søndag 14. februar 2010

Ny tur til Gaza!!!

På onsdag dro jeg inn i Gaza igjen, denne gangen med David og Dona fra Alaska... Jeg har ikke vært inne siden slutten av oktober, fordi jeg manglet visum. Først hadde jeg ikke visum til Israel, og så da jeg endelig fikk det, måtte jeg søke ny permit til å dra inn til Gaza. Digg å reise inn igjen! Av en eller annen merkelig grunn koser jeg meg alltid når jeg er der inne, til tross for alle sterke og triste inntrykk...

Vi brukte kun en drøy time på å komme inn, og var fornøyde med det. Vi må gjennom mange svingdører som denne for å komme gjennom, og utvikler etterhvert en teknikk for å få med både oss selv og baggasjen, uten å sette alt fast inni den trange lommen... Dette var den første svingdøren, før David hadde utviklet noen særlig teknikk :-)

Samtidig som oss var det tre andre som skulle inn, fra tre andre forskjellige NGOer (frivillige organisasjoner). Det er aldri stor trafikk på grensen der, så de få som skal inn eller ut blir reisefølge fram til vi hentes på den andre siden av grensen. Når det iblant er mye venting på grensen, ligger det an til samtaler med mange interessante personligheter... alle er kanskje litt crazy på sitt vis... eller bare veldig idealistiske... eller veldig engasjerte... eller alt på en gang. Noen få bor inne i Gaza, noen reiser inn og ut...

Nytt fra oktober er denne lange gangen som vi rusler på, istedet for sandveien ved siden av. Grensen er laaaaang og man bør være i grei form for å rusle over der (selv om man får hjelp med baggasjen - også en måte å støtte noen lokale familiefedre på...). Han ene fra en annen NGO kommenterte (helt seriøst) at gangen var litt upraktisk hvis det skulle bli mye skyting og sånn, siden man ikke er beskyttet inni der. Men så oppdaget vi at med jevne mellomrom var det bygget noe som lignet på stoler man kunne hvile seg på. Men de ville også fungere godt som noe man kunne legge seg bak hvis det skulle bli skyting i området. En forutsetning var at det ikke ville være flere i tunellen enn det vi var nå, for de var ganske få... En annen tanke da vi dro ut, var at nå drar vi ut fra et område med 1,5 millioner mennesker... og vi er SÅÅÅÅ få som går i denne gangen ut av området. Det er HELT HELT stengt for de aller fleste.

Her ventet vi på taxien og guiden vår... Vi er nesten gjennom grensen, etter dette er det bare en liten Hamas registrering (og svineinfluensa testen fra sist var tatt bort) og evnt baggasjesjekking, de sjekker særlig for alkohol.


Her besøkte vi en familie som fikk humanitær hjelp dagen før vi kom. De viser oss soverommet sitt, der de legger madrassene utover om natten. Taket er ikke vanntett, så når det regner om vinteren drypper det ned på familien som sover.

Her er kjøkkenet... Verken kjøleskap, komfyr eller mat. Det er vanskelig å ta inn over meg at folk er så fattige. Det oppleves mest som bilder jeg ser fra andre steder, som noe uvirkelig og langt borte...

Her er gamlemor og gamlefar. Faren var akkurat i Jerusalem og tok en øye - operasjon. Det var sånn bibelselskapet kom i kontakt med dem og fikk vite om situasjonen og fikk gitt noe hjelp gjennom en partnerorganisasjon i Gaza. De har 6 barn, som igjen er gift og har barn... så de er ca. 40 personer på området, skur som de har bygget opp på offentlig område.

Ett av de små barnebarna...

Her er den ene datteren. Hun var veldig hyggelig og ville gjerne slå av en prat. Jeg var overrasket over at hun lot oss ta bilde med henne. De som er så dekket til som henne gjør vanligvis ikke det.

Denne karen hang foran i taxien som vi hadde for en hel dag. Vi synes at han lignet veldig på Saddam Hussein... men vi turte aldri å spørre om det faktisk var ham de hadde hengt opp i bilen...

Ett av husene som ble totalt bombet i krigen forrige januar. Jeg tok ikke noe særlig bilder av ødelagte områder denne gangen, jeg har tatt så mange bilder av det før...

Gaza er ett av verdens tettest befolkede områder. Men jeg lurer på om ikke det har en av verdens tetteste esel-forekomster også??? Det kryr virkelig av esler der inne...

Midt inne i Gaza by er det en skole som heter 'fyrlys skolen' (fritt oversatt). Og det opplevdes nesten som et fyrtårn... Farger, god atmosfære, orden, ro... David og Dona har i flere år vært sponsorer av skolegangen til to søsken på skolen, og vi dro inn for å besøke dem. Skolen ønsker også å gi tilbud til fattige barn så de kan få god skolegang, derfor er en ganske stor andel av barna på sponsorprogrammer.

Det var så fint å se klasserom med farger og hyggelige ting på veggene... i kontrast til verden utenfor...

Jeg som selv har jobbet på barneskole var veldig imponert over at barna så så rolige ut og satt helt stille bak pultene sine... Det fikk ikke jeg til da jeg var lærer...

Ukas tema i barnehagen var: Tannhygiene. Jeg tror at det er kjempeviktig at barna har en hverdag som ligner det normale, at de fokuserer på læring og sunne ting... og at de får leke med voksne som bryr seg om dem... for å kunne utvikle seg til å bli sunne voksne selv. Barna på Gaza har opplevd - og opplever - mange stressfaktorer... jeg tror at en skole som denne kan bety mye for å fremme en så sunn utvikling i barna som mulig.

Her hadde David og jeg et møte om humanitær hjelp. Mannen ved venstre ende av bordet er fra Hamas, og har ansvar for humanitær hjelp på den sørlige delen av Gazastripen.


Her er Gaza beach i bakgrunnen... Egentlig et utrolig fint område!!! Synd de ikke kan fiske der lenger (eller bade - uansett hovedsakelig bare for menn), fordi vannet er veldig forurenset. Under krigen ble flere kloakkledninger sprengt, så alt er veldig skittent.

Og her er jeg... Vi ble rundlurt med regningen her, og det ble tidenes dyreste Calamari middag... Vi trøster oss med at pengene er på Gaza...