Hei hei kjære bloggleser... Jeg er ikke en stor fotballfan. Ikke en liten en heller for den saks skyld... world cupen interesserer meg faktisk null. Men noe som er fachinerende er hvor engasjerte folk her er i cupen. Det er de sikkert i Norge også... men her er været bra, så det er mange utendørs storskjermer. Det beste er et sted i Betlehem der de har hengt en gigantisk storskjerm opp på muren. Muren ble nemlig bygget i en gate rett foran inngangen til en cafe. Så nå har de satt ut fullt av stoler og bord foran cafeen, og benytter seg av den store muren som passerer rett foran dem. Det er jo ganske mye tagging på den høye, grå muren (mange fine bilder også!!! - muren raver ca. 8 meter høyt i sentrale deler av Betlehem), så de må ha egen skjerm. Allikevel ganske fachinerende å se hvordan folk har evne til å gjøre det beste ut av enhver situasjon. skulle gjerne hatt bilder av det, men er for flau til å ta det hver gang jeg kjører forbi og det er fullt av folk som ser på world cup der...
Jeg flyttet forrige søndag, til Beit Jala. Det er kjempedeilig å bo der... leiligheten er fantastisk, artig nabolag. Veldig rent og pent, og ca. 80% av befolkningen der er kristne. Fra balkongen (med utsikt til Jordan) ser vi også 7 kirketårn i Betlehem, og mange moskeer... og de muslimske bønneropene høres GODT i leiligheten vår. I går kveld var det i tillegg et utendørs bryllup i nærheten med musikk som ikke var utpreget bra... mye liv og røre!!! Nicola har også kjøpt selskap til meg (jeg bor jo alene foreløpig): en fugl som bor på balkongen. Også har han kjøpt spesielle fuglesang CD-er så fuglen skal lære å synge som de gjør på CD - en. Og det virker foreløpig ganske bra.
Her en dag banket det på døra. Jeg var hjemme, med ei venninne. Utenfor stod det tre gutter på 10 - 12 år. 'Kan vi få se på fuglen?', spurte de... klart de kunne det... de så på den i noen minutter, spurte meg hva slags fugl det er (hvilket jeg ikke visste på arabisk), og så takket de for seg og gikk høflig ut igjen. Jeg føler det som at jeg bor i en gammel film... og jeg nyter det.
I formiddag møtte jeg den nye leietakeren i min gamle leilighet i Jerusalem. Vi skulle skifte navn på alle mulige ting: Gass, vann, strøm, internet, telefon, kommunale avgifter osv. Jeg har grudd meg til dette lenge, med tanke på det israelske byråkratiet og en del av disse tingene er fortsatt i Karin sitt navn, så det kunne lett bli komplikasjoner. Det var imidlertid en befrielse å gjøre dette med en israeler. Først og fremst, hver gang jeg prøver å ordne noe av dette selv, stopper det opp på telefonsvareren til de jeg ønsker kontakt med - de er somregel kun på hebraisk eller russisk. Så trykker jeg et tall helt tilfeldig og ender til slutt opp med en eller annen saksbehandler som ikke snakker engelsk. Eller de snakker engelsk, men gir meg en eller annen grunn til å ringe tilbake igjen dagen etterpå. Og da står jeg i ny telefon kø. Dette er noe jeg IKKE kommer til å savne når jeg flytter til Betlehem!
Altså: Den nye israelske leietakeren var en mann i 40 årene, med kippa, litt religiøs... og med en god del kampvilje med seg. Så med hans hjelp klarte vi å trenge gjennom hver enkelt instans en etter en... han kranglet litt, og alt ble fikset. Vi dro ned på kommunehuset klokka 11 for å forandre adressen på kommunale avgifter. De var stengt, og åpnet ikke for kundeekspedering før klokka 15. Det var ikke aktuelt for denne mannen å dra derifra før vi hadde fått ordnet det vi kom for, så vi toget opp i 2. etasje, inn på kontorene der (som ikke er åpne for publikum) og fikk sakene ordnet. De skulle tilbakeføre litt penger til meg, og dette måtte gjøres via bank. Jeg har ikke israelsk bankkonto. Palestinsk kan de ikke overføre til (Det er som to forskjellige land! De kan ikke engang overføre penger til en Palestinsk bank!!!). Jeg ringte noen og fikk låne deres israelske kontonummer litt. Det funker nok bra.
Forrige tirsdag hadde jeg en ny bilulykke, på vei hjem fra jobb. Så jeg har vært hjemme en uke med hodepine og vært VELDIG trøtt + sykemeldt. Er så smått tilbake på kontoret litt disse dagene, men er ganske redusert... Det går rette veien da. Og dettte skjedde kun 2 dager etter at jeg flyttet til Beit Jala. Det var for det første fantastisk at det ikke skjedde rett før jeg flyttet (da det var supertravelt med pakking, organisering, selve flyttingen osv) og det var supert at jeg var i Beit Jala. Nicola og familien hans passet veldig godt på meg... moren sendte mat opp til meg osv. Så selve utpakkingen i leiligheten har gått veldig sakte. Men nå har jeg kun en boks igjen å pakke ut. Snart ferdig! Og jeg har allerede hatt en god del besøk, og det har vært kjempekoselig. Må benytte sjansen nå, for jeg drar til til London på mandag og til Norge på onsdag. Men besøket har måttet klare seg med en veldig redusert vert. I kveld har jeg tenkt å ta i bruk vaffeljernet fra mamma, vi får besøk av baptist pastoren og hans kone. De er et veldig koselig eldre par...
Ingjerd :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar