En liten oppdatering om situasjonen her... som alle vet, er den veldig spent. Selv jeg som ikke oppsøker verken sammenstøt eller for mye nyheter, kan ikke unngå å merke det. Da Tor Arne og jeg var i Øst Jerusalem her om dagen for å ordne en forsikring, møtte vi unge gutter som på vei til forsikringsselskapet kastet en (liten) stein mot oss. På vei ut av Øst Jerusalem igjen, møtte vi en annen ung gutt (ca. 12 år kanskje) som stilte seg foran oss med en pisk som han veivet rundt og rundt på en veldig truende måte. Vennen hans stoppet ham, og jeg begynte å snakke til ham på arabisk, men det var ikke noe hyggelig. Jeg hadde med barna også...
Vi hører den ene grusomme historien etter den andre. Hele familier er drept, små barn og ondskapen gjør vondt langt inn i magen. I dag fikk vi nyheten via facebook om at en messiansk jødisk soldat er blant de falne, og det rører meg også dypt. Han er en av mine trosfeller.
Da ID begynte, hadde vi 3-4 dager uten sammenstøt i Betlehem, men i går og i dag har vi hatt skyting igjen. Og for et par dager siden fikk barna mine sitt første møte med tåregass. Det var heldigvis ikke så sterkt og vi var i bilen, så vi lukket vinduene og skrudde av lufteanlegget og kjørte ut av det så fort vi kunne mens jeg sa til Veronica: Oi, her luktet det vondt. Bare vent litt så er det over. Her hjemme lukker vi vinduene når de skyter tåregass, for å være sikre på at det ikke skal komme inn her (på sin første natt her, visste ikke Nicola om dette, og fikk bokstavelig talt svi for det...)
I dag besøkte vi ei venninne fra Gaza. Hun sier at i Gaza har de verken strøm eller vann. Det betyr også at kjøleskap ikke fungerer. Det betyr at man bør handle ofte og lite, men med så mye kriging har de ikke mulighet til å gå ut og handle ofte nok. Søstera hennes fikk huset sitt delvis ødelagt da et hus i nabolaget ble bombet. Så hennes egne vinduer ble sprengt osv... så hun er nå hjemme hos foreldrene med hele familien sin. Jeg lurer på hvordan de gjør det med toalett og kloakk uten vann... Alle i Gaza bor bor jo oppå hverandre i utgangspunktet om de ikke skal bo enda mer oppå hverandre.
Kidnappingsfaren er stor. Palestinerne forteller at de er redde for å ta med barna sine til Øst Jerusalem i frykt for at bosetterne skal komme og kidnappe. Ifølge ryktene har de prøvd å kidnappe flere barn/unge i Øst Jerusalem den siste tiden, og vi vet alle hva som skjedde med den stakkaren de klarte å ta for noen uker tilbake... Jeg ønsker ikke engang å se for meg synet av den brente kroppen hans i skogen. Folk sier at de aldri har opplevd spenningene så store. Nå er konflikten gått til et nytt nivå.
Samtidig er det en gledesuke. Våre gode venner Liv Hanne fra Norge og Raed herifra møttes i Bridgebuilders for 5 år siden og skal gifte seg i morra. I tillegg til festen i morra har vi hatt to fester denne uka: Barberingsfesten til Raed og Hennafesten til Liv Hanne. Det har kommet rundt 30 gjester fra Norge, og det er veldig moro. Jeg koser meg også med å treffe gamle venner og å ha Karin Riska på besøk. Hun er her i anledning bryllupet.
Det virker litt sprøtt når det trivielle dagliglivet går så hånd i hånd med det veldig abnormale. Ellinor er generelt sett en veldig glad baby, og ler og smiler - lykkelig uvitende om alle spenningene som finnes i denne verden. For Veronica er det en ganske tøff overgang å være så mye inne. Hun kjeder seg rett og slett, og har flere ganger skreket: ´Jeg vil ikke være inne!!!´. Da tenker jeg at jeg er SÅ takknemlig for de månedene vi hadde i Norge. Hun har fått utfolde seg og utvikle seg så positivt. Det er desto kjipere for henne nå, for nå vet hun hva hun går glipp av. Men vi får bare prøve å gjøre så godt vi kan. Vi har allerede vært en gang i dyrehagen og et par ganger i parker. Også blir det sikkert bedre når hun blir flinkere til å snakke arabisk. Nå snakker hun så og si bare norsk... Og på mandag begynner hun i barnehagen. Ok, nok for nå - chiao!
Vi hører den ene grusomme historien etter den andre. Hele familier er drept, små barn og ondskapen gjør vondt langt inn i magen. I dag fikk vi nyheten via facebook om at en messiansk jødisk soldat er blant de falne, og det rører meg også dypt. Han er en av mine trosfeller.
Da ID begynte, hadde vi 3-4 dager uten sammenstøt i Betlehem, men i går og i dag har vi hatt skyting igjen. Og for et par dager siden fikk barna mine sitt første møte med tåregass. Det var heldigvis ikke så sterkt og vi var i bilen, så vi lukket vinduene og skrudde av lufteanlegget og kjørte ut av det så fort vi kunne mens jeg sa til Veronica: Oi, her luktet det vondt. Bare vent litt så er det over. Her hjemme lukker vi vinduene når de skyter tåregass, for å være sikre på at det ikke skal komme inn her (på sin første natt her, visste ikke Nicola om dette, og fikk bokstavelig talt svi for det...)
I dag besøkte vi ei venninne fra Gaza. Hun sier at i Gaza har de verken strøm eller vann. Det betyr også at kjøleskap ikke fungerer. Det betyr at man bør handle ofte og lite, men med så mye kriging har de ikke mulighet til å gå ut og handle ofte nok. Søstera hennes fikk huset sitt delvis ødelagt da et hus i nabolaget ble bombet. Så hennes egne vinduer ble sprengt osv... så hun er nå hjemme hos foreldrene med hele familien sin. Jeg lurer på hvordan de gjør det med toalett og kloakk uten vann... Alle i Gaza bor bor jo oppå hverandre i utgangspunktet om de ikke skal bo enda mer oppå hverandre.
Kidnappingsfaren er stor. Palestinerne forteller at de er redde for å ta med barna sine til Øst Jerusalem i frykt for at bosetterne skal komme og kidnappe. Ifølge ryktene har de prøvd å kidnappe flere barn/unge i Øst Jerusalem den siste tiden, og vi vet alle hva som skjedde med den stakkaren de klarte å ta for noen uker tilbake... Jeg ønsker ikke engang å se for meg synet av den brente kroppen hans i skogen. Folk sier at de aldri har opplevd spenningene så store. Nå er konflikten gått til et nytt nivå.
Samtidig er det en gledesuke. Våre gode venner Liv Hanne fra Norge og Raed herifra møttes i Bridgebuilders for 5 år siden og skal gifte seg i morra. I tillegg til festen i morra har vi hatt to fester denne uka: Barberingsfesten til Raed og Hennafesten til Liv Hanne. Det har kommet rundt 30 gjester fra Norge, og det er veldig moro. Jeg koser meg også med å treffe gamle venner og å ha Karin Riska på besøk. Hun er her i anledning bryllupet.
Det virker litt sprøtt når det trivielle dagliglivet går så hånd i hånd med det veldig abnormale. Ellinor er generelt sett en veldig glad baby, og ler og smiler - lykkelig uvitende om alle spenningene som finnes i denne verden. For Veronica er det en ganske tøff overgang å være så mye inne. Hun kjeder seg rett og slett, og har flere ganger skreket: ´Jeg vil ikke være inne!!!´. Da tenker jeg at jeg er SÅ takknemlig for de månedene vi hadde i Norge. Hun har fått utfolde seg og utvikle seg så positivt. Det er desto kjipere for henne nå, for nå vet hun hva hun går glipp av. Men vi får bare prøve å gjøre så godt vi kan. Vi har allerede vært en gang i dyrehagen og et par ganger i parker. Også blir det sikkert bedre når hun blir flinkere til å snakke arabisk. Nå snakker hun så og si bare norsk... Og på mandag begynner hun i barnehagen. Ok, nok for nå - chiao!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar