mandag 11. februar 2013

Morning Devotions...

The Truth

  • You get your identity from what God has done for you. 
  • You get your identity from what God says about you.
  • Your belief about yourself determines your behavior.
The Lie
  • You get your identity from what YOU have done.
  • You get your identity from what PEOPLE say about you.
  • Your behavior tells you what to believe about yourself.

Dameonsdag!

Hver onsdag drar jeg til Bir Zeit og er med på kvinneopplegget der. Det går veldig bra, og damene elsker å komme. Dette prosjektet har virkelig vært en kjempesuksess. Det er støttet fra Sverige, og jeg er med fordi jeg liker å gjøre noe der jeg er regelmessig ute blant folk, og at jeg har mulighet til å bygge relasjoner over tid. Så hver onsdag reiser jeg med Terri og Joy, to amerikanske damer - vi kaller oss ´de tre musketerer´, og koser oss med å jobbe sammen. I Bir Zeit jobber vi med et fantastisk team av 2-3 damer til, og de er de lokale ekspertene. 


Fra forrige uke har vi forandret på engelskundervisningen. Noen damer ønsket bibelstudium, men det er ikke tid til både engelsk, bibel + aktivitet. Så nå tar vi historier om kvinner i bibelen - på engelsk - og så kan hele gjengen være med, ikke bare de som er spesielt interessert i engelsk eller bibel. Vi er så heldige å være i kontakt med noen engelsk-professorer i USA. De skreddersyr et opplegg til hver gang for oss, og redigerer det ettersom de får tilbakemeldinger fra oss. Opplegget har passende aktiviteter, konkurranser, tekst osv. i forhold til tema. Dette er en kjempehjelp! 

Det pøste ned da vi kom til Bir Zeit i forrige uke, og vi tenkte at dette er en av de dagene da kanskje ingen dukker opp. Men joda - 12 damer dukket opp! Det er kjempebra for en regnværsdag, og det viser hvor viktig onsdagene i Living Stones (som senteret heter) har blitt for dem. 


På bildet over er Joy fra venstre, to lokale damer, meg, Terri og helt til høyre: Amy, en av de lokale som jobber med kvinneprosjektet. 

Hver gang har vi en aktivitet, og forrige onsdag var det å lage noen sjokolade greier. Det slår alltid an, bare det smaker skikkelig søtt og har masse kalorier. Ha ha... Helsekost har ikke slått an så mye på Vestbredden enda, og Bir Zeit er en veldig tradisjonell landsby (hvilket også betyr mye sukker i kosten - for liten og stor). Når vi lager desserter, skal det i tillegg til å smake søtt også være enkelt for dem å lage selv i etterkant - både at ingredienser er lett tilgjengelige og ikke for dyre. 


Vi legger også inn et besøk privat hjemme hos noen hver onsdag, så det er fulle dager, men veldig givende. Kvinnene gir utrykk for at de liker at vi kommer, og ønsker alltid at vi skal komme tilbake snart. På hjemmebesøk har vi mye mer tid til å snakke skikkelig med hver enkelt, og den muligheten er verdifull. Det er utrolig mange skatter å hente når vi får mulighet til å bli bedre kjent med disse kvinnene. Vi er heldige som får bli en del av livene deres! 

Sorgbearbeiding


I går, søndag, var det ca. ett år siden Nicola sin morfar døde - 96 år gammel. Dette ble markert ved at på den vanlige søndagsgudstjenesten nevnte de navnet hans og etter gudstjenesten stod en del av familien (de som var tilstede) ved døra så folk kondolerte dem på vei ut.

Jeg synes at dette er noe veldig fint i palestinsk kultur... Når noen dør, markeres det ved 40 dager (en egen messe) og ett år (det pleide å også være en 6 mnd markering med egen messe, men den er på vei ut fordi det blir for mange markeringer). Ettårsmarkeringen er den siste markeringen, og jeg tror det er sunt at disse milepælene etter dødsfallet også markeres offentlig. Når yngre folk dør, går også de nærmeste i svart fram til ettårsmarkeringen. Men siden morfaren var gammel og hadde et godt liv så lenge han levde, var det ikke dyp sorg hos familien, mer at døden hans var en naturlig avslutning på hans lange liv. Så de har ikke vært så strenge på å kle seg i svart i dette tilfellet... men det er allikevel fint å minnes den de er glad i. Kanskje vi i Norge har noe å lære av å bearbeide sorg offentlig?




Jeg har drevet en stund og prøvd å finne ut hvordan jeg laster bilder inn på bloggen min med mac... og med god hjelp fant jeg endelig ut i dag hvordan man gjør det... på en ganske tungvinn måte, men da er jeg i gang igjen. Disse bildene la jeg egentlig ut for en test, men de er fra en kjempefin dag i Jeriko. Onkelen min Øyvind har vært her flere ganger i året de siste årene, og han jobber da frivillig for Beit Norvegia i Jerusalem. Han hadde aldri vært i Jeriko før, så jeg tok han og et par av kompisene hans ut på et lite eventyr... Jeg har jo fri hver tirsdag ut februar, og prøver å bruke den dagen til å gjøre noe gøy med Veronica også... Over er vi i taubanen opp til ´Mound of Temptation´.


Vi kjørte den gamle veien ned mot Jeriko (forbi st. Georg klosteret i Wadi alKelt). Denne veien var ny for meg, alltid spennende å oppdage nye steder! Legg merke til vannkanalen som er bygget langs siden av fjellet... den hadde til og med vann i seg, det er jo regntid... Sjelden å se Judeaørkenen og Jeriko så grønt som nå! 


Her er vi i klosteret på fristelsens berg, der Jesus ble fristet i 40 dager. Et utrolig sjarmerende kloster med flott utsikt!