En dag kom jeg inn på kontoret til Nicola og assistenten hans var ute en tur. Jeg kikket bort på dataen hans og fikk se et kjent syn: Gudbrandsdalen!!! Han hadde sett Nicola sine bilder og synes dette var SÅ eksotisk... så han satte det som skjermbilde. Sånn er det å bo i en ørken og aldri reise noe sted. Dette er en gutt fra en flyktningeleir, og de har ikke ressurser til å reise så mye og ta egne bilder. Og ja, jeg synes selv at friskt sommerregn, grønt og frisk luft er utrolig eksotisk nå som jeg er her på sommerstid. Her er det varmt, støvete og ekstremt tørt.
Bryllupssesongen er i gang! I forrige uke giftet en av Nick´s beste venner seg. Her inviterer man hundrevis av gjester når man gifter seg, og vi er bedt i bryllup nesten hver uke hele sommeren. Til de nære blir man også bedt i ´før-bryllups-fester´. I kveld har vi også en ´dagen før-fest´, og i morgen er det bryllup. Men i morgen går jeg alene, for det er et konservativt bryllup der menn og kvinner er adskilt. Jeg går da med venninner, men Nick kjenner ikke andre menn som skal, så da kan han være hjemme og passe sovende barn.
Vi har fått en koselig kveldsrutine... vi leser for Veronica mens hun drikker melk. Som regel er det jeg som leser bibelhistorier på norsk. Jeg prøver energisk å lære henne norsk, men akkurat nå snakker hun aller mest arabisk. Hun forstår norsk veldig godt, da, og jeg er sikker på at hun kommer til å snakke det også. Før snakket hun kun norsk og ikke arabisk. Interessant hvordan språket utvikler seg!!! Folk tenker gjerne at de må snakke engelsk med henne fordi jeg er utenlandsk, men det er jo det hun forstår dårligst av de tre språkene... så jeg må gjerne minne folk på å legge om til arabisk. Da forstår hun mye bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar