Fru Grimstad Bandak

Vi er et av de parene som har utrolig få typisk 'bryllupsreise-bilder' fra bryllupsreisen vår. Ingen bilder fra endeløse, hvite stender der vi ligger i en hengekøye under en palme, ingen solnedgangbilder... Vi var i Malaysia, men vi var stort sett i Kuala Lumpur. Vi hadde en kjempefin tur, med mange utypiske bryllupsreise innslag, blant annet fabrikkbesøk og andre 'educational' ting som på bildet under der vi er i en stor te-åker og lærte om hvordan man dyrker te. Vi har hovedsakelig bare tre romantiske bilder fra bryllupsreisen, og alle de kommer under her:


Her er vi på tur i en historisk by som heter Malaka. Her kunne vi bli kjørt i rikshaw, sykkeldrosje. Minte meg utrolig mye om da jeg var i Bangladesh i 1992. Dette var selvsagt bragt til Malaysia fra alle inderne som bor der.

... og under her spiser vi kokosnøtt. Her er vi ved bunnen av et stort hindutempel som var i en grotte oppi fjellet. Det var forøvrig fullt av aper som hoppet rundt i tempelet der, og på vei opp. De pleide å stjele mat og drikke av oss turister, og spise det. Så Nicola og jeg hadde sørget for å ikke ta med noe mat.

Vi gav bare 6 ukers varsel for å komme i bryllupet vårt, så det var selvsagt ikke alle som kunne komme... min tante og onkel i Kristiansand hadde allerede planlagt tur hit i November, så vi feiret 1 mnd bryllupsdag med besøk av dem og to andre venner av dem - hjemme i stua vår. Veldig koselig!!!

Utsikten fra balkongen vår er fortsatt fantastisk... Blir ikke lei av den! Og det fantastiske er at vi fortsatt kan sitte ute, det er jo 22 - 28 grader her fortsatt! Nicola tok dette bildet tidlig en morgen, da han ventet på at jeg skulle komme fra flyplassen. Jeg dro nemlig rett til Norge fra Malaysia, for å være på en konferanse med Bistandsnemda - avslutning på et prosjekt vi har hatt. I den forbindelse kom både generalsekretær i det palestinske - og i det israelske bibelselskap, Victor og Nashat. Det var gøy å farte rundt i Oslo med dem i høstværet. Vi var innom Fretex til og med og fant noen fine klær til dem. Jeg glemte fotoapparatet mitt i Råde da jeg var der, så har dessverre ingen bilder fra det, men vi hadde en kjempekoselig fårikål middag på gården, med Midtøsten gjestene + Ingar Bøe, Terje Bjerkholt og Torleif og Kirsti Elgvin. På bildet under ventet altså Nicola på at jeg skulle komme hjem igjen.

Nicola og jeg har begynt å pusle et puslespill med 1000 brikker, som vi fikk til jul i fjor. Vi er blitt skikkelig hekta. Når vi får besøk, hjelper de iblant til.

Her er det fortsatt veldig varmt (ikke bra, det forutsies at det blir en tørr vinter... hvilket tilsier stor mangel på vann! Allerede for en måned siden hadde områder i Betlehem lange perioder uten vann...Lover ikke bra!). I går var vi på en familiepicnic med familen Bandak, i Jeriko. Veldig koselig. Nicola har to søstre og en bror, men den ene søstera bor i Hellas. Så vi dro med søstera og broren med familier, og mora. Stedet er et ortodoks kloster, der de har laget en kjempehage der folk kan ta med grillmaten sin og kose seg.

Det var også mange dyr på stedet.

... og en munk som lager mosaikk. Veldig spennende å se på faktisk! Imponerende! Også var det en ortodoks kirke der... med to skap fulle av hodeskaller og knokler. De er visst fra tidligere monker som har vært i klosteret der. Nicola sa at noen av dem er martyrer. Litt spesielt å se knoklene deres sånn på utstilling, spør du meg, men det var litt fint også... livets realiteter... trenger ikke gjemme det bort...

Litt fra jobb de siste ukene:

Dagen etter at jeg kom hjem fra Norge, kom Ingar og Sindre fra Frikirken i Norge ned. Her er vi i Bibelbutikken i Tel Aviv, hos Andy Ball, som forteller fra arbeidet sitt. Han har alltid mange historier om folk som kommer inn i butikken og alle samtalene som kommer ut ifra det.

Anledningen for besøket til Ingar var egentlig årsmåtet for bibelbutikken i Tel Aviv (Frikirken er en av hovedpartnerne der). Her er det årlige partnermøtet, holdt hos Bibelselskapet i Israel, i Jerusalem.

Vi var også i Beit Eliahu i Haifa og feiret at menigheten er 60 år og kirkebygget er 40 år. Det var en fin opplevelse, men jeg har dessverre ingen bilder derifra heller.
Så var det tid for ny familieleir. Denne gangen med kristne familier fra Nord-Vestbredden. En av kveldene ble foreldrene tatt ut på romantisk middag. Vi hadde bestilt bord for to og to, så de skulle ha tid sammen. Det er ikke alle som er så vant til det... Samtidig hadde Janne laget en veldig vellykket sporløype for barna og ungdommene, blant annet fordi det er viktig at de store barna blir flinkere til å leke med de små barna. En av postene var å lage konstruksjoner av kikerter og tannpirkere. Under ser dere resultatet:

Ett av mange temaer for foreldrene var viktigheten av å leke med barna, og å ha det gøy med dem - på barnas premisser. Under er en av aktivitetene for dette formålet.

Nicola var med som frivillig medarbeider. Den siste kvelden hadde vi grilling og bakgårdsfest (alle camper har det). Nicola grillet stort sett hele kvelden, men var storfornøyd med det.

Min kollega Rawan prøver å finne ut hvordan muslimer klarer å dekke til ansiktet så man kun ser en stripe i øynene. Det var ikke så lett å dekke til panna og samtidig få det stramt.

En på teamet er profesjonell danser. Under leiren har han også undervisning av tradisjonell dans for barna og tenåringene. Den heter Debke. Her danser de debke den siste kvelden.

Tilbakemeldingene fra familiearbeidet var denne gangen også helt suverene. Jeg har sittet i mange evalueringer denne høsten, og de er alltid helt fantastiske. Både barn, ungdom, mødre og fedre sier at ting er annerledes. Flere fedre begynner å se hvordan deres ukontrollerte sinne påvirker familien. Mange ser også viktigheten av å bruke tid med familien, og mødre forstår at de må være tilgjengelige for barna og tenåringene så de kan snakke med dem. Vi øver også på å lytte, ikke bare ha en monolog fra foreldre til barn. Mange familier sier at de har begynt å snakke til hverandre på en annerledes måte i familien etter programmene, og at de har begynt å gi rom for de forskjellige medlemmene, og å oppmuntre hverandre. Mange uttrykker at de skulle ønsker at programmene varer i mer enn 6 mnd. De ønsker å fortsette å få dette viktige inputet.

Et viktig tema på opplegget var seksualitet. Tenåringene får ingen informasjon om dette hjemme eller på skolen, vanligvis, så de var som svamper for all informasjonen som kom inn. Om kvelden omringet de psykologen som hadde temaet, og satt rundt ham og stilte spørsmål inn i de sene nattetimer. Hvis ikke foreldre kan snakke om dette temaet, får tenåringene all informasjon via internet og venner. Og da er det mye rart man kan få tak i. Derfor er det utrolig viktig at foreldrene tør å touche disse temaene også.

For foreldrene var tilnærmingen annerledes enn for tenåringene, naturligvis. Men for foreldrene også er dette et utrolig tabubelagt tema. Det slo meg også hvor annerledes et slikt tema ville vært undervist i Norge enn her! Her var det mye fokus på at det er viktig at dama også skal ha en fin opplevelse på soverommet, ikke bare mannen. Det var også mye snakk om hvordan det hele starter i løpet av hele dagen, med små koselige gester, ord, hjelp... Det er ikke noe som er helt uavhengig av psyken og hvordan man er mot hverandre i løpet av dagen... eller en plikt som kvinner har (tanke overført fra Islam). Det er derimot noe som påvirkes veldig av hormoner, og dermed det emmosjonelle, som man må jobbe med i forkant. Jeg så for meg at i Norge ville det kanskje vært mer fokus på helt andre aspekter ved seksuallivet. Derfor er det også UTROLIG viktig at undervisningen gis av palestinere. En Vestlig person som kommer hit og skal undervise om et så tabubelagt tema går i et minefelt som han/hun sikkert ikke er klar over. Jeg kunne ikke gjort det (uten å virket utrolig feministisk så alle hadde lukket seg helt og ikke klart å høre ett ord av budskapet).