Nablus, en litt absurd dag...

Olsen, den danske presten, flytter fra Jerusalem nå straks - etter fire år her. Han har aldri vært i Nablus før, så vi arrangerte en tur dit... (bilen skaffer meg mange venner :-). Maria, Anne Grethe og Lisa var også med ut på eventyr. 

Bilen slapp ikke inn, siden den har israelske skilter. Dette har aldri skjedd meg før, og bilen har vært stort sett overalt... soldatene sa at biler med israelske skilter bare slipper inn på lørdager. Jeg sa at jeg var jo her på fredag... men de sa at det var nok ikke mulig. Jo, sa jeg. Men det hjalp ikke. Etter et par forsøk til gav vi opp og parkerte bilen ved grensen. 

Nablus har strenge checkpointer ved alle utgangene. Den er kjent for mye politisk aktivitet. 

Nablus sentrum

Nablus er også nasjonalt kjent for sin knafe, søt kake med ost inni og sukkersaus oppå (men skandinaver sier nesten konsekvent nei til ekstra sukker, kaken er i utgangspunktet utrolig søt!)

Man ser fort at Nablus er en politsk by. Her står det: 'The right to return is an indivitdual and collective right, a historical and political right'. Dette henviser til flyktningene fra 48 og 67 sin rett til å returnere til der de flyktet fra i det som er Israel nå. Dette kalles 'the right to return' og er en floskel i alle fredsforhandlinger. 

Vi ble fortalt at dette er palestinas eneste sirkusskole. Jeg synes det var morsomt at den var plassert midt inne i den politiske smørja... 

Jeg hadde møtt Ingrid i Jerusalem. Hun bor og jobber i Nablus i 6 uker, i en organisasjon som heter Project Hope. De driver mye med engelsk- og franskundervisning. Hun stortrives. Vi besøkte lokalene deres, og det virket som et veldig trivelig sted. Bortsett fra dem og det franske instituttet, er det svært få utlendinger i byen. Ingrid var kjempesnill og viste oss rundt. 

På toppen av fjellet ligger landsbyen til Samaritanerne. De har arabisk som morsmål, men er en slags jøder og ber på hebraisk. 

Utsikt fra Samaritanerlandsbyen og ned til Nablus. 

Her har samaritanerne en berømt, spesiell offerseremoni av lam hver Pesach (påske). 

Her er vi på vei ut av samaritanerlandsbyen og skal gå tilbake til Nablus, ned fra fjellet. Dette skiltet sier at vi er på vei inn i område A. Siden Osloavtalen er hele Vestbredden delt inn i områdene A, B og C. Område A har palestinsk selvstyre, og det er ulovlig for jøder å reise inn der, for den israelske hæren tar ikke ansvar for deres sikkerhet i område A. 

På vei ned fra fjellet møtte vi disse to sjarmørene (tre inkludert eselet). Barn og voksne langt veien ropte gjerne de engelske ordene de kunne: 'How are you' eller 'what's your name'? Tydelig at det ikke er så mange utlendinger i området... Vi var alle enige om at folka i Nablus virket ekstremt hyggelige og imøtekommende. Og vi merket oss at selgere tok et nei for et nei. I Jerusalem er de mye mer vant til turister, og dermed langt mer pågående. 

Vi gikk gjennom Gamlebyen. Den var kjempefin. Det var bemerkelsesverdig mange bilder av såkalte martyrer,  i rammer og plassert på strategiske steder. Dette bekrefter bildet av at Nablus er en by med mye politisk aktivitet. 

Ingrid fortalte at de har to tyrkiske bad. Damenes dag er tirsdag, ellers er de kun for menn. 'Det nye' badet er 500 år gammelt, 'det gamle' er over 2000 år gammelt. Nablus er ekstremt rikt på historie!!! 

Vi kjøpte oss lunch på forskjellige lokale steder og satte oss i en rundkjøring for å spise. Plutselig hørte vi mye bråk og krangling rett ved rundkjøringen. Vi gikk for å se hva det var og så at politi slåss med noen folk om våpen. Greit å holde lav profil, tenkte vi, men fortsatte å spise. Plutselig begynte folk å løpe gjennom rundkjøringen og forbi oss. Vi tok også beina fatt og spurtet avgårde. Her er vi på den andre siden av veien, litt lenger unna bråket...  

Vi satte oss på en benk i nærheten og spiste ferdig. Vi hørte et skudd, men håpet at ingen var skadet, for vi hørte ingen påfølgende ambulanse. I dette landet glemmer man fort, og 5 minutter etter skuddet sa Anne Grethe: 'Det er så god stemning her i Nablus!'.

Vi begynte å fantasere om å spise smoothie til dessert, og gikk over til et sted vi kunne ordne det... og der møtte vi en kjempekul selger: 

Her er vi på vei inn i kirken med Jakob's brønn. Den var utrolig vakker, en av de vakreste jeg har sett her i landet. Synd den er så lite besøkt i forhold til alle de andre turistkirkene. 

Deretter bar ferden til Josef's grav. Her er den: 

Jeg må innrømme at den ligner mest på en søppelfylling. Taket var sprengt istykker i begynnelsen av intifadaen, og den var skikkelig shabby. 

På veg ned dit kom det barn og kastet stein på oss. Jepp! Jeg hørte i ettertid at det kun er ekstreme bosettere som kommer til Josef's grav, for å provosere, og at palestinere heller ikke går dit. Det var sikkert derfor vi ble kastet stein på. Vi fikk en liten venn, blant barna. Han het Muhammed og snakket godt engelsk selv om han sikkert ikke var mer enn 10 år. Han sa at hvis de andre barna kastet mer stein på oss, skulle han banke dem. 

Det var en veldig hyggelig og hjelpsom vakt ved graven. I bakgrunnen ser dere Muhammed og de andre barna. Vår lille venn skaffet oss en taxi tilbake til checkpointen derifra, og da vi dro, løp alle barna etter bilen og vinket (istedet for å kaste stein). Muhammed fikk en penn (Fra Gunstein Gjetmundsen's firma) og en halv plate med tyggiser. Han var nesten i ekstase, så glad var han. 

Checkpointen for å komme ut av Nablus. De har 2 køer for menn og en kø for damer/handicappede og turister. 

Det er jo veldig mange checkpointer og barrierer på Vestbredden. Her er vi på vei inn til Israel, og vi satt fast en stund på Qalandia checkpoingen - checkpoint nummer fem fra Nablus. Qalandia er kjent for å være en av de aller verste i landet. Vi kunne kjørt en bosetter checkpoint som går veldig kjapt, men jeg hadde lovt Silje å gi passasjerene en skikkelig innføring i checkpointer, og da måtte jeg jo ta dem gjennom Palestinerne sin checkpoint. Ikke alle var like fornøyde med det etter en lang dag, men... skal det være så skal det være. 

Checkpoint i solnedgang... God Pinse, Norge! (vi har ikke pinse enda, tror det er neste helg.. Vi hadde akkurat Kristi Himmelfartsdag igår...)