Regningsbetaling i Det Hellige Land

Israel er et topp moderne land på de fleste måter. Jerusalem er på størrelse med Oslo, og der kan jeg få tak i så og si alt. Israel ligger til og med langt foran mange andre land når det gjelder datateknologi, vitenskap, jordbruk osv.

Det er imidlertid en ting som frustrerer meg særlig mye. Det er regningene som tikker inn jevnt og trutt. De ser slik ut:

For det første er alt på hebraisk (å forvente noe annet ville kanskje vært litt etnosentristisk når jeg først bor her?!?). Å prøve å tolke regningene motiverer meg forresten veldig til å starte på hebraisk kurs før jul.

I løpet av september skulle jeg betale første 'runde' med regninger, og det var en jungel å finne ut hvilken regning som var hva, hvilke jeg skulle betale privat og hvilke poster som er jobben sine osv. Jeg fikk heldigvis god hjelp av en kollega. Samme prosedyre skjer hver måned, men nå klarer jeg etterhvert å se hvilken av de faste regningene som er for hva.

Etter å ha sortert hva som skal betales og av hvem (og luket ut noen regninger som ikke var til meg i det hele tatt, men som postmannen hadde sendt feil... Jeg kan ikke lese hvilke regninger som er i mitt navn engang!!! Noe å jobbe med her...), er det bare å tøffe ned til postkontoret. Greit nok. Jeg trekker en kølapp og setter meg i kø. Det kjedelige er imidlertid at når postkontoret ført er åpent, er det utrolig lang kø. Jeg har flere ganger sittet i kø i 45 minutter for så å gi opp fordi jeg skal rekke noe annet. Men når jeg kommer fram til skranken øyner jeg håp. Første gang viste det seg at jeg hadde trukket feil kølapp, så dama tok den og bad meg ta ny kølapp og stå i kø igjen. Grrr! Siden den gang trekker jeg riktig kølapp, og jeg må på forhånd ha tatt ut endel cash, for de fleste regninger må betales kontant. Kun noen få kan betales med kort, som for eksempel parkeringsbøter, men de fikk jeg heldigvis kun et par av i begynnelsen.

For å betale en del regninger, er det en mulighet å ringe et nummer og ordne det per tlf. Men det har aldri funket for meg.

Så var det noe med å ta ut masse penger og gå rundt med dem. Det har jeg aldri likt. Men her skal alt av husleier for de leilighetene jeg har ansvar for leie av (til voluntørene) betales kontant, og gjerne i dollar. Det vil si at hvis ikke jeg kan legge ut penger for mange mnd på en gang, må jeg treffe leilighetsmegler månedlig for å gi ham penger. Jeg har etterlyst et samordnet banksystem her, og blitt fortalt at de prøvde men at bankene ikke ble enige om hvem som skal ha hvilke gebyrer, renter osv... så foreløpig er det bare svært lite samkjørt.

Jeg er inntil videre periodevis benkesliter på venterommet på posten.