Hva skjer i bibelselskapene for tiden?

En av hovedgesjeftigelsene til Bibelselskapet i Israel er å produsere materiale til den messianske bevegelsen, og jeg er alltid imponert over hvor mange prosjekter de makter å ha på gang til enhver tid. En av flere store produksjoner som er på gang nå er en arabisk/hebraisk bibel. Under er et eksempel, fra Ruth's bok.

Vi håper at dette kan bli et bra verktøy både for Palestinere med Israelske pass (Israelske arabere/palestinske israelere eller hva man ønsker å kalle seg). Disse er som regel tospråklige. Man ønsker også at bibelen skal kunne bruke i evangelisering, når man vil dele evangeliet med noen fra den andre siden (som brobygging). I tillegg tenker jeg at det er unikt å lese en sånn bibel fordi man blir vant til å se 'det andre' språket i en positiv kontekst. Jeg håper at dette vil gjøre at man automatisk kjenner på at man har søstre og brødre i troen på 'den andre siden', og at kanskje man vil lettere føle seg nærmere de som har det andre språket som morsmål.

Selv håper jeg en dag å kunne lese begge disse språkene, men selv om de er i slekt med hverandre og det er derfor er enklere å lære begge enn å lære to vidt forskjellige språk, har jeg en LAAAANG vei å gå - særlig med hebraisken.

Tidligere skrev jeg på bloggen om Ramadan og fastebrytningsmåltidet i en landsby i nærheten. Her er bildet fra dette måltidet. Typisk landsby-stemning der kun vår venn er til stede, de andre sitter på kjøkkenet (særlig damene), og alle spiser av ett stort fat med aviser som duk. Ikke en dum ide med avisduken, så slipper man å drive med flekkfjerning osv.

Bildet under er fra en OPCY leir tidligere i september. Grunnen til at jeg tok med bildet, er at Johnny, vårt teammedlem som har ansvar for tenåringene, ble så lei av at folk kom for sent og at de bråkte i undervisningen. Så en ettermiddag måtte alle som fortjente en straff, gå ut i gatene i Betlehem og samle sammen 800 røykstumper. Morsom straff fordi den tjener samfunnet samtidig som ikke det var så gøy for dem å utføre den... samtidig som den sier litt om hvor mange som røyker i Betlehem og hvor få søppelkasser det er rundt omkring... De samlet i flasker og poser... Jeg vet ikke hvordan Johnny sjekket at det var 800, det ble sikkert en omtrentlig vurdering med litt godvilje på kjøpet kan jeg tenke meg...

16. september samlet OPCY alle familier og partnere som vi har jobbet med i de tre siste årene til en markering og folkedans-show i Ramallah. Dansegruppen heter Wishah og er den beste i de Palestinske Områder. Ett av OPCY's team medlemmer, Raed, danser der.

Det kom ca. 50o mennesker - i 12 busser/minibusser fra hele Vestbredden. Det var kjempegøy å se folk igjen, og de ble også bedt om å svare på noen spørsmål om hvordan de videre kan ta positivie initiativer i sitt nærmiljø for å påvirke andre familier, og om barna og ungdommene ønsker å bli med i en drama/folkedans gruppe som OPCY ønsker å starte opp i tiden framover, i de forskjellige byene. Dette er viktig for å fortsette arbeidet med de vi allerede har investert mye ressurser i.

Tor Arne, min vikar og bror, har hatt overlapping de to siste ukene. Det har vært morsomt å farte rundt omkring med ham, og å gi en utførlig introduksjon til det meste jeg har jobbet med de siste tre årene. Han og hans kone, Jenny, bor i Jerusalem. Det er gøy å ha dem i nærheten!

På bildet under rigger OPCY teamet istand til filming under Ramallah - forestillingen.

Jeg prøvde å laste ned en video fra folkedans-forestillingen, håper den funker...

www.torogjenny.blogspot.com

Enda en vakker soloppgang fra balkongen vår i Betlehem... Dette er tiden for at nye ting blir født, både politisk og personlig. Jeg håper at dette kunne vært et slags profetisk bilde også, for å illustrere at det er en ny tid for kirkene og de troende i landet.

I dag har jeg min første dag i foreldrepermisjon, og jeg anbefaler dere å lese min vikar/bror's blogg: her. De bor nå i Jerusalem og han vikarierer som frikirkens mann til våre partnere her - særlig det palestinske og israelske bibelselskapene.

Jeg skal oppdatere denne bloggen mer senere i dag eller i morra, men akkurat nå nyter jeg godstolen, kaffen, TV, det late livet og å vaske babyting som har samlet støv i flere måneder. Vi har fått låne noe veldig fancy av noen amerikanske venner, nemlig utstyret som dere ser på bildet under... så vi kan høre på lydene i magen + snakke til den lille med en høyttaler. Da begynner hun å røre på seg. Vi innbiller oss iallefall at hun liker det :-). Vi er to ganske forventningsfulle foreldre tror jeg. Og litt redde også, for vi vet at nå blir det en helt ny fase i livet og slutt på forutsigbarhet, avslapping og ro - iallefall for en god stund. Hovedfølelsen er imidlertid at vi gleder oss utrolig masse og føler oss priviligerte som faktisk får et barn.

Samtidig som jeg ruger på min lille jente, er det jo snakk om at det skal bli født noe som langt flere er opptatt av også, nemlig en palestinsk stat. Tenker å skrive mer om det neste gang jeg skriver på bloggen, men akkurat nå er jeg i det late hjørnet som sagt... Jeg har også tenkt å skrive litt mer om hva bibelelskapene driver med for tiden, men det er også skrevet om på tor sin blogg, vi har jo hatt overlapping de siste par ukene...

I går hadde vi plutselig pøsregn! Det var fantastisk. Lyden av regn er som lyden av nytt liv når man bor i en ørken. Det har vært værskifte, og gradestokken har nok vært under 30 grader de siste få dagene... det er deilig. Vi håper på mye regn denne vinteren, som mange vet er det jo ekstrem vannmangel her, og regn er en kjempevelsignelse - ikke 'ånei, det regner' som i Norge.