Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om det som skjer i landet for tiden, den som er interessert bør lese nyheter for å finne informasjon. Men jeg kan skrive litt kjappt om hva jeg opplever... Først må jeg si at her i Betlehem og Jerusalem går livet sin vante gang, og jeg ville ikke merket noe som helst til urolighetene hadde det ikke vært for at jeg ser på nyhetene og leser facebook (!) - for ikke å snakke om at folk er preget av det som skjer. Jeg merker meg at de lokale palestinerne som jeg omgir meg med er dypt bekymret for kjenteog ukjente i Gaza, særlig barna som bor der, og noen av dem uttrykker også bekymring for israelerne som lever innen rekkevidde av rakettene. Men samtidig slår det meg at folk virker så vant til krig. Krigene og ryktene om krig kommer og går her, som årstidene... Folk er mest i 'holde seg fast' modus og leve som best de kan, så kommer det andre tider.
Jeg for min del merker at jeg er mer stresset nå enn før jeg fikk barn.
Vi har luksusen av å kanskje bo på det tryggeste stedet i landet. Det er lite sannsynlig at rakettene fra Gaza skal nå hit. Om de skulle klare å såvidt nå til vårt område, vil de nok ikke skyte i denne retningen. I Jerusalem er klippemoskeen og det bor altfor mange muslimer her til at Hamas vil skyte hitover. Det er fint for oss å tenke på, og for de i Norge som er bekymret for oss. Men det hjelper ikke de 2 millioner menneskene som kan nåes av rakettene fra Gaza. Det er kun en trøst når vi tenker på om det egentlig er kjempefarlig for oss eller ikke.
Vi følger situasjonen nøye, og kommer også til å høre på reiseråd fra UD.
I mellomtiden må jeg si at noe av det som stresser meg mest, er facebook... Det er så mange hatefulle kommentarer der som bare nører opp under hat for den ene eller den andre... jeg har jo selvsagt skaffet meg over gjennomsnittet mange venner som har med Midtøsten å gjøre, fra 'begge sider', og det kan være ganske stressende i denne situasjonen.
I går, på vei fra Tel Aviv til Jerusalem, så jeg fire tankser bli transportert i motsatt retning av der jeg kjørte. det gav en ganske uggen følelse. I tillegg fikk jeg høre at Israel har kalt ut 30 000 av reservestyrkene sine. I sånne tilfeller er det krevende å kjenne folk i mange miljøer og fra begge leirer, for da blir det mer enn politikk... Kommer noen av de jeg kjenner til å bli kalt ut? Eller noen av mine venners nære venner?
Også lurer jeg veldig på hvordan det går med venner jeg har fått når jeg har vært i Gaza. De har allerede hatt det tøft lenge, og jeg har lett tenkt at verre kan det ikke bli... men dette er jo langt verre. Jeg håper og ber om beskyttelse for dem, og for de kristne lederne vi har møtt der, som garantert er under enormt press nå.
Dette ble kanskje et kaotisk innlegg, men det reflekterer bare hodet mitt akkurat nå :-). Må stikke, har en supertravel dag foran meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar