Bildene fra sommernorge fortsestter å bli lastet ned i store mengder på facebook... Jeg har mer enn nok av sol og tørke! I forrige uke tok jeg en tur til Ramallah på besøk til CTPA teamet - det som før var OPCY. Siden jeg ikke kan kjøre gjennom Jerusalem nå, ble det en to timers tur gjennom Vestbredden. Veien går på en måte rundt Jerusalem på tre kanter, og den heter Wadi Nar. Jeg hadde godt selskap med meg på turen, ei som har bodd her i 35 år, men aldri hadde kjørt denne eksotiske veien... så vi måtte stoppe og ha knipsepauser. 

Endelig kom vi fra. CTPA har fått nytt kontor siden jeg sist var sammen med dem. Nå deler de kontor med PBS sitt prosjekt i Ramallah. Veldig trivelige, fargerike lokaler. På bildet under skriver vi månedsrapport.

CTPA - Ramzi og Raed - har nå i Ramadan fått muligheten til å være på live barneTV hver dag, 6 dager i uka. Dette er en unik mulighet for CTPA og bibelselskapet til å ha en åpen dør inn i TV kanalen (Palestine TV). Etter Ramadan skal teamet få sende en TV serie som de allerede har produsert, med støtte fra Norge (Frikirken og Digni). Vi ble med i studio og fikk se at de gjorde seg klare til direktesending.

Bare noen hverdagsglimt...

En dag kom jeg inn på kontoret til Nicola og assistenten hans var ute en tur. Jeg kikket bort på dataen hans og fikk se et kjent syn: Gudbrandsdalen!!! Han hadde sett Nicola sine bilder og synes dette var SÅ eksotisk... så han satte det som skjermbilde. Sånn er det å bo i en ørken og aldri reise noe sted. Dette er en gutt fra en flyktningeleir, og de har ikke ressurser til å reise så mye og ta egne bilder. Og ja, jeg synes selv at friskt sommerregn, grønt og frisk luft er utrolig eksotisk nå som jeg er her på sommerstid. Her er det varmt, støvete og ekstremt tørt. 

Bryllupssesongen er i gang! I forrige uke giftet en av Nick´s beste venner seg. Her inviterer man hundrevis av gjester når man gifter seg, og vi er bedt i bryllup nesten hver uke hele sommeren. Til de nære blir man også bedt i ´før-bryllups-fester´. I kveld har vi også en ´dagen før-fest´, og i morgen er det bryllup. Men i morgen går jeg alene, for det er et konservativt bryllup der menn og kvinner er adskilt. Jeg går da med venninner, men Nick kjenner ikke andre menn som skal, så da kan han være hjemme og passe sovende barn. 

Vi har fått en koselig kveldsrutine... vi leser for Veronica mens hun drikker melk. Som regel er det jeg som leser bibelhistorier på norsk. Jeg prøver energisk å lære henne norsk, men akkurat nå snakker hun aller mest arabisk. Hun forstår norsk veldig godt, da, og jeg er sikker på at hun kommer til å snakke det også. Før snakket hun kun norsk og ikke arabisk. Interessant hvordan språket utvikler seg!!! Folk tenker gjerne at de må snakke engelsk med henne fordi jeg er utenlandsk, men det er jo det hun forstår dårligst av de tre språkene... så jeg må gjerne minne folk på å legge om til arabisk. Da forstår hun mye bedre.