halvannet døgn igjen...

Kjære blogglesere.
Nå er det lenge siden det har kommet noe nytt som helst her, og det til tross for at det har skjedd masse de siste ukene også. Her jeg sitter med såpe på hendene (jeg vasker huset) og skriver, er det i sånn siste dager - stress. Vi har hatt barneleir i Jeriko hele denne uka. Tirsdag var vi i Nablus på ekskursjon med dem i et badebasseng. Håper å skrive mer om det senere, kanskje på en mellomlanding på veg hjem på lørdag?

Uansett, det mest spennende som har skjedd den siste uka er nok at vi kom inn i Gaza. Det var utrolig spesielt. Silje hadde kjempet for det i lang tid (ringe og 'minne' grensevaktene på søknadene vår). Siden jeg ikke rekker å skrive så mye, anbefaler jeg å lese Christian sitt innlegg om besøket her.

Altså, nå som vi har Gazastempel i passet og greier gleder vi oss enda mindre til sikkerhetssjekken på lørdag. Til dere som ber, er vi veldig glade for forbønn akkurat den dagen - i 12 - 13 tiden norsk tid.

Nei, nå må jeg vaske videre.
Chiao!
Ingjerd :-)

Besøk hos bibelselskapene :-)

Selv om vi har vært mye på farten dette året, har Silje og jeg fortsatt en liste med ting vi gjerne skulle gjort før vi reiser til Norge i sommer. En av dem var å besøke det nyoppstartede arabisk-israelske bibelselskapet i Nazareth.

Til informasjon, så kan jeg si at under United Bible Societies i England har landet her tre grener: et israelsk bibelselskap (med kontorer i Jerusalem og Tel Aviv), et palestinsk bibelselskap (der jeg jobber mest, og med mange prosjekter og senter rundt omkring i palestinske områder) og nå et nyoppstartet arabisk-israelsk bibelselskap, med kontor i Nazareth. Labib Madanat er koordinator mellom disse tre bibelselskapene, og hvert bibelselskap har sin generalsekretær.

Labib reiser til Nazareth og følger opp regelmessig, og en dag slengte Silje og jeg oss med. Det ble en skikkelig 'roadtrip' med mange kose-stopper. Her er vi en halvtime fra Jerusalem og har vår første kaffestopp. Deilig å være på tur!!! :-)


Dina har brukt mye tid på å innrede og male lokalene (som ligger veldig sentralt og fint til). Hun har mange spennende planer og ideer for senteret i Nazareth, de skal jobbe spesielt med kvinner. Jeg må si at jeg ganske sikkert kan si at jeg synes at Dina har de fineste lokalene av alle de bibelselskapene i dette landet, og det er fordi det har en tydelig gjennomtenkt feminin touch. På bildet under pakker Labib og Dina ut bøker for barn, på arabisk. Det var inspirerende å høre Dina fortelle om alle planene og visjonene sine for det arabisk-israelske bibelselskapet! Det blir spennende å se utviklingen der :-)

Hun kaller det ikke for 'Biblesociety', som er det tradisjonelle navnet på vårt arbeid, men på skiltet står det 'The Bible House'.

Ved en annen anledning benyttet vi muligheten til å stikke innom Andy og hans trofaste medarbeider Daisy (ikke på bildet under her) i Tel Aviv. Det er ikke første gangen vi er der, men vi har ikke akkurat nedrent dørene hos ham... Denne butikken ligger også i en hovedgate i Tel Aviv, og de jobber strategisk og meget aktivt mot innvandrerne i Tel Aviv. Andy kunne fortelle at nå kommer det plutselig mange burmesere. Før var det fullt av filippinere der som er personlige assistenter hos gamle mennesker. Nå drar mange av disse til Spania istedet, og det nye er at nepalesere kommer inn. Mange av disse er også kristne.

Her viser Andy fram de egenproduserte sølv-smykkene som han selger. Kjempefine!


Under her er det et bilde fra kontoret til det palestinske bibelselskapet i Jerusalem. Simon, som er informasjonsleder hos oss, er alle katters beste venn - i motsetning til de fleste andre palestinere. En situasjon som denne kan gjøre ham glad i en hel dag.

Full feiring av avslutningsfest

På noen områder er selv Vestbredden mye mer amerikanisert enn Norge, tro det eller ei. Forrige uke ble jeg bedt på avslutningsfesten for 12 års skolegang for sønnen til to på teamet mitt i Jeriko. Han hadde bare ti billetter, så det var en stor ære å bli bedt.

Alle kom inn i prosesjon, med sekkepipeorkesteret først... dere som har fulgt med på bloggen har sett snurten av dem ved et par andre anledninger også (sekkepipene altså). Her synger de den palestinske nasjonalsangen, med det palestinske flagget til vers og sekkepipegjengen i forgrunnen. Han som ledet den høytidelige seremonien snakket klassisk arabisk med en sånn stemme at det hørtes ut som at han leste opp gamle arabiske kjærlighetsdikt eller noe sånt, uansett hva han sa. Hvert ord var nøye gjennomtenkt, og de flinkeste elevene var tatt ut til å holde taler - en på engelsk og en på fransk. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

Her er jubilanten, han som vi feirer mener jeg... stolt og glad :-) De avsluttende eksamenene har ikke vært enda, da, så alle håper at de står...

Og lillebror må også prøve hatten...

Vi hadde en times tid mellom seremonien og den staselige festen, så vi måtte ta noen bilder og dra hjem så familien fikk skifte til orntlige festklær...

Så endelig var det tid for det virkelige partyet... Det var som et bryllup, til og med måten de danset på... jentene ble satt på stoler og løftet opp, og guttene satt på skuldrene til hverandre... det var for det meste arabisk musikk.

Jentene hadde brukt hele dagen i frisørsalongen og massevis av penger på kjoler. Mange (foreldre) kommenterte at dette er en helt syk tradisjon, for folk har egentlig ikke råd til dette. Her kommer hver enkelt ned på en 'catwalk' og en fotograf tar bilder etterhvert.

Her danser de på bordet... Palestinere kan være veldig lidenskapelige, og det er veldig gøy... De gir gjerne 110 % for å si det sånn... Og denne kvelden danset de til langt på natt.