Det er digg å våkne opp til våpenhvile. I Betlehem er det nesten alltid rolig om morgenen, men så begynner urolighetene utover ettermiddagen og holder på. Jeg håper på en dag som ikke blir avbrutt av dårlige nyheter, og at folks adrenalinproduksjon skal få hvile.
Nå i morges sendes teamet fra Bibelskolen i Grimstad til Haifa. Selv om det er våpenhvile, er det fint at de kan komme litt ut herifra, få slappet litt av i andre omgivelser og forhåpentligvis komme tilbake neste uke med nye krefter og pågangsmot. Vi skal på retreat fra søndag til tirsdag, så det er kun fram til da at de skal ha noen dager sammen i Haifa.
Nå har jeg fått tatt noen bilder fra Betlehem for å vise hvordan det ser ut når det bygger seg opp til sammenstøt. Bildene er ikke gode, men man får kanskje et inntrykk... De er tatt rett utenfor Bethlehem Bible College... Først stimler folk sammen, det tennes bål - gjerne i søppelkasser eller på veien... og så brygger det seg videre opp til det skytes kuler, tåregass og lydbomber. Stakkars dem som bor rett i nærheten. Tåregassen føres også videre med vinden, og i går kom Nick inn fra hagen til moren sin med kjemperøde øyne fordi tåregassen var blåst opp til svigermors hus. Det er iallefall drept en person etter skyteskader fra slike sammenstøt i Betlehem de siste dagene, og flere er såret. Poenget med at dette ikke føles så truende, er at så lenge man holder seg unna (og ikke har altfor store ambisjoner om å ta gode actionbilder), så blir man ikke skadet. Derfor føler jeg meg trygg.
I morges kjørte vi forbi samme sted, og de er i ferd med å rydde opp etter gårdagens kamper. Vi håper det ikke blir flere sammenstøt her på en stund, men vi får se i morra - fredag etter bønnetid er alltid tiden det gjerne opstår sammenstøt... Ganske surrealistisk situasjon egenlig, men man lærer spillereglene etterhvert...
... og det normale livet fortsetter i stor grad. Jeg tror ikke vi har avlyst noen av våre sosiale planer den siste uka, og i kveld skal vi feire thanksgiving med amerikanske/arabiske venner. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Livet er så sammensatt... midt i urolighetene kan man gå inn hos hos selv eller hos andre og konsentrere oss om helt andre ting, og i perioder glemme det som skjer ute. Det er kjempefint. De siste dagene har det også vært fint å sette på koselig musikk i stua sånn at vi ikke hører skytingen så godt. Det fungerer kjempebra! Jeg tror man er nødt til å finne noen sånn løsninger for å bevare fatningen. Og i kveld skal vi kose oss. Det er jo spesielt å feire Thanksgiving i denne situasjonen, men vi har så mange flere ting å være takknemlige for enn ting å klage over. Så lenge det er våpenhvile er jo det også en kjempelettelse. Og om det skjer flere krigshandlinger, så legger det nok en demper på ting når vi snakker om det, men så skal vi leke de samme lekene som vi har lekt de siste tre årene på Thanksgiving, spise MASSE DEILIG mat og være sammen.
Jeg har skjønt mer av hvor høylydt krigingen på Gaza har vært, og lyden av eksplosjoner og bomber går visst flere kilometer. Jeg snakker med kollegaer med familie som bor nærme bygninger som har blitt truffet av raketter, og deres egne hus har ristet, fått gjenstander på seg og lyden har vært helt utrolig høy. Da jeg var på Gaza for et par år siden møtte jeg et lite barn som hadde mistet hørselen under forrige Gaza krig, av en sprengning som var rett ved huset deres. Det er mange flere skader man kan få enn de man haster til sykehus for. Jeg er nå bekymret for hørselen til mange barn og voksne på Gaza. Og jeg tør ikke tenke på hvilke andre psykiske konsekvenser barna på Gaza kan få i etterkant.
Nå ser en kollega fra Gaza på nett at våpenhvilen er brutt av at Hamas har skutt flere raketter på Sør Israel. Jeg håper at dette er usanne rykter (som veldig mye annet som kommer fram i media), men hvis det skjer er det utrolig kjipt. Mine palestinske kollegaer virker alle veldig oppgitt over dette (hvis det er sant), vi holder pusten og håper på fred.
Nå i morges sendes teamet fra Bibelskolen i Grimstad til Haifa. Selv om det er våpenhvile, er det fint at de kan komme litt ut herifra, få slappet litt av i andre omgivelser og forhåpentligvis komme tilbake neste uke med nye krefter og pågangsmot. Vi skal på retreat fra søndag til tirsdag, så det er kun fram til da at de skal ha noen dager sammen i Haifa.
Nå har jeg fått tatt noen bilder fra Betlehem for å vise hvordan det ser ut når det bygger seg opp til sammenstøt. Bildene er ikke gode, men man får kanskje et inntrykk... De er tatt rett utenfor Bethlehem Bible College... Først stimler folk sammen, det tennes bål - gjerne i søppelkasser eller på veien... og så brygger det seg videre opp til det skytes kuler, tåregass og lydbomber. Stakkars dem som bor rett i nærheten. Tåregassen føres også videre med vinden, og i går kom Nick inn fra hagen til moren sin med kjemperøde øyne fordi tåregassen var blåst opp til svigermors hus. Det er iallefall drept en person etter skyteskader fra slike sammenstøt i Betlehem de siste dagene, og flere er såret. Poenget med at dette ikke føles så truende, er at så lenge man holder seg unna (og ikke har altfor store ambisjoner om å ta gode actionbilder), så blir man ikke skadet. Derfor føler jeg meg trygg.
I morges kjørte vi forbi samme sted, og de er i ferd med å rydde opp etter gårdagens kamper. Vi håper det ikke blir flere sammenstøt her på en stund, men vi får se i morra - fredag etter bønnetid er alltid tiden det gjerne opstår sammenstøt... Ganske surrealistisk situasjon egenlig, men man lærer spillereglene etterhvert...
... og det normale livet fortsetter i stor grad. Jeg tror ikke vi har avlyst noen av våre sosiale planer den siste uka, og i kveld skal vi feire thanksgiving med amerikanske/arabiske venner. Det gleder jeg meg kjempemasse til. Livet er så sammensatt... midt i urolighetene kan man gå inn hos hos selv eller hos andre og konsentrere oss om helt andre ting, og i perioder glemme det som skjer ute. Det er kjempefint. De siste dagene har det også vært fint å sette på koselig musikk i stua sånn at vi ikke hører skytingen så godt. Det fungerer kjempebra! Jeg tror man er nødt til å finne noen sånn løsninger for å bevare fatningen. Og i kveld skal vi kose oss. Det er jo spesielt å feire Thanksgiving i denne situasjonen, men vi har så mange flere ting å være takknemlige for enn ting å klage over. Så lenge det er våpenhvile er jo det også en kjempelettelse. Og om det skjer flere krigshandlinger, så legger det nok en demper på ting når vi snakker om det, men så skal vi leke de samme lekene som vi har lekt de siste tre årene på Thanksgiving, spise MASSE DEILIG mat og være sammen.
Jeg har skjønt mer av hvor høylydt krigingen på Gaza har vært, og lyden av eksplosjoner og bomber går visst flere kilometer. Jeg snakker med kollegaer med familie som bor nærme bygninger som har blitt truffet av raketter, og deres egne hus har ristet, fått gjenstander på seg og lyden har vært helt utrolig høy. Da jeg var på Gaza for et par år siden møtte jeg et lite barn som hadde mistet hørselen under forrige Gaza krig, av en sprengning som var rett ved huset deres. Det er mange flere skader man kan få enn de man haster til sykehus for. Jeg er nå bekymret for hørselen til mange barn og voksne på Gaza. Og jeg tør ikke tenke på hvilke andre psykiske konsekvenser barna på Gaza kan få i etterkant.
Nå ser en kollega fra Gaza på nett at våpenhvilen er brutt av at Hamas har skutt flere raketter på Sør Israel. Jeg håper at dette er usanne rykter (som veldig mye annet som kommer fram i media), men hvis det skjer er det utrolig kjipt. Mine palestinske kollegaer virker alle veldig oppgitt over dette (hvis det er sant), vi holder pusten og håper på fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar