Fredag i forrige uke hadde vi retreat for barna i prosjektet vårt i Jeriko. Vi hadde fått med godt med voluntører til å hjelpe oss. Her er Maria fra den danske kirke, Silje (fra oss, men vanligvis ikke i Jerikoprosjektet) og Lisa, en student fra Østerrike. 45 barn hadde meldt seg på... Det var litt kaldere enn vi hadde håpet på, men...

Jeg var fortsatt forkjølet og på vei ned til Jeriko - gjennom den eksotiske Judeaørkenen - drar man så kjappt nedover at det er vanlig å få dotter i ørene. Men siden jeg var forkjølet, gikk de ikke bort igjen før jeg var tilbake i Jerusalem om ettermiddagen. Jeg hadde altså dotter i ørene hele dagen. En utrolig rar opplevelse! Jeg mistet også stemmen utover dagen, så jeg kunne verken høre eller snakke. Men de andre gjorde en fantastisk jobb, og barna så ut til å ha det veldig gøy!

Barna i Jeriko er imponerende lite redde for vann! Det er visst ikke så uvanelig at de bader. Det er ganske mange basseng i Jeriko.

Maria lekte med barna i vannet og prøvde å lære dem å spille volleyball...

Stedet der vi hadde ekskursjonen stilte med en klovn, som overraskelse. De malte ansiktene på barna og sånn.

Ikke noe i veien med hoftene her, nei...

Privatliv er fint...

Dere som har lest mitt siste innlegg på bloggen, vet at jeg var en uke i Norge. Det var i forbindelse med mormor sin begravelse, og det var jo kjempetrist. Men jeg var veldig glad for muligheten til å reise hjem for å minnes henne og ta farvel, og i tillegg var det fantastisk å være i Norge en uke.



På vei ut av Israel fikk jeg sikkerhetsriskio nummer 6 (skalaen går fra 1 - 6, så jeg ble ikke akkurat lystig da jeg så at de kom med klistermerker nummer 6...). Det gikk fint, da... tok bare en time - overraskende nok. Men dusjsåpen min, fra Ahava - israelsk merke altså - måtte sendes i spesialbaggasje merket med 'fragile'. Så den fikk en ensom tur i Norge... Her er den etter at jeg har pakket den ut av esken den lå i:




Jeg kom tilbake til Jerusalem mandag morgen, og fikk ikke ett eneste spørsmål på vei inn. Ganske forskjellig om sikkerhetsvaktene synes jeg ser farlig ut eller ikke, med andre ord.



Onsdag var jeg syk, og lå med feber hele morgenen. Men bilen var på verksted, hadde kjørt den dit tirsdag kveld. Og jeg trengte den, så jeg tenkte at jeg skulle begi meg ut for å hente den på den andre siden av Jerusalem. Jeg tok bussen ned til byen i rushet og klarte etterhvert å få tak i en taxi derifra for å komme til verkstedet. Det var ekstremt mye trafikk, så jeg begynte å få dårlig tid. Jeg var kledd i svart med lange ermer og lang bukse selv om det var 30 grader, for jeg skulle på en sørgevisitt også (noen gode venner av meg mistet plutselig faren sin denne uka) og var kjempeslapp og langt fra fresh.



Jeg hoppet inn i en taxi og samtalen gikk ca. sånn:

-How much does it cost to Talpiot?

- 35 shekels

- Ok (jeg gadd ikke prutte engang, var så slapp + hadde dårlig tid)

Vi begynner å kjøre.

- Where are you from?

- Norway.

- Why don't you marry me and take me to Norway?

- No, I don't think so!

- Do you have a husbond?

- No.

- Boyfriend?

- No.

- Don't you like men?

- No. (for freden og roens skyld...)

- Why don't you have a boyfriend?

- It has to be the right one.

- Try me and you will see that I am the right one.

- Why do you want to go to Norway?

- Maybe Norway, maybe somewhere else... I want to get out of here.

- But it wouldn't help you much to marry me anyways, cause I live here!

- You can think about it untill we get to the garage.

- I don't want to think about it, I just want to think about getting to the garage!

- But you are just the kind of girl that I want.

- Ha ha.

- You are 20?

- No, I am 30.

- You are not serious!

- Yes, I am.

- Give me your phonenumber so I can call you.

- No.

- I will give you mine so that you can call me.

- I won't call you, so I don't need your number.

- Ok.

- You can look on the internet, there are many nice norwegian girls there.

- Girls on the internet are only looking for one thing. I want someone who will love me and whom I will love. She will be the mother of my daughters. I already have one daughter.

- Really? Are you divorced or are you looking for a second wife?

- Divorced.

- Ok.

De siste fem minuttene til vi var framme var ganske tause.

'Velkommen tilbake til Jerusalem', tenkte jeg i mitt stille sinn...

Men det var verdt stresset for å komme til verkstedet. Bilen som før høres ut som en skranglekasse (uten å overdrive!) var helt som ny og høres ut som andre biler. De siste ukene har folk gjerne stoppet i gatene og stirret på og under bilen min for å finne ut hva som er galt når jeg kjører forbi eller når jeg starter. Dette var tredje gang jeg var på verkstedet med den iår, når jeg kan ringe dem og si 'Hei, det er Ingjerd' og de vet hvem det er... da vet man at man kanskje har en litt for gammel bil... De hadde iallefall fikset den, og de gjorde det gratis, for jeg har betalt så mye før - som de sa. Og nå kan vi til og med kjøre med vinduene åpne, før skranglet det så fælt at det var nesten uutholdelig å ha dem åpne (pluss at passasjerene mine ofte ble flaue...). Så nå er golfen klar for nye eventyr. Det er bare aircondition anlegget som ikke funker. Det er jo problematisk nok nå som sommeren er rett rundt hjørnet... men det får vi skifte en annen gang.

Noen gang tenkt at Nord-Vestbredden er utrolig vakkert?

Vi kjørte til en skole til Jenin igår, og det slår meg hvor rart det er at et sted som har såpass mye problemer og konflikter kan være så vakkert. Det slo meg at blomster og fugler ikke tenker sånn som oss, de bare står der og er vakre uansett hva som skjer rundt dem (blomstene iallefall, ikke fuglene). Jeg forhandlet meg fram til å sitte foran i bilen på vei hjem, så jeg kunne ta litt bilder. Se her:

Minner meg om Råde om våren... Dette bilder er dedikert spesielt til pappa og andre bønder som synes grønnsaker under plastikk er interssant :-)

Mormora mi, Marit Ravndal, døde på lørdag - etter å ha vært syk i mange år. Det er veldig trist, selv om det var ventet. Jeg drar hjem på lørdag og blir i Norge en uke, hovedsakelig i Rogaland og på Ålgård der hun skal begraves. Det er fint å tenke på at hun er et sted der alt er bare vakkert, og at hun ikke er syk mer. Vi skal treffes igjen en gang. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ha en mormor helt til nå og jeg beundrer henne fordi jeg aldri hørte henne dømme andre. Jeg snakket med henne for et par uker siden. Da hadde jeg fått beskjed om at det går nedover med mormor. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og hun svarte: 'Det går fremover'. Typisk positivt tenkende...

Selv om jeg har klaget på at jeg savner Norge i påsken og gjerne skulle vært på hyttetur på fjellet osv, er påsken faktisk den beste tiden å være her på. Palmesøndag er det en kjempeparade fra Oljeberget og ned i gamlebyen. Jeg var altfor sent ute, og paraden var nesten over da jeg kom. Jeg spurtet in gjennom New gate og skulle prøve å finne noen venner som var i paraden. På vei gjennom gamlebyen støtte jeg på mange som disse, turister som har forlatt paraden, men som fortsatt har palmegrener i hendene.

Jeg nærmet meg Via Dolorosa, og der var det jammen en turistgruppe som markerer langfredag på forskudd. Her er de i en kors - prosesjon på en av Via Dolorosa's stasjoner.

Endelig kom jeg ned til der speiderne og all actionen var, og heldigvis fikk jeg med meg slutten av paraden. Her masjerer de ut av gamlebyen igjen.

Danskepresten Olsen er alltid på plass der det skjer. Og han er usedvanelig stolt av sitt fedreland.

Speidere med sekkepipe-korps er gjengangeren til jul og påske. Det blir alltid god stemning når de setter igang å blåse!!!

I går kveld hadde vi påskemåltid, dette hos prest Olsen, sammen med masse dansker og noen nordmenn. Vi spiste symbolske bitre urter dyppet i saltvann, bittert blandet med søtt, og alt dette blandet med liturgi og forklaringer. Maria, dansk kirkevoluntør, hadde laget en fantastisk middag :-)

Jeg, Randi, Christian (voluntør på Caspari) og en kompis av Christian som er på besøk i påsken.

Det er litt av sånn som vi feirer påske her :-)

PBS har forresten ikke ferie før neste uke, siden vi feiret jul med katolsk, luthersk og evangelisk kalender, har vi påske med den ortodokse kirken. Rett skal være rett.

God påske alle sammen!

Påske!!!

De siste ukene har gått superfort, samtidig som de har gått veldig sakte. Utrolig mye som har skjedd bare på kort tid. Jeg har hørt mange grusomme historier i løpet av en veldig kort periode, og også sett en god del fæle ting. Så selv om jeg vanligvis takler bra å høre og se både det ene og det andre, så har det denne gangen blitt altor mye på en gang. Derfor er jeg nå inne i en periode hvor jeg ikke ser sterke eller psykologiske filmer. Plutselig reagerer kroppen på rare måter. Filmene kan sitte i kroppen i mange dager. En gang jeg ved et uhell endte opp på en fæl film på kino, reagerte jeg med kvalme og nesten gråt. Det var veldig ubehagelig! Andre ganger har jeg lukket øynene, for eksempel for å be, og alt jeg kan se er mennesker i bur som kjemper for å komme ut (et bilde fra en checkpoint tidlig om morgenen forrige søndag). Det er altså en ganske krevende periode, men jeg skal prøve å gjøre lure ting for å bearbeide ting og for å slappe godt av. Dette er altså forklaringen på hvorfor det har vært så stille på bloggen de siste ukene... Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal skrive, for jeg er så full av inntrykk. Dessuten har jeg vært ganske sliten.

Fredag dro Silje og jeg til Tel Aviv for å komme oss litt ut av Jerusalem og for å slappe godt av. Utrolig deilig. Her er vi på stranda med noen av de israelske vennene mine. Fantatisk måte å koble ut på!