Eventyret, mitt liv altså, fortsetter...

Hei igjen. Det ligger litt dårlig an med oppdatering av blogg for tiden, det er mye som skjer!

Karin er her denne uka, og Irene - ei god venninne fra Oslo - har også diakonipraksis her i tre uker. De bor begge hos meg. Dere som leser tenker kanskje at det er slitsomt (med tanke på at forrige innlegg også handlet om besøk), men det er faktisk utrolig koselig å ha folk i huset. Jeg får følelsen av å bo i kollektiv igjen. Kanskje litt mye, for jeg står ikke på pinne med frokost, middag og den slags... De må føle seg som hjemme og klare seg litt selv. Men jeg koser meg iallefall stort.

I går hadde vi et slags åpent hus hos meg, der alle i PBS var invitert og i tillegg Victor fra det Israelske bibelselskapet i anledning at Karin er her. De fleste av staben i PBS kunne selvsagt ikke komme, for de har ikke tillatelse til å komme inn til Jerusalem fra Vestbredden. Dette er en komplisert greie som man alltid må tenke på her. Og når det israelske bibelselskapet skal være invitert blir det enda mer komplisert. Det finnes faktisk kun ett sted hvor alle kan møtes. Det er sånn 'midt imellom', rett utenfor Betlehem - på en skole som heter Talita Qumi. Så ofte må man prioritere hvem man skal tilrettelegge for og så heller sette alle kluter inn for helt spesielle anledninger for å sørge for at alle kan komme. Det er umulig å ikke merke at man lever i en komplisert konflikt når man jobber her, særlig når man jobber litt på begge sider. Allikevel var stua mi helt full i går, og det var god stemning. Det slo meg at jeg har utrolig flotte kollegaer. Føler meg veldig heldig.

Utenom det har vi mye program denne uka. Hver dag er vi et nytt sted på Vestbredden i forskjellige anledninger. Her er et bilde fra Jalason flyktningleir utenfor Ramallah. Mens vi rigget opp scenen, lekte Irene med barna (eller de lekte med henne???). De lar seg ikke be to ganger når man 'sjauer' med dem!!!

Mandag var vi i fødselskirken for å ta bilder til et juleprogram. Jeg har aldri sett en så lang kø i fødselskirken før. Alle som står innenfor søylene langs veggen til venstre og bakerst i rommet står i kø. Dessuten er det et rom bak meg også, fullt av kø, som de må gjennom før de kommer ned i grotten. Imponerende at så mange kommer fra hele verden for å se stedet der Jesus skal ha blitt født. Jeg begynte å glede meg til jul :-)

En god kaffepause på plassen utenfor fødselskirken.

Fredag var vi i Jeriko. Vi har trent opp et team med unge ledere fra Nablus som har laget sitt eget dukketeaterstykke, sang, drama og alt som trengs. Dette var deres debut. De var kjempeflinke!

Vi bidro også med litt av vårt program. Her er OPCY sammen med Nablus teamet. Legg merke til heltene på veggen: Mahmoud Abbas, paven og Yassir Arafat.

I går var vi blant annet i Bir Zeit. Vi forstod fort at det var en spesiell anledning for Fatah (partiet til Yassir Arafat), for det kjørte store busser med ungdommer hengende ut av vinduene mens de viftet med gule Fatah-flagg. Det viste seg å være Arafat's dødsdag. Busslast på busslast valfartet til stedet der han er gravlagt - det samme stedet som han satt i husarrest i det siste leveåret sitt.

Samme dag (i går altså) var det lokalvalg her i landet. Vi var svært spente på hvem som blir den nye borgermesteren i Jerusalem. Kandidatene var:

En ultraortodoks jøde. Det slår meg at man markedsfører politikerne sine ganske annerledes her enn hjemme i Norge :-) Iallefall det dere ser på denne plakaten, i nabolaget mitt... Kandidaten fra partiet 'the United Torah Judaism Party' heter Meir Porush.

Jeg vet faktisk ikke om det er den samme kandidaten som er avbildet under, eller om det var en annen som stilte til valg. Jeg tror imidlertid at det er den samme.

... og en sekulær kandidat.

I Jerusalem var valgoppslutningen på 41 % (40 % var gjennomsnitt nasjonalt). En del av grunnen til at tallet ikke er høyere, er at på tampen av valget utstedte den lokale muftien (muslimske lederen) en fatwa som forbød muslimer å stemme. Dette gjorde at ca. 300 000 arabere i øst-Jerusalem ble hindret å gå til urnene. Muftiens begrunnelse var, etter det jeg har skjønt, at ved å stemme så aksepterer man okkupasjonsmakten. Videre var det en del ultraortodokse jøder som ikke stemte. Jeg skal ikke legge mer ut om dette, for jeg har ikke rukket å sette meg orntlig inn i saken. Nå lurer dere sikkert på hvem som blir den nye borgermesteren i Jerusalem?!? Det var han sekulære, Nir Barkat, som vant. Han fikk 52 % av stemmene. Han har lovet å være en god ordfører, både for religiøse og sekulære, jøder og araber. Jeg tror alle sekulære, arabere og kristne fra begge sider puster lettet ut over resultatet. Den ultraortodokse kandidaten fikk 43 % av stemmene.

Det var alt herifra for denne gang, på tide å sove litt. I morgen er det ny dag, nye mennesker, nye opplevelser og nye muligheter :-) Best å være uthvilt!