Annunciation day og andre ting

25. mars var det Maria Budskapsdag, og det palestinske bibelselskapet har fri den dagen. Vi arrangerte en familie grillfest, i anledning morsdagen som var tidligere den uka. Morsdagen er veldig stor på Vestbredden, med gaver, feiringer og diverse turer. I den anledningen benyttet Nicola anledningen til å gratulere alle mødre, inkludert Ingjerd som skal bli mor om 6,5 mnd. Det var stor jubel:-)

Jepp, jeg skal faktisk allerede ha ei lita jente i oktober, bare ett år etter bryllupsdagen. Det gikk unna!!! Jeg har vært ganske mye syk. Håpet og trodde først at jeg kun måtte komme meg over 3 mnd kneika, så skulle ting bli bra. Men jeg er fortsatt ekstremt trøtt, mye kvalm og svimmel iblant. Så nå er jeg 50 % sykemeldt i to uker. Allikevel er ikke det en høy pris å betale for 'premien' som kommer. Vi gleder oss masse! Har akkurat begynt på 5. måned nå, og begynner å få litt mage.

Her har de ultralyd hver måned (ja, jeg vet at det kanskje ikke er så bra, vurderer å skippe noen). Vi hadde ultralyd i uke 7 (!), 12 og i uke 16. Jeg har fulgt debatten om tidlig ultralyd i VL den siste tiden, og må si at mitt innspill til den er at hvis abort hadde vært aktuelt for meg, ville en tidlig ultralyd totalt fått meg fra den tanken tror jeg. For oss var det utrolig sterkt å høre hjerteslagene i uke 7 og å se den bittelille 8 mm lange babyen. På ultralyden i uke 12 så vi fem fingre, hodet, føtter, armer... det var vår lille baby, og det ville vært utenkelig å skulle bestemt oss for å kvitte oss med henne etter at vi hadde sett henne. Hun beveget seg også mye, og løftet armen som om hun vinket til oss på ultralyden :-) 'Hei, mamma og pappa!!!'

Uka før påske hadde vi besøk fra Ingar og Terje fra Frikirken + to fra Bistandsnemda. Vi hadde ei uke full av forskjellige nyttige møter og feltbesøk. Terje Bjørkås og kona Guri kom et par dager før de andre, for å oppleve litt mer av Midtøsten. Her er han i et muslimsk bryllup i Betlehem med min mann og svoger. I invitasjonen stod bare navnet til mannen og forbokstaven til bruden: 'D'. Dette var altså ganske så konservative muslimer.

Et par uker før påske lette jeg etter påskepynten, og ble kjempetrist da jeg så og si ikke har noen ting. Så da var det bare å sette igang å invitere noen venner på besøk og lage pynten selv. Vi hadde en artig påskepynt lagings dag. Palestinerne maler ikke påskeegg på denne måten vanligvis, men det er mange som har bedt om å bli invitert neste år hvis vi skal gjøre det samme.

Palmesøndag giftet min yngste bror seg med sin Jenny fra Haifa. Det var et fantastisk bryllup, de hadde til og med lært seg Salsa i vinter, som overraskelse til gjestene. Jeg var kjempeimponert! Og brudeparet var slående vakkert!

I uka før bryllupet ventet og ventet vi på at Nicola skulle få sin årlige påske-tillatelse for å komme til Israel. Den kom aldri. Hele familien utenom ham og mora (de to som skulle i bryllup) fikk tillatelsene sine, selv om de fant dem i den ortodokse kirken - ikke i den katolske som de tilhører. Så det ble tatt mange telefoner, han letter rundt omkring, men den kom ikke. Vi satte mange folk på å be for saken. Og som et mirakel fikk vi telefon lørdag morgen - en halv time før avreise til Haifa - om at tanta hadde funnet permiten hans et eller annet sted. Det var en utrolig lettelse, og vi var kjempetakknemlige.

Dagen etter bryllupet var de fleste av oss norske (og noen til) på stranda. Her er gjengen. Det var så gøy at så mange venner og slektninger kom hit!!!

Betlehem og Jerusalem er stedet for å feire påske! På langfredag tok vi en Via Dolorosa vandring, med tusenvis av andre pilgrimmer. For første gang tok jeg også meg tid til å stoppe ved hver stasjon og minnes hva som skjedde på hvert sted. Jeg er alltid imponert og rørt av å se de forskjellige nasjoner og kirkesamfunn markere langfredag på forskjellige måter, mange med tårer og det dypeste alvor. Da føler jeg meg som en del av den store, verdensvide kirke!

Lørdag er det 'sabt an-nuur', da blir det tent et lys inne i graven i Gravkirken, det sies at det tennes på mirakuløst vis. Dette lyset fraktes så til lysene til de mange ventende i Gamlebyen, og spres så til Vestbredden, og med egne fly helt til Russland og Asia. Det sies at flammen ikke skader noe eller noen i begynnelsen. Vi ventet på flammen i Beit Jala (har dessverre ikke bilder her). Først kom speiderne med korps og diverse drillkunster. Til slutt kom den mirakuløse flammen, og ble levert i kirken der folk kunne få tent sine lys. Veldig spesiell tradisjon, men også veldig fin symbolikk - og veldig rørende, selv om jeg ikke vet om jeg tror på det eller ikke... at det er tent på mirakuløst vis altså... men symbolikken er iallefall kjempefin. Det er et symbol på Jesu oppstandelse, og skjer hvert år her i Jerusalem.