2BaRH6Wj2U/s1600/016.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhWA6D0EE6D4BtiaeGM5YNBBzRQ-YBSl80b0jlyfbqUaEri-Ah2DXM_N8DN2m3p-l9YGbv8vXVnzDKuhGpXSVlJL7lcb7oFniM0-UdtzN8GPL_th1bQSx6jEL3FdHxolR_73v2BaRH6Wj2U/s320/016.JPG" width="320" /></a><br />
<br />
Jeg må si at jeg har det mye bedre nå enn i de første dagene i krigen. Helt fra begynnelsen fikk jeg en skikkelig uggen følelse av alt som skjer, ikke minst av all informasjonen og ryktene som florerer rundt her - sant og usant, usikkerheten og litt følelsen av å være inneklemt mellom uroligheter i hele regionen. Det er krevende å leve i den spenningen som vi gjør, men jeg led også litt av mangel på søvn. Veronica får tenner for tiden, og våknet mye mer på natta enn vanlig. Men nå har jeg fått sovet ut og hvilt meg litt + tatt til meg oppbyggelige ord og bibeltekster. Så nå føler jeg meg mye mer 'ovenpå'.<br />
<br />
Det er sammenstøt i Betlehem hver dag, men de er som regel på samme sted hver gang, ved Rakel's grav. Jeg har dukket borti dem et par ganger, men da går det fint å bare snu bilen og kjøre en annen vei, eller å bare konsentrere seg om veien og kjøre i utkanten. Jeg skulle selvsagt hatt bilder av dette, men det er ikke akkurat fotografering man tar seg tid til i slike situasjoner... Disse sammenstøtene oppleves ikke som veldig skumle så lenge det bare brygger seg opp (så kommer det alltid et klimaks med skyting, tåregass og lydbomber - og påfølgende ambulanse sirener), men jeg ønsker ikke å provosere eller å være tilstede lenger enn nødvendig for å snu bilen.<br />
<br />
Jeg synes det har vært tungt å se og høre F16 fly over oss, og så se på direkten fra Gaza hvordan noen minutter senere bombene faller - og folk dør. Det har vært tungt å tenke på at noen som lever nå, når jeg hører flyene, ikke lever om noen få minutter. Jeg kan helt slites istykker hvis jeg tar for mange sånne ting inn over meg, men samtidig ønsker jeg ikke å stenge følelsene helt av heller - som en overlevelsesmekanisme.<br />
<br />
Vi har nå et team fra Bibelskolen i Grimstad her, to jenter som er i Jerusalem og to gutter som er i Betlehem. Alt er bra med dem også, selv om de har kommet på et ganske krevende tidspunkt, og det er mye de må forholde seg til og oppleve. De er tøffe som holder motet oppe og har begynt å jobbe på arbeidsplassene sine.<br />
<br />
Jobbmessig er vi litt begrenset. Vi skal ikke farte så mye rundt på Vestbredden nå, so Bir Zeit i morra er for eksempel avlyst. Jeg drar vanligvis dit hver onsdag. Men jeg håper at det roer seg ned på Vestbredden også snart. Alle lider under dette som skjer her, så håper at det tar slutt snart!<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-11552638304158308652012-11-15T21:41:00.002-08:002012-11-15T21:41:48.544-08:00Raketter og sånnJeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om det som skjer i landet for tiden, den som er interessert bør lese nyheter for å finne informasjon. Men jeg kan skrive litt kjappt om hva jeg opplever... Først må jeg si at her i Betlehem og Jerusalem går livet sin vante gang, og jeg ville ikke merket noe som helst til urolighetene hadde det ikke vært for at jeg ser på nyhetene og leser facebook (!) - for ikke å snakke om at folk er preget av det som skjer. Jeg merker meg at de lokale palestinerne som jeg omgir meg med er dypt bekymret for kjenteog ukjente i Gaza, særlig barna som bor der, og noen av dem uttrykker også bekymring for israelerne som lever innen rekkevidde av rakettene. Men samtidig slår det meg at folk virker så vant til krig. Krigene og ryktene om krig kommer og går her, som årstidene... Folk er mest i 'holde seg fast' modus og leve som best de kan, så kommer det andre tider.<br />
<br />
Jeg for min del merker at jeg er mer stresset nå enn før jeg fikk barn.<br />
<br />
Vi har luksusen av å kanskje bo på det tryggeste stedet i landet. Det er lite sannsynlig at rakettene fra Gaza skal nå hit. Om de skulle klare å såvidt nå til vårt område, vil de nok ikke skyte i denne retningen. I Jerusalem er klippemoskeen og det bor altfor mange muslimer her til at Hamas vil skyte hitover. Det er fint for oss å tenke på, og for de i Norge som er bekymret for oss. Men det hjelper ikke de 2 millioner menneskene som kan nåes av rakettene fra Gaza. Det er kun en trøst når vi tenker på om det egentlig er kjempefarlig for oss eller ikke.<br />
<br />
Vi følger situasjonen nøye, og kommer også til å høre på reiseråd fra UD.<br />
<br />
I mellomtiden må jeg si at noe av det som stresser meg mest, er facebook... Det er så mange hatefulle kommentarer der som bare nører opp under hat for den ene eller den andre... jeg har jo selvsagt skaffet meg over gjennomsnittet mange venner som har med Midtøsten å gjøre, fra 'begge sider', og det kan være ganske stressende i denne situasjonen.<br />
<br />
I går, på vei fra Tel Aviv til Jerusalem, så jeg fire tankser bli transportert i motsatt retning av der jeg kjørte. det gav en ganske uggen følelse. I tillegg fikk jeg høre at Israel har kalt ut 30 000 av reservestyrkene sine. I sånne tilfeller er det krevende å kjenne folk i mange miljøer og fra begge leirer, for da blir det mer enn politikk... Kommer noen av de jeg kjenner til å bli kalt ut? Eller noen av mine venners nære venner?<br />
<br />
Også lurer jeg veldig på hvordan det går med venner jeg har fått når jeg har vært i Gaza. De har allerede hatt det tøft lenge, og jeg har lett tenkt at verre kan det ikke bli... men dette er jo langt verre. Jeg håper og ber om beskyttelse for dem, og for de kristne lederne vi har møtt der, som garantert er under enormt press nå.<br />
<br />
Dette ble kanskje et kaotisk innlegg, men det reflekterer bare hodet mitt akkurat nå :-). Må stikke, har en supertravel dag foran meg.Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-50173669014257215692012-10-18T01:22:00.001-07:002012-10-18T01:22:08.666-07:00<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
I dag har det Palestinske Bibelselskapet invitert en kristen barnehage med 40 barn på besøk. De skal plukke oliven i hagen. Olivenplukkingen er en veldig sentral del i palestinsk kultur, og det er fint for barna å komme litt tilbake til sine egne røtter (som at norske barn drar på gårsdbesøk kanskje). Også er det fint for bibelselskapet å få plukket litt oliven (selv om jeg ikke vet hvor effektivt det kommer til å bli... ha ha)</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Under er det et par bilder av forberedelsene. Når de er ferdige skal de få forskjellige bøker/barnebibler og farger. Til høyre under er Aud Kirsten, som har praksis i diakoni her hos meg i 4 uker. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjYJe0-Q70zh9z0RV0wEAdm4jeneCOXD0yR9FHKpPqnC1C8ldAmuTSXZkiWE4C-XJ9nG7n0bgJt5x7plbyGtxUuFNd05L396trwmpX1CTA5cJ4yN0DsCu743q2JMsNudzSxc80hcj_ktA3/s1600/026.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgjYJe0-Q70zh9z0RV0wEAdm4jeneCOXD0yR9FHKpPqnC1C8ldAmuTSXZkiWE4C-XJ9nG7n0bgJt5x7plbyGtxUuFNd05L396trwmpX1CTA5cJ4yN0DsCu743q2JMsNudzSxc80hcj_ktA3/s320/026.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaJLTrPWWbarbOIviwauygkzesZNyGdQJCuHo97YCEuWSDnLSeR0ZAN_sWmn3fZvwm5qhCVV6e7UZjCDH6YCCKPWu6-oJXZzcwSuQ4coU2tTB2CK8HfEHFupwzigxnvJqwkfdLPTdVDhBp/s1600/027.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjaJLTrPWWbarbOIviwauygkzesZNyGdQJCuHo97YCEuWSDnLSeR0ZAN_sWmn3fZvwm5qhCVV6e7UZjCDH6YCCKPWu6-oJXZzcwSuQ4coU2tTB2CK8HfEHFupwzigxnvJqwkfdLPTdVDhBp/s320/027.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Barna er i ferd med å ankomme og frokosten skal snart serveres. Så kan de komme i gang med olivenplukkingen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9BcVe34PAiG21oiIEYFIFkQXqLGfke-nls_v1v68HcV_cy9zmhyvIwF_P1ZKFgUiyCAsGSUKfhasdh3hEItaivEeYcmKvZh5S8SgI2H5ZyCBhfn8_4F-AL6B6PGHfJEC5xekJkZ7ezdt3/s1600/029.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9BcVe34PAiG21oiIEYFIFkQXqLGfke-nls_v1v68HcV_cy9zmhyvIwF_P1ZKFgUiyCAsGSUKfhasdh3hEItaivEeYcmKvZh5S8SgI2H5ZyCBhfn8_4F-AL6B6PGHfJEC5xekJkZ7ezdt3/s320/029.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-44102826605135290642012-10-04T01:58:00.001-07:002012-10-04T01:58:34.746-07:00De første kristne martyrene i Tunisia<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Jeg var så heldig å få dra på studietur med 12 til fra Frikirken. Turen var til Tunisia, og vi hadde noen veldig interessante utflukter. Det var spesielt for meg å lære mer om de første martyrene, ikke minst fordi det akkurat nå er 5 år siden Rami ble myrdet.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
Kartago var Romerrikets hovedstad i Nord Afrika. Her hadde de et amfiteater som tok 35 000 tilskuere! Disse var i utgangspunktet teater, men en dag ble en skuespiller drept ved en ulykke. Tilskuerne elsket dette, og slik utvkilet det seg en kultur der fanger ble dømt til døden som underholdning tusenvis av tilskuere. De kristne ble gjerne kastet til ville dyr. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_cmfMlXEJHMKlcJUmj2EfGetv5QaZBGzw4XVY8Y0y0NYMM-QtiuFpuDKPCEAnH94eYwUiugDkIXI9bRuR0onm4Zl-taA8b4eS7nSoNtq4-xnkfk-TLuq0NaaX0D7a29iFLF9apNc4wjY_/s1600/024.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_cmfMlXEJHMKlcJUmj2EfGetv5QaZBGzw4XVY8Y0y0NYMM-QtiuFpuDKPCEAnH94eYwUiugDkIXI9bRuR0onm4Zl-taA8b4eS7nSoNtq4-xnkfk-TLuq0NaaX0D7a29iFLF9apNc4wjY_/s320/024.JPG" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
En rik jente på 21 år og hennes tjenestekvinne kom til tro. Men jenta var gravid, og ved romersk lov kunne de ikke drepe gravide på kolloseum. Så Perpetua satt i fengsel i mange måneder mens hun ventet på at barnet skulel bli født. Fengselet var under teateret (på bildet under). I fengselet skrev hun dagbok, og denne er tilgjengelig. Der står det at hun så det som en ære å dø på denne måten, og at hun aldri ville si fra seg sin tro. Han som hadde ledet henne og tjenestejenta til tro, var ikke tilstede da Perpetua ble arrestert. Så han gav seg selv til politiet. Hvis de han hadde ledet til tro satt i fengsel, skulle han også det. Dagboken forteller at da han skulle drepes av ville dyr, nektet de å komme ut av burene sine. Til slutt ble han drept allikevel. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
De kristne var kjent for å være så fredfulle og strålende når de kom ut på arenaen for å bli drept. Dette gjorde så inntrykk på tilskuerne at det alltid var mange som kom til tro gjennom seansene. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg929cLGIlJBQEgMTw6HTo4FMXlu0MVmofBNhNh6_DqUYAgvmSpL1BNTY9rF9eAgpMS6L40ofVCFHmGG09NNKRlhAUJ0JOOhbl_yQedKdYRYsc49jbwc3jWdlNtKlmfvcghHIg_fNWg5LS5/s1600/025.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg929cLGIlJBQEgMTw6HTo4FMXlu0MVmofBNhNh6_DqUYAgvmSpL1BNTY9rF9eAgpMS6L40ofVCFHmGG09NNKRlhAUJ0JOOhbl_yQedKdYRYsc49jbwc3jWdlNtKlmfvcghHIg_fNWg5LS5/s320/025.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Vi besøkte også katakombene i Sousse. På bildet under ser vi hvordan de var et komplisert nettverk av underjordiske ganger. Når det var forfølgelse, løp de kristne inn der, og romerne fulgte ikke etter så langt inn, for de visste ikke hvordan kartet så ut, og var redde for å gå seg vill der inne.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2ps3MvZsxS0LATxa32nEydQV9Lmaafjqz4a_XeKzaB0pdSvByb3ljrckAf6KPmwNIQzLaALp08YKq1U1pQqGzGBqJ5lcXRYhT_E8FYYjC31GKpGHugfxduMz6vWsjYZQx-cwaSVwB9s3B/s1600/026.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj2ps3MvZsxS0LATxa32nEydQV9Lmaafjqz4a_XeKzaB0pdSvByb3ljrckAf6KPmwNIQzLaALp08YKq1U1pQqGzGBqJ5lcXRYhT_E8FYYjC31GKpGHugfxduMz6vWsjYZQx-cwaSVwB9s3B/s320/026.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
Litt langt unna, men dette er et kart over hvor katakombene lå/ligger. Det er mange steder rundt middelhavet. De sa at martyrenes blod er kirkens sæd. Mange steder bygde de senere katedraler oppå katakombene, fordi de representerte hellig grunn.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9VgwQPhb75UwF9-trTKsy5PlZMGVaE3aBzbjRydvcmlLH2jaqlZGjElSknmAvNXnatGT8jspEPh5hvfOE3OnaGdfAfB-AmgUPdg-ygpYvP_Wswb0qM2JgSlEGi0T-iHI9bYzaueSYUpgB/s1600/027.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9VgwQPhb75UwF9-trTKsy5PlZMGVaE3aBzbjRydvcmlLH2jaqlZGjElSknmAvNXnatGT8jspEPh5hvfOE3OnaGdfAfB-AmgUPdg-ygpYvP_Wswb0qM2JgSlEGi0T-iHI9bYzaueSYUpgB/s320/027.JPG" width="240" /></a></div>
<br />
Alfa og Omega, Omega og Alfa... Kanskje det er beregnet på lesere av semittiske språk???<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoekEPxldqzBRrk3Xw1M3ujBcpxtOY02Lf97mmJWijLtUpI8dSXrS4YfTvNRrWuBcJqrxYqu68TNjLx_yLtwURcGrUDBmWtg-WAp1TZ8-C-tXuBJY7pLVNFGjzVRVzMRpZCxFJ-8WhAu7d/s1600/031.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjoekEPxldqzBRrk3Xw1M3ujBcpxtOY02Lf97mmJWijLtUpI8dSXrS4YfTvNRrWuBcJqrxYqu68TNjLx_yLtwURcGrUDBmWtg-WAp1TZ8-C-tXuBJY7pLVNFGjzVRVzMRpZCxFJ-8WhAu7d/s320/031.JPG" width="320" /></a></div>
<br />
Her er vi inni katakombene. I denne katakomben i Sousse ligger det 15000 kristne begravet, mange av dem martyrer.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYI3QtYEI3xGUcGB0R6OOTCUMJXAgEY0dGV8kbgbYruE2O5sgVfjs8NHceq-0SrSbZSxRUvWVEjRUft-VDgZHNSH5yjtwNnuDC0I6e1bKQIB81sphNbApLEqYeLkQmwKdFnSkd-mqyefDp/s1600/035.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYI3QtYEI3xGUcGB0R6OOTCUMJXAgEY0dGV8kbgbYruE2O5sgVfjs8NHceq-0SrSbZSxRUvWVEjRUft-VDgZHNSH5yjtwNnuDC0I6e1bKQIB81sphNbApLEqYeLkQmwKdFnSkd-mqyefDp/s320/035.JPG" width="320" /></a><br />
<br />
Dette er antageligvis en 14 år gammel jente.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMfp8ZanQAcu8jTd2CveRKhgjp_3G3_ltwDlNP4IATH5LfnNbkS4gNCv8FQA_AEJjpA3V6k1mGsvmqx4qUYiSqvQM9Xmnkn6ZG0iC1FNo-bFYatU2FZE1ua_HuOmKaPW3NL3qqtixEyVoI/s1600/037.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhMfp8ZanQAcu8jTd2CveRKhgjp_3G3_ltwDlNP4IATH5LfnNbkS4gNCv8FQA_AEJjpA3V6k1mGsvmqx4qUYiSqvQM9Xmnkn6ZG0iC1FNo-bFYatU2FZE1ua_HuOmKaPW3NL3qqtixEyVoI/s320/037.JPG" width="320" /></a><br />
<br />
Denne forfølgelsen tok slutt da Konstantin institusjonaliserte kristendommen rundt år 300. Fra da av ble kristendommen status, og noe som var forebeholdt prestene og de geistlige. Forfølgelsen tok slutt, men det gjorde også flammen som de kristne hadde dødd for i forkant. Dermed var det lett for muslimene å få fotfeste da de kom noen hundre år senere. I dag er det ingen kristne i Tunisia.Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3875144096580087806.post-47667901381453231822011-09-27T04:05:00.000-07:002011-09-27T05:42:04.803-07:00Hva skjer i bibelselskapene for tiden?En av hovedgesjeftigelsene til Bibelselskapet i Israel er å produsere materiale til den messianske bevegelsen, og jeg er alltid imponert over hvor mange prosjekter de makter å ha på gang til enhver tid. En av flere store produksjoner som er på gang nå er en arabisk/hebraisk bibel. Under er et eksempel, fra Ruth's bok.<br /><br />Vi håper at dette kan bli et bra verktøy både for Palestinere med Israelske pass (Israelske arabere/palestinske israelere eller hva man ønsker å kalle seg). Disse er som regel tospråklige. Man ønsker også at bibelen skal kunne bruke i evangelisering, når man vil dele evangeliet med noen fra den andre siden (som brobygging). I tillegg tenker jeg at det er unikt å lese en sånn bibel fordi man blir vant til å se 'det andre' språket i en positiv kontekst. Jeg håper at dette vil gjøre at man automatisk kjenner på at man har søstre og brødre i troen på 'den andre siden', og at kanskje man vil lettere føle seg nærmere de som har det andre språket som morsmål.<br /><br />Selv håper jeg en dag å kunne lese begge disse språkene, men selv om de er i slekt med hverandre og det er derfor er enklere å lære begge enn å lære to vidt forskjellige språk, har jeg en LAAAANG vei å gå - særlig med hebraisken.<br /><br /><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7JM9h8KXVTxcns4zPW0vN-QusykTKCL4De0L8nTaqi2Vt1ziXdCNnRqR0RfCQb3IJ_-Nm_aq4Xcb6d39QLCYEeETFJWNaoOc9NPRP9tYdf20YtWt1om5WDjIAf9Ov37rUMtViyzFenCiB/s1600/BSI+-+Ruth%2527s+bok+HAB.JPG"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 270px; DISPLAY: block; HEIGHT: 400px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5656999952696250882" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7JM9h8KXVTxcns4zPW0vN-QusykTKCL4De0L8nTaqi2Vt1ziXdCNnRqR0RfCQb3IJ_-Nm_aq4Xcb6d39QLCYEeETFJWNaoOc9NPRP9tYdf20YtWt1om5WDjIAf9Ov37rUMtViyzFenCiB/s400/BSI+-+Ruth%2527s+bok+HAB.JPG" /></a>Tidligere skrev jeg på bloggen om Ramadan og fastebrytningsmåltidet i en landsby i nærheten. Her er bildet fra dette måltidet. Typisk landsby-stemning der kun vår venn er til stede, de andre sitter på kjøkkenet (særlig damene), og alle spiser av ett stort fat med aviser som duk. Ikke en dum ide med avisduken, så slipper man å drive med flekkfjerning osv.<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizBu5G0ceXPL58XNzoayESonOGWFu0_2KcIIV3zkO8pHgtCiq8sr-ppxnJXrehO-FlXVsYwvYQrV4tPeBdteeS0ASX1pSqIEYGTllKYFcHx6d_sIbk-NfoizBYgBoHSFvXP5BUO1lYaCSs/s1600/Iftar%252C+Husan+village.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 314px; DISPLAY: block; HEIGHT: 235px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5656998677898793682" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizBu5G0ceXPL58XNzoayESonOGWFu0_2KcIIV3zkO8pHgtCiq8sr-ppxnJXrehO-FlXVsYwvYQrV4tPeBdteeS0ASX1pSqIEYGTllKYFcHx6d_sIbk-NfoizBYgBoHSFvXP5BUO1lYaCSs/s400/Iftar%252C+Husan+village.jpg" /></a>Bildet under er fra en OPCY leir tidligere i september. Grunnen til at jeg tok med bildet, er at Johnny, vårt teammedlem som har ansvar for tenåringene, ble så lei av at folk kom for sent og at de bråkte i undervisningen. Så en ettermiddag måtte alle som fortjente en straff, gå ut i gatene i Betlehem og samle sammen 800 røykstumper. Morsom straff fordi den tjener samfunnet samtidig som ikke det var så gøy for dem å utføre den... samtidig som den sier litt om hvor mange som røyker i Betlehem og hvor få søppelkasser det er rundt omkring... De samlet i flasker og poser... Jeg vet ikke hvordan Johnny sjekket at det var 800, det ble sikkert en omtrentlig vurdering med litt godvilje på kjøpet kan jeg tenke meg...<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikefUABf0QkUobMJ1AJ3kNgR3RXpLJpYMv6UX_gEsQH3-0zaKLcTtur7UsvwLKp_NO-cD6xh4JhOF136sQDZUD1ppNqhtOboCFraHMVnq6DLBHpZsnde8yiSv30QBCeuawZKjLHG___fq4/s1600/Johnny+og+gutta+med+r%25C3%25B8yken.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 300px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5656998401333096114" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEikefUABf0QkUobMJ1AJ3kNgR3RXpLJpYMv6UX_gEsQH3-0zaKLcTtur7UsvwLKp_NO-cD6xh4JhOF136sQDZUD1ppNqhtOboCFraHMVnq6DLBHpZsnde8yiSv30QBCeuawZKjLHG___fq4/s400/Johnny+og+gutta+med+r%25C3%25B8yken.jpg" /></a> 16. september samlet OPCY alle familier og partnere som vi har jobbet med i de tre siste årene til en markering og folkedans-show i Ramallah. Dansegruppen heter Wishah og er den beste i de Palestinske Områder. Ett av OPCY's team medlemmer, Raed, danser der. </div><br /><div></div><br /><div>Det kom ca. 50o mennesker - i 12 busser/minibusser fra hele Vestbredden. Det var kjempegøy å se folk igjen, og de ble også bedt om å svare på noen spørsmål om hvordan de videre kan ta positivie initiativer i sitt nærmiljø for å påvirke andre familier, og om barna og ungdommene ønsker å bli med i en drama/folkedans gruppe som OPCY ønsker å starte opp i tiden framover, i de forskjellige byene. Dette er viktig for å fortsette arbeidet med de vi allerede har investert mye ressurser i.<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCYGuWLjnUNftt092lKCg_cJyPWWDK1UsNRsBZBd-FWEBe82osDTCZ58XQdELSd_zOkn2Qa4J3qdkSJAmDmPPspwz7ZvCjEsJQ6GnGa8Ac21KupmzwFPKlJGAGue2crov4ItKVEKAFxmmR/s1600/Wishah.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 300px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5656998164278057122" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCYGuWLjnUNftt092lKCg_cJyPWWDK1UsNRsBZBd-FWEBe82osDTCZ58XQdELSd_zOkn2Qa4J3qdkSJAmDmPPspwz7ZvCjEsJQ6GnGa8Ac21KupmzwFPKlJGAGue2crov4ItKVEKAFxmmR/s400/Wishah.jpg" /></a> Tor Arne, min vikar og bror, har hatt overlapping de to siste ukene. Det har vært morsomt å farte rundt omkring med ham, og å gi en utførlig introduksjon til det meste jeg har jobbet med de siste tre årene. Han og hans kone, Jenny, bor i Jerusalem. Det er gøy å ha dem i nærheten! </div><br /><div></div><br /><div>På bildet under rigger OPCY teamet istand til filming under Ramallah - forestillingen.<br /><br /><br /><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2oQqOXB8FXcAKwQ12QmWAxjfC88RIaYRR1cosctBalqUVmsqHn4ZVX74TZuWZHcE8JRL8Jyg4Zcgq8vAgYW6Aj1ViEoVSnCh54ixCUsJw-Ztpg9o1L-dAmX_5j1NBOb7EgotzFb186Kcb/s1600/TA+og+Ingi+overlapper.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 400px; DISPLAY: block; HEIGHT: 300px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5656997701201332978" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2oQqOXB8FXcAKwQ12QmWAxjfC88RIaYRR1cosctBalqUVmsqHn4ZVX74TZuWZHcE8JRL8Jyg4Zcgq8vAgYW6Aj1ViEoVSnCh54ixCUsJw-Ztpg9o1L-dAmX_5j1NBOb7EgotzFb186Kcb/s400/TA+og+Ingi+overlapper.jpg" /></a> Jeg prøvde å laste ned en video fra folkedans-forestillingen, håper den funker...<br /><br /><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dynN8_rcyncSgP1cZWLq4L11JLS6U0WALkTDpOopNflL73Cyhl127jNhR1Zfd92l3n9yeLzYwKhxmBnOedd3g' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div></div></div></div>Ingjerd i Jerusalemhttp://www.blogger.com/profile/05679342253067730884noreply@blogger.com2