På noen områder er selv Vestbredden mye mer amerikanisert enn Norge, tro det eller ei. Forrige uke ble jeg bedt på avslutningsfesten for 12 års skolegang for sønnen til to på teamet mitt i Jeriko. Han hadde bare ti billetter, så det var en stor ære å bli bedt.
Alle kom inn i prosesjon, med sekkepipeorkesteret først... dere som har fulgt med på bloggen har sett snurten av dem ved et par andre anledninger også (sekkepipene altså). Her synger de den palestinske nasjonalsangen, med det palestinske flagget til vers og sekkepipegjengen i forgrunnen. Han som ledet den høytidelige seremonien snakket klassisk arabisk med en sånn stemme at det hørtes ut som at han leste opp gamle arabiske kjærlighetsdikt eller noe sånt, uansett hva han sa. Hvert ord var nøye gjennomtenkt, og de flinkeste elevene var tatt ut til å holde taler - en på engelsk og en på fransk. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Her er jubilanten, han som vi feirer mener jeg... stolt og glad :-) De avsluttende eksamenene har ikke vært enda, da, så alle håper at de står...
Og lillebror må også prøve hatten...
Vi hadde en times tid mellom seremonien og den staselige festen, så vi måtte ta noen bilder og dra hjem så familien fikk skifte til orntlige festklær...
Så endelig var det tid for det virkelige partyet... Det var som et bryllup, til og med måten de danset på... jentene ble satt på stoler og løftet opp, og guttene satt på skuldrene til hverandre... det var for det meste arabisk musikk.
Jentene hadde brukt hele dagen i frisørsalongen og massevis av penger på kjoler. Mange (foreldre) kommenterte at dette er en helt syk tradisjon, for folk har egentlig ikke råd til dette. Her kommer hver enkelt ned på en 'catwalk' og en fotograf tar bilder etterhvert.
Her danser de på bordet... Palestinere kan være veldig lidenskapelige, og det er veldig gøy... De gir gjerne 110 % for å si det sånn... Og denne kvelden danset de til langt på natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar