Endelig er julestjernen tent!

I går ble endelig julestjernen og lysene på plassen foran fødselskirken i Betlehem tent. Og de sparer virkelig ikke på lyspærene! Det var ikke så lett å ta gode bilder av det med mitt billige kamera, men det var masse lys overalt. Og litt lenger inn i Betlehem fant vi denne julegaten. Jeg tror det må være den fineste jeg har sett i hele mitt liv!

Men i år som i fjor: Det er jo et fåtall som feirer jul. Vel, i Betlehem er det i tillegg til de kristne en del muslimske businessmenn som også pynter fint til jul... de driver jo business i byen der Jesus faktisk ble født. Men allikevel, i Jerusalem er det Hanukah som gjelder.

Vi ble bedt på feiring i år igjen til familien Kalisher (til Victor som er generalsekretær i Bibelselskapet i Israel). Så jeg, Janne, Gunnstein som er på besøk og de tre studentene fra Gå Ut Senteret dro dit. Det var nesten som å komme inn i en typisk superkoselig norsk familiejul.

Messianske jøder feirer jo de jødiske høytidene, men gir dem et messiansk innhold. Her tenner den ene datteren Hanukah lysene, sammen med bestefaren.

Så gikk det i Hanukah sanger med live familieorkester til. Utrolig musikalsk familie! Vi som var gjester kunne ikke sangene, så det ble dårlig med allsang... men det var fantastisk å høre på musikken!

Også maten da... Utrolig god. Hva er typisk mat for Hanukah? Man drikker eplecider med kanel i før maten. Maten har mye olje i seg (Hanukah handler jo om en oljelampe som brant mirakuløst). Også spiser man egne Hanukah donuts, som hele byen er full av for tiden. En fornøyd gjeng nordmenn som har vært en stund hjemmefra... Da betyr det ekstra masse å bli bedt hjem til en familie og få feire en høytid sammen med dem - til og med en høytid som vi ikke vanligvis feirer selv. Det får meg til å forstå mer hvordan det kan bety utrolig masse for mange innvandrere i Norge å bli bedt hjem til oss!

Også har de tradisjonelle Hanukah leker. Barna er i fokus. Her leker de ikke med snurrebasser, men noen av lekene er med snurrebasser. Bestefaren i familien fortalte oss at det var en tid i Europa der jødene ikke fikk lov til å studere Tora. Så de utviklet disse snurrebassene der de har en bokstav på hver side av snurrebassen. Hver bokstav symboliserer et ord i Toraen, og hele snurrebassen blir en setning. Så når 'politiet' kom og sjekket hva de drev med, var det bare snurrebasser. Og når de gikk igjen, prøvde de å memorere Torah.

Her er en kjempesnurrebass i stua. Janne og jeg er dessverre for gamle til å få noe ut av den, men vi var veldig nysgjerrige på hva som lå oppi allikevel... :-)

Vi trengte ikke lure på det så lenge, da, for rett etter at vi hadde oppdaget den, var det klart for pakkeutdeling til barna. En pakke til hver - med en chipspose og en flaske sopebobler. Barna var kjempefornøyde!

... og så var det tid for den årlige 'stock count'. Det er jo et begrep for de som har jobbet i bibelselskapet i mer enn en desember har jeg skjønt. Dette var min andre gang... Hele teamet var delegert i forskjellige bokhandlere, lager og kontor. Janne og jeg kom ganske greit ut av det, vi ble satt til å telle kontoret. Vi kjørte på med musikk, mange kaffepauser, popcornpauser og skravlepauser. Vi unte oss det, for ingen av oss var i topp form... så vi var litt greie med oss selv. Men vi ble ferdig lenge før de andre uansett.

Jeg var veldig overrasket over hvor mange versjoner det finnes av bibelen! Her har jeg en versjon spesielt designet for muslimer. Lay out og design ligner veldig på utseendet til Koranen, men det er altså en bibel.

Anorakken er med i tykt og tynt. Her lager Janne system i alle bøker som ikke er bibler (arbeidsfordelingen for dagen var at jeg tok ansvar for alle bibler, og hun tok resten).

Her ser vi inngangen til Rådhuset, også pyntet til Hanukah på den 3. dagen...

Og her er vi i pausen på Ulpanen min, der jeg studerer hebraisk. De tar sin oppgave å lære oss kultur og jødiske tradisjoner alvorlig. Her tennes Hanukah staken mens vi synger forskjellige sanger. Til og med Hevenu Shalom alechem!!!

Forrige fredag hadde Jerikoprosjektet invitert hele staben til dag for å innvie huset vårt der og prosjektet og planene som ligger foran. Vi hadde et par timers bønn og lovsang, med påfølgende suppe som den nye prosjektlederen, Carolyn, hadde laget.

Den slo godt an kan du si!!!

... og forrige torsdag hadde vi 'julebord' lunch med oss fra Frikirken + Knut Helge og Hege + Johathan fra DNI. Det var veldig hyggelig! Det var vanskelig å oppdrive svineribbe på julebord i Jerusalem, men vi hadde det veldig hyggelig allikevel...

Lille Jonathan vokser så fort... han ble født i slutten av august.

Jeg sendte ut nyhetsbrevet mitt i forrige uke, men har hatt litt problemer med sendingen... noen har fått det to ganger, noen har ikke fått det i det hele tatt. Så hvis det er noen som ikke har fått det, men som vil ha det, så gi gjerne lyd!!!

Ha det godt sålenge.

Må sove litt nå, i morra tidlig skal jeg ha stock count på kjøkkenet i huset vårt i Jeriko. Vi må vite hva som finnes og ikke finnes... og da bør jeg være frisk og opplagt :-)

I forrige uke fikk jeg besøk av min bror, Øystein, og kona hans. De var her i seks dager, og det var kjempekoselig. Sist Øystein var på besøk her, var våren 2001 da det var intifada (krig) i Betlehem... Da var han selv i militæret og ble tatt godt hånd om av soldatene her ('Vi soldater må ta vare på hverandre, vet du...', sa de).

Her er vi på julemarked foran fødselskirken i Betlehem. Raed fra Bridgebuilders var også med. Etter Bridgebuilders i sommer var jo alle de palestinske deltakerne med hjem til gården i Råde i et par dager, så de møtte familien min der. Det er gøy at de treffes både her og der...

Og Florentina så på palestinsk håndarbeid...

Her er vi inne og varmer oss på en peis, på et hotell rett ved siden av. Janne kommer i julestemning ved å leke reinsdyr, Janine (som jeg også jobbet med for 10 år siden her) i midten her later som at hun er voldelig.

Mmmm! Vafler fra Norge! 2 shekel per stk, ca. 3 kroner. Sarpsborg kommune er vennskapsby med Betlehem, og hvert år stiller de på julemarkedet med stan og vafler. Gjett om det var høydepunkt!!!

Og Nicola fikk visum til Norge, så han kan bli med til jul. Det gikk faktisk utrolig greit å få det.

Så laget vi en adventskveld hos meg... med folk som lengter etter julestemning, for det finner vi jo ikke noe særlig av her i dette landet... Her er Miriam, som jeg går på hebraisk med, og Janne hos meg og spiser grøt MED mandel :-). Skal det være så skal det være. Legg merke til alle de bra juleeffektene jeg har fått samlet meg i huset... mamma, tante og Karin har vært til stor hjelp her... og delvis IKEA, som ligger i Netanya. Janne hadde fått tak i de røde ikea koppene med hjerte på... Alt bidrar til jul i heimen. Jeg er kjempefornøyd!

Så kom resten av gjengen... og vi satte igang med kakebaking og vaffelsteking. Mmmm! Utrolig koselig! Også drakk vi til og med gløgg :-)

... og her sitter vi og spiser julekaker (mer eller mindre vellykkede, men alle er jo ok når de kommer rett fra ovnen...) og skravler (selv om faktisk ingen av gjestene hadde møtt hverandre før)

Tirsdag kveld kom Gunstein Gjetmundsen på besøk. Han er en gammel venn fra Bridgebuilders for 3 år siden, og var på team her med Gå Ut Senteret i fjor. Det er jo veldig gøy at han valgte å legge ferien sin her! Ved ankomst hadde han med seg all denne sjokoladen (ikke til meg) og masse lakris (til meg. Mmmmmm!!!). Så i noen dager nå, bor Janne og Gunstein hos meg... Jeg får nesten litt feriefølelse av det jeg også!!!

Og så satte han igang å reparere ting i leiligheten... kjøpe inn og skifte slangen i dusjen (som plutselig begynte å lekke overalt), og å rense alle sluk. Det er en ekkel jobb, og det stinket i huset... men så deilig at det er gjort!!! Ti stjerner i boka til Gunstein!

Janne og jeg trengte visum, og vi hadde en avtale på Ministry of Interior 7. desember. Det var 2 mnd ventetid for å få en avtale der, og jeg hadde vært uten visum i 1,5 mnd innen avtalen vår... (derfor kunne jeg heller ikke dra til Gaza siden slutten av oktober). Det var viktig å få ordnet visumene, også fordi vi visste at det kan ta 2 mnd til neste avtale hvis ikke alt går i boks nå.

Før møtet vårt med dem spiste vi pizza i parken, rester fra en middag hos Janne dagen i forvegen, og bad for visumene. Anorakk, niste og friluft er gode norske verdier :-)

Og... hurra!!!!!!!!! Vi fikk visumene! Det gikk faktisk kjempelett! Takk Gud for det! Det var en stor lettelse. Noen ganger merker jeg ikke før i etterkant hvordan noe har vært et stressmoment... Jeg merker det når jeg innser hvor lettet jeg er for at alt er i orden. Og nå har jeg visum fram til oktober 2010. Digg!!! :-)

Ny fredag, ny blogg... Neste gang jeg skriver blogg kommer jeg til å ha mine egne bilder, jeg kjøpte nytt foto apparat igår. Men batteriet er fortsatt til lading... Takk til Janne som fortsatt supplerer meg med bilder!!!

Da Karin var her dro vi til Betlehem for å treffe Bridgebuilders - folk. Vi var en bra gjeng, en israelsk deltaker kom også over og hadde med seg to venner som også var ganske ukjente for Betlehem... (israelere har egentlig ikke lov til å dra inn i område A, dvs. de fletste palestinske byer). Det er utrolig å se hvor sterke vennskapsbånd som ble knyttet på Bridgebuilders i august!

Vi skulle fylle bensin etterpå, og plutselig la noen merke til at hjulet mitt var flatt. Men det kunne jo ikke skjedd på et bedre tidspunkt enn når det var 6 mannfolk som satte igang med å skifte hjulet, mens vi jentene stod og så på. Dagen etterpå, da et verksted skulle reparere hjulet, viste det seg at det ikke var punktert, men at det bare trengte påfyll av luft :-)

Jentene fra GUS (Gå Ut Senteret) er på plass. De skal være her til midten av mars og skal jobbe både på palestinsk og på israelsk side, med bibelselskapene. På onsdag var vi i Tel Aviv. To av dem skal ned dit hver onsdag og hjelpe til med arbeidet som bibelselskapet i Israel (BSI) driver blant flyktninger der. Det er flest eritreiske og sudanesiske flyktninger de jobber med, og mange av dem er ekstremt fattige. Her er det et distribusjonssenter som gir ut grunnleggende matvarer og klær.

Lene og Anne Marthe pakker linser i poser.

Heidi, jeg (og Janne: fotografen) bretter sammen klær og rydder litt.

Forrige fredag dro vi også til Jeriko, på en ekskursjon for barna. Jeg tror barna storkoste seg, og det gjorde jeg også. Det er gøy å arrangere ting for barn som ikke har så mange tilbud...

Til sist: Her er en link til et intervju som Janne har skrevet med seg selv. Anbefales!

God helg alle sammen!!

Kreativiteten lever vel i Gaza

Dyrehagen i Gaza har ikke råd til zebraer og har dermed malt esler så de ser ut som zebraer. Sjekk ut linken her

Gaza og sånn

Søndag for snart tre uker siden dro Janne og jeg en tur til Gaza. Det var første gang for henne, og fjerde gang for meg. Dagen før avreise fylte jeg opp bilen med materiell fra Bibelselskapet som skulle leveres til menigheter i Gaza, samt diverse ting fra de fra Gaza som nå bor i Betlehem, som benyttet muligheten til å få sendt over noen hilsner.

For å komme fram til grensen tidlig nok, var avreise fra meg 05:45. Turen tar ca. halvannen til to timer bare. Her er vi på en bensinstasjon der vi pakker om baggasjen og drikker dagens første kopp med kaffe (foran i bildet). Janne er morgenfrisk og rask :-)

Jeg må skrive litt om inngangen til Gaza. Vi har selvsagt ingen bilder fra det, men det er en opplevelse. En ting er å komme seg gjennom Israels kontroll: 2 visumkontroller (som ofte tar tid - denne gangen brukte vi kanskje halvannen time igjennom), mye gåing og mange svingdører (vi etablerte etterhvert en god strategi for å få koffertene gjennom de små svingdørene... Jeg gikk gjennom først, så dyttet Janne kofferten gjennom, svingte døren og jeg tok den imot på den andre siden).

Vi så mange flere mennesker på grensen enn før (selv om det fortsatt er ytterst få som kommer inn og ut i Gaza). Det var også palestinere som gikk igjennom, og ikke alle så ut til å ha fått visum av helsegrunner heller. Ok. Da var det Hamas checkpointen.

Først må navn og alle slags detaljer skrives inn i en kjempestor protokoll, av en mann bak en høy skranke i en liten brakke. De kan ikke engelsk noe særlig, og det tar merkelig lang tid å få ført alt inn i protokollen. Deretter ledet de oss videre til en annen brakke. Det har ikke skjedd før. Vi satte oss ned på stoler, med en mann og et bord med stetoskop på foran oss. Han brukte også en evighet på å få skrevet alle detaljer (de samme som brakken vi kom fra) om oss ned i sin protokoll. Så spurte han oss om vi har feber. Vi svarte nei. Og han sa: 'Ok, dere kan gå'. Det viste seg at vi hadde vært gjennom en svineinfluensa test. Det er jo en god ide forsåvidt.. hvis Gaza får svineinfluensa, kommer den til å spre seg fort! Gaza regnes for å være verdens mest folketette område.

Så måtte vi over i en tredje brakke og åpne baggasjen. De var overraskende nok ikke særlig opptatt av materiell vi hadde med til kirkene, de lette kun etter alkohol. På veggene (i den første brakka vi besøkte også) hang det mange skilt der det står at hvis de finner alkohol, skal de helle det ut for øynene på eieren. Men ingen fare for oss, vi hadde ikke med så mye som en dråpe hostesaft og vi fikk dra videre.

Vi rakk søndags gudstjenesten i en kirke i Gaza. Det var veldig spesielt å være der, jeg skulle gjerne vært der hver søndag. Folka vi møtte var veldig immøtekommende og varme. Mange bad oss med hjem, men vi hadde allerede fullsatt program for dagen. Det var en stor opplevelse å få være der sammen med de kristne der, og det gjør meg ydmyk å tenke på hvor mye de har opplevd av vanskeligheter og hvor usikker fremtiden deres er. Jeg skulle gjerne snakket mer med dem om hva de omstendighetene faktisk gjør med troen deres.

Her har de bygget hus oppå ruinene. Gaza får fortsatt ikke inn sement til å bygge opp noe av det som ble ødelagt under krigen i vinter. De får stort sett inn alt mulig tenkelig annet, da... I tillegg til at Israel slipper inn en del mat for eksempel, har Gaza fortsatt massevis av tuneller til Egypt. Jeg har hørt 300... Jeg vet ikke. Men man får kjøpt israelske produkter i Gaza også, til 3 ganger israelsk pris, da...

Her stakk vi innom en bonde i utkanten av Gaza by. Jeg måtte jo prøve å være litt tøff, jeg er jo tross alt fra en bondegård... og har gått på jordbruksskole... Jeg er ikke så vant til kameloppdrett, da...

Da vi dro ut av Gaza hadde vi med oss mer enn da vi kom. Familiene i Gaza sendte med oss en haug med ting vi skulle levere til slektningene i Betlehem. Det var nesten komisk. Det var arabiske søte kaker, hermetisert frukt, alt mulig... litt spesielt å ta med mat UT av Gaza, men...

Under: Et bilde av litt farger i Gaza. Det finnes faktisk :-)

For noen uker siden var det Oktoberfest i Taybeh, en liten kristen landsby utenfor Ramallah. Dit måtte vi jo... Dette er en årlig festival, der de promoterer byen, selger lokale produkter: broderte ting, honning og ikke minst deres egenproduserte øl. De har altså Vestbreddens eneste ølfabrikk, og dette er altså mulig nettop fordi det er en kristen landsby. Det var utrolig masse folk der, nesten som 17.mai i Oslo. Det var vanskelig å bevege seg i mengden, men stemningen var på topp. Festivalen svømmer også over av alle utlendinger som jobber i NGO -er (non governmental organisations) i palestinske områder.

Tradisjonell palestinsk dans, Debke, står selvsagt på programmet.

Og til slutt litt fra en konferanse/seminar arrangert av Musalaha i begynnelsen av Oktober. Det var ment for oppfølging fra forskjellige ørkenturer de har hatt, men også for Bridgebuilders. 5 av deltakerne fra sommerens Bridgebuilders var der, og 4 av oss lederne. Det var også en deltaker fra forrige Bridgebuilders. Tilsammen var vi ca. 25 stk.

Tanken var å fortelle palestinernes og israelernes 'narratives'. Det vil si at de forteller sin historie slik de hører den og oppfatter den, og alt trenger ikke å være historiske fakta. Det er allikevel slik de opplever fakta. Palestinerne og Israelernes narrativer er veldig forskjellige. Vi har de samme årstallene (48, 67, 73 osv), men innholdet i dem er totalt forskjellig. Skulle nesten ikke tro at de snakket om samme hendelser!

Jeg var imponert av hvordan de lyttet til hverandre, selv om det var tøft for mange. Det ripper jo veldig opp i identitetsspørsmål og verdensbilde. Tross i de smertefulle tingene, synes jeg at det var kjempegod stemning generelt sett og en stor vilje til å kommunisere på tvers av disse uenighetene. Ved måltidene og om kvelden var det kjempehyggelig. For meg gir det masse håp for fremtiden å se grupper som denne. Allikevel er det viktig å huske at ingen av disse var 'nybegynnere'. Alle har vært på opplegg før, og man går ikke så dypt som dette første gang.

Under: Israelerne formet et stillbilde av noe som skal summere deres identitet. De valgte Moses som går gjennom Rødehavet.

De Israelske araberne er en egen gruppe, de er verken helt palestinske eller helt israelske. De føler seg dratt i alle retninger, hvilket deres stillbilde viser ganske tydelig..

Og Palestinerne setter seg tett sammen, prater og har det koselig. De holder sammen og holder på tradisjonene.

Til slutt: Et lite selvportrett av Janne og meg i fødselskirken i Betlehem. Hallo there! Forresten, alle bildene i dette innlegget er fra Janne. Tusen takk, Janne!