torsdag 6. mai 2010

OPCY i farta!!!

Kontoret til OPCY (Operation Palestinian Children and Youth) er på den andre siden av muren. vi møtes på Jerusalem kontoret og kjører derifra. Ett team medlem (som akkurat startet - han heter Raed) kommer ikke inn i Jerusalem. Dermed går en del av arbeidsdagen til kjøring og køer, men sånn er det når man jobber i dette landet...

Her er Janne og Ramzi ved siden av oss i lyskrysset.


... og meg og Johnny kjører vanen... Jeg har ikke våknet helt, det er fortsatt tidlig om morgenen...

For dere som har fulgt litt med på OPCY, vet dere at vi drev masse med dukketeater før. Nå som vi jobber mer med familier, gjør vi ikke det så mye lenger (men vi støtter fortsatt lokale dukketeatergrupper som vi har trent opp og som nå lager egne show som de framfører). Denne uka øvde teamet imidlertid på gamle puppetshows, fordi de skal filmes neste uke. Det var litt sånn de ja vu følelse å se/høre de gamle showene... da var jeg tilbake til i fjor, glovarme dager i Jenin, vondt i knærne fordi vi satt lenge på vondt underlag, masse barn og liv og røre, og mye musikk og gøy.


Se og lær... Vårt nye team medlem, Raed, følger nøye med... Å få dukkene i dukketeateret til å bevege seg naturlig og greit er faktisk ikke så lett som det ser ut som. Det er for eksempel veldig lett at de kun ser opp i taket og ikke på barna... eller at de bare svever hit og dit istedet for å 'gå'.

I går, onsdag, var jeg med OPCY til Qalandia Refugee Camp. De hadde et SET (social emmotional training) kurs for barneledere i samarbeid med UNRWA (FN's organisasjon for palestinske flyktninger). Unødvendig å si at Janne og jeg var ganske gira da vi fant svenske og norske barnebøker oversatt til arabisk: Brødrene Løvehjerte, Lillebror er syk, Kua Mø bygger hus osv... donert av Diakonia her nede.


Treningen gikk ut på å lære disse lederne hvordan man kan hjelpe barn til å uttrykke følelser og å sette ord på ting. Veldig bra og praktisk undervisning! Vi gjorde øvelser også, som vi kan gjøre med barna senere... jeg prøvde å gjøre dem på arabisk. Og til min store forskrekkelse, oppdaget jeg midt i et arabisk ord at det var noe som ikke stemte... da registrerte jeg at jeg hadde skrevet en hebraisk n istedet for en arabisk n midt i ordet. Dette kan bli kaotisk, og kan ikke fortsette. Jeg må visst skrive arabisk litt oftere, ikke kun jobbe med hebraisken for tiden...


En annen kuriositet er at arabere spiser mye sjeldnere enn oss og mye mer hver gang. Plutselig var dagens lunch avlyst... og mange av disse har sikkert heller ikke spist frokost. De klarer seg ok gjennom dagen allikevel (selv om det kanskje ikke er så veldig sunt...). Men for Janne og meg, da klokka var ett og vi var helt på sulteranden da vi ble fortalt at lunchen, som skulle vært halv to, var avlyst, var blodsukkeret så lavt at det var umulig å fortsette uten mat. Så vi gikk ut og fikk tak i noe nødproviant. Bare en liten kuriositet, men dette er ganske typisk. Vi norske har mager som er vant til å spise ofte. Det gjør de bare ikke her!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Det husker jeg som et daglig problem i Tulkarem :) Du har min fulle forståelse!

Ingjerd i Jerusalem sa...

Ha ha :-) Randi, det høres ut som deg!!!

Mai Lene sa...

Full forståelse for at du måtte ete lunsj òg midt på dagen. Me greier oss ikkje sånn vidare utan mat i mange timer her i Noreg

Nunne sa...

Jeg er så lei meg fordi jeg ikke tok kontakt før vi reiste til Israel i april... vi kom heim hit 5mai og da først gikk det opp for meg at jeg hadde kunnet møtt deg i Jerusalem hvis jeg hadde tatt kontakt.
Hva om det blir ny tur, er du mye opptatt, eller er det mulig å møte deg et sted? Du ser på bloggen min hvor vi har vært, ellers kan jeg sende deg mail, hvis jeg finner adressen din...
Hilsen og klem fra Gunnlaug