Nye påskeforberdelser

Norske lesere lurer vel på om vi har begynt å forberede påsken 2014. Det er ikke tilfelle. Som vanlig er ting i Midtøsten helt annerledes enn i Norge, og vestlig påske er ikke samtidig som østlig påske. Noen ganger faller den sammen, men i år er det stort mellomrom mellom den. Ortodoks påske er ikke før i begynnelsen av mai!

Kun Jerusalem og Betlehem feirer påske delt. Resten av landet har bare bestemt at de feirer påske med de ortodokse. Det er jo fint å ha høytid samtidig som naboen... Så i Bir Zeit har de faktisk ikke feiret påske enda, selv om de fleste av ´våre´damer er katolikker.

Så forrige onsdag var tema Påske og undertittel: Gjør noe koselig med familien i påsken, ikke bare fokuser på alle slektninger og besøkende. Dette er et kjempegodt poeng! Det er lett å bruke all energi på alle andre enn de nærmeste. I denne kulturen er det nok enda mer sånn enn i Norge også, siden de tenker kollektivt. Og til både jul og påske må hele storfamilien besøke HVERANDRE. Dvs. at alle reiser til alle. Om det så kun er for en halv time (så man rekker mange besøk på en kveld), så må man ha vært innom alle og ønsket god påske.

Tema med damene var at vi som familie er ansvarlige for å lære barna våre hvorfor vi feirer påske. Så ble de oppmuntret til å dekke et fint bord, samle familien og så fikk de tips til enkle ting de kunne gjøre for å sørge for det lille ekstra - inkludert å brette servietter, lage cornflakeskaker dyppet is sjokolade, arrangere en ´egghunt´ i huset eller hagen, farge egg sammen (det gjør de allerede, for de besøkende går alltid fra hjemmet med et farget egg i hånden) og quiz om påske.

Jeg tok bilder, og de ligger her:
PBS sin nyhetsside

I forrige uke var tema for bibelstudiet Kvinnen med Brønnen. Terri dramatiserte det hele veldig realistisk, og damene forstår også mange av dynamikkene i historien fordi kulturen her fortsatt har mange av de samme trekkene. Jeg vil si at kvinnen ved brønnen virkelig bergtok oss, og vi hadde en kjempefin samtale etterpå om hvor radikal Jesus egentlig var. Og at Han tenker helt annerledes enn vi mennesker gjør. Han ser til folks hjerter. 

Palmesøndag parade

Palmesøndag er den beste dagen i året i Jerusalem. Det går en parade fra den katolske kirken bak Oljeberget og ned til gamlebyen, den samme veien som er beskrevet i bibelen. Paraden samler årlig opp til 30 000 mennesker! De synger, danser, jubler og vifter med palmegrener. Et ´must´ å være med på hvis man har muligheten. Vi var en gjeng nordmenn som var der sammen i år, og vi var enige om at dette er det nærmeste man kommer 17.mai, men at dette er bedre :-)

Jeg blir rørt hver gang av å se folk fra så mange forskjellige land komme og lovsynge og feire med sine forskjellige kulturelle uttrykk. Det er et privilegium hver eneste gang jeg får være med. Tenk at Jesus red inn og ble hyllet som en konge, selv om han visste med seg selv at de samme menneskene kom til å rope ´korsfest korsfest´ noen dager senere. 

Jeg tok dessverre ikke så mange bilder i år, men på denne linken ligger det ute masse bilder.

I Matteus 21:4-10 står det:

Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til datter Sion:
Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn! 
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste. 

Fredsinnsats... Vi og Obama på hvert vårt nivå.

Frikirken har siden januar 2013 to Dignistøttede prosjekter gjennom det Palestinske Bibelselskapet, dvs. med midler via Norad. Det ene er CTPA - Conflict Transformation Palestinian Areas (tittelen ble laget tidlig i fjor, da de jobbet med søknader osv - før Norge begynte å bruke termen Palestina...) og PPP - Peace Pre Project. Det første er et nytt prosjekt, men det ble startet etter at OPCY (som mange kjenner) ble avsluttet i 2012. Nå skal altså fokus være Conflict Transformation, og de skal jobbe blant annet ved å lære opp lærere på Vestbredden. 

PPP jobber med å sette fred på agendaen i skolene i Øst Jerusalem. Først og fremst er Øst Jerusalem veldig eksponert for konfikten, fordi de fysisk sett har mulighet til å blande seg med israelerne. Av samme grunn er det mange spenninger i Jerusalem, særlig mellom øst og vest (arabisk og jødisk). Det er mange organisasjoner som ønsker å drive med fred og forsoning, men de fleste har mistet piffen og trenger å få blåst liv i gløden igjen. Det er en tøff oppgave å jobbe i dette feltet i dette landet. Det sies at den nye bybanen er det mest vellykkede forsoningsprosjektet i Jerusalem, fordi toget frakter israelere og palestinere i samme tog. Dermed har de iallefall mulighet til å se hverandre! Ellers har de jo separate busser til og med! 

Så det PPP skal gjøre er å prøve å koordinere skoler og organisasjoner som ønsker å promotere fred, og støtte og oppmuntre dem til å gjennomføre tiltak i sine steder. Det kan være å arrangere noe for den internasjonale familiedagen, menneskerettighetsdagen, kvinnedagen osv... Dette handler egentlig ikke i denne omgang å få israelere og palestinere til å sitte å snakke sammen, men mer å jobbe med holdninger til andre som tenker annerledes enn oss, og fokusere på fred generelt sett - også innen familien, for barn osv... og så blir evnt. møtet med israelerne noe som kan være et skritt lenger fram i tid. 

I tillegg skal prosjektet utdanne det Palestinske Bibelselskapet innen konflikten, og da står det å bli eksponert for jødenes historie og kultur på tapetet. Vi planlegger å ta med staben på det israelske museum, Masada og i 2014 også til Holocaust museumet. Det å prøve å ´se´den på den andre siden av konfikten, og prøve å forstå hvor den kommer fra, er ekstremt viktig for å unngå dehumanisering og generalisering. 

I forrige uke hadde CTPA og PPP 4 dagers intens workshop. Selv om ikke alle på teamene er kristne, var det en psykolog som ledet oss dypt inn i historier i bibelen for å studere konflikter fra mange forskjellige perspektiver, og vi dro mange nyttige prinsipper ut av dette - for eksempel når det gjelder mellommannens rolle og utfordringer, viktigheten av å ta en risiko, å prøve å finne løsninger så begge føler at de vinner på en måte, hva man kan gjøre når man ikke klarer å finne en løsning, oppklare misforståelser, spille med åpne kort, tenke kreativt osv. Dette var veldig nyttig for begge prosjektene! Bildet over er fra denne workshopen, på kontoret til CTPA i Ram 

Samtidig var Obama her. Det var blandede følelser her i forkant. Israelerne har hatt lite tillit til Obama siden han ble valgt, og Palestinerne hadde ekstremt høy tillit til ham da han først ble valgt, men så er de skuffet fordi de ikke har sett store endringer i sin situasjon. ´They are all the same´, sier de. Obama hadde ingen enkel oppgave i å vinne tilliten til både israelerne og palestinerne samtidig OG folk ønsker å se at han løser en konflikt som ikke har blitt løst på alle disse årene til tross for så mye innsats. Uansett hva han hadde sagt, ville han nok fått kritikk (men det er han sikkert vant til, han er jo USA´s president!) - det er umulig å tilfredsstille alle, særlig når det er en bitter konflikt inne i bildet... men jeg synes at talen han hadde i Jerusalem var god. Ikke det at jeg var enig i absolutt alt, men det er tydelig for meg at han prøver å vinne israelernes tillit, samtidig som han utfordrer dem. Les Obama´s tale. Det virker på meg som at palestinerne var skuffet. De hørte hvordan Obama identifiserte seg med Israel osv, men i etterkant har de sett noen resultater, antageligvis fra mer private samtaler. Da snakker vi at Israel har kommet med en undskyldning til Tyrkia for Flotilla skandalen + flere ting. Dette setter paletinerne pris på, og jeg hører også at israelerne har fått en gnist i håpet om fred. Så jeg sier: Godt jobba, Obama!

Les et åpent brev til presidenten fra en som er fra Betlehem

Haaretz: Obama i sikkerhetssjekken... ha ha 

Amman!

Jeg hadde planlagt siden i høst å reise til Amman 13.-15. mars, fordi vi er inne i en prosess der vi jobber med strategi. Det hadde seg sånn at teamet fra Bibelskolen i Grimstad kom til Amman om kvelden 12. mars (via Tyrkia), så det var perfect timing! Jeg og mitt reisefølge hadde med ca. halvparten av baggasjen deres herifra, og de var glade for å ha litt mer skift igjen... de hadde jo kun tatt med seg klær for en strandferie på 4 dager i Tyrkia! Gjestehuset på House of Hope (der guttene bodde i Betlehem) hadde til og med vasket klærne til guttene og pakket ned rommet for dem - alle ville hjelpe det de kunne, for å vise at de savnet dem og synes at det de hadde opplevd var forferdelig.

Bildet under er fra hotellet i Amman.

Les studentenes egen blogg om det som skjedde: Fra Paradis til Helvete

I Amman ble de umiddelbart satt igang med arbeid blant syriske flyktninger. Karin Riska, som er ansvarlig for dem fra bibelskolen, fløy også inn til Amman for å hjelpe litt med bearbeiding av situasjonen. Akkurat i dag (tirsdag) møter de resten av Bridgebuilders gjengen, i Jordan. Jeg håper virkelig at det blir en god opplevelse for dem, og en fin avslutning på et kanskje i overkant innholdsrikt opphold... Det er også deres mulighet til å si hadet til noen av sine nye venner, og ikke minst en mulighet til å få nye, positive møter med israelerne. Kanskje undervisningen på denne runden av Bridgebuilders vil være enda mer relevant og enkel å relatere til etter det de har opplevd de siste månedene?

Tilbake til turen vår i Jordan... Mellom svært nyttige strategimøter rakk vi også å være litt turister.

På bildet under tok vi en snartur til min svigerinne Ghada som bor i Madaba. Her viser hun oss utsikten fra et kirketårn.

Her ser vi på det berømte mosaikkgulvet, som viser det første kjente kartet av Jerusalem. Jeg blir stadig minnet på - og imponert over - hvor ledende Midtøsten har vært akademisk, i kunst, kultur osv... mens vi i Norge enda løp rundt og kastet stein på hverandre... Å farte rundt med Torleif gjør også situasjonen ekstra spesiell siden han kan så mange fakta om alle mulige ting i hele området.

Midtøsten mat er jo bare fantastisk spør du meg... Obligatoriske ingredienser: Salt, olivenolje og sitron. At man bruker mye salt her, tipper jeg er en naturlig ting siden man mister mye væske i store deler av året pga varmen. Olivenoljen er den sunneste oljen vi har, og sitron (vitamin c) hjelper kroppen å ta opp jernet i maten. Så jeg spiser med god apetitt og god samvittighet :-)

Kjære lesere.
Det skjer så masse at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! Tenkte bare å gi et lite pip og noen små hint... Dagene bare flyr avsted! I forrige uke kom teamet fra bibelskolen i Grimstad inn i en tøff visumkrise. For å gjøre en 4 dager lang historie kort: De fikk ikke komme inn i Israel da de kom fra Tyrkia, og ble sendt tilbake. I dag reiser de til Jordan. Karin fra bibelskolen møter dem der og skal hjelpe til med å bearbeide det som har skjedd osv. Jeg reiser til Jordan i morra, og kommer tilbake på fredag.

Vi savner dem allerede veldig, og det føltes brutalt at de ikke fikk komme og pakke sakene sine og si hadet engang... men nå er rommene pakket ned, og jeg skal ta med noen essensielle saker over til dem i morra.

Det absurde i livet i Midtøsten er at de store gledene og de store stressmomentene går så hånd i hånd. Det var ikke mye jeg kunne gjøre mens denne krisen stod på, og da hjelper det ikke å avlyse alle planer og sitte og vente... Jeg avlyste et karneval i Ramallah, for å være tilgjengelig på tlf. Min israelske tlf har ikke alltid signal på Vestbredden + at med høy karnevalsmusikk ville jeg kanskje ikke hørt telefonen.

Istedet prøvde jeg å roe ned ved å ta en treningstur, min første treningstur til maraton 21.april i Betlehem. Yeayy! Mye mulig jeg kommer til å gå det meste av maraton, men det er uansett morsomt å være med! Første gang i De Palestinske Områder!

Lørdag malte vi påskeegg med gode venner, ca. halvparten var norske... Det er et par år siden sist vi gjorde det, men det er jo en kjempekoselig tradisjon! Og etterpå lagde vi en stor omelett som vi delte!

Fredag skulle vi som sagt egentlig på karneval i Ramallah. Dette var til inntekt for SOS barnebyer, som sliter veldig økonomisk. PBS har villet prøve å støtte denne aksjonen så godt de kan, så en del av oss skulle på karnevalet med barna våre. Så Veronia hadde et kjempesøtt kaninkostyme... litt trist at vi ikke dro på karnevalet, da, men det var veldig stas å være utkledd som kanin hjemme også, da...

Nå må jeg løpe til et møte... Det var visst alt jeg rakk for denne gangen!

Ingjerd :-)

Morning Devotions...

The Truth

• You get your identity from what God has done for you. 
• You get your identity from what God says about you.
• Your belief about yourself determines your behavior.

The Lie

• You get your identity from what YOU have done.
• You get your identity from what PEOPLE say about you.
• Your behavior tells you what to believe about yourself.

Dameonsdag!

Hver onsdag drar jeg til Bir Zeit og er med på kvinneopplegget der. Det går veldig bra, og damene elsker å komme. Dette prosjektet har virkelig vært en kjempesuksess. Det er støttet fra Sverige, og jeg er med fordi jeg liker å gjøre noe der jeg er regelmessig ute blant folk, og at jeg har mulighet til å bygge relasjoner over tid. Så hver onsdag reiser jeg med Terri og Joy, to amerikanske damer - vi kaller oss ´de tre musketerer´, og koser oss med å jobbe sammen. I Bir Zeit jobber vi med et fantastisk team av 2-3 damer til, og de er de lokale ekspertene. 

Fra forrige uke har vi forandret på engelskundervisningen. Noen damer ønsket bibelstudium, men det er ikke tid til både engelsk, bibel + aktivitet. Så nå tar vi historier om kvinner i bibelen - på engelsk - og så kan hele gjengen være med, ikke bare de som er spesielt interessert i engelsk eller bibel. Vi er så heldige å være i kontakt med noen engelsk-professorer i USA. De skreddersyr et opplegg til hver gang for oss, og redigerer det ettersom de får tilbakemeldinger fra oss. Opplegget har passende aktiviteter, konkurranser, tekst osv. i forhold til tema. Dette er en kjempehjelp! 

Det pøste ned da vi kom til Bir Zeit i forrige uke, og vi tenkte at dette er en av de dagene da kanskje ingen dukker opp. Men joda - 12 damer dukket opp! Det er kjempebra for en regnværsdag, og det viser hvor viktig onsdagene i Living Stones (som senteret heter) har blitt for dem. 

På bildet over er Joy fra venstre, to lokale damer, meg, Terri og helt til høyre: Amy, en av de lokale som jobber med kvinneprosjektet. 

Hver gang har vi en aktivitet, og forrige onsdag var det å lage noen sjokolade greier. Det slår alltid an, bare det smaker skikkelig søtt og har masse kalorier. Ha ha... Helsekost har ikke slått an så mye på Vestbredden enda, og Bir Zeit er en veldig tradisjonell landsby (hvilket også betyr mye sukker i kosten - for liten og stor). Når vi lager desserter, skal det i tillegg til å smake søtt også være enkelt for dem å lage selv i etterkant - både at ingredienser er lett tilgjengelige og ikke for dyre. 

Vi legger også inn et besøk privat hjemme hos noen hver onsdag, så det er fulle dager, men veldig givende. Kvinnene gir utrykk for at de liker at vi kommer, og ønsker alltid at vi skal komme tilbake snart. På hjemmebesøk har vi mye mer tid til å snakke skikkelig med hver enkelt, og den muligheten er verdifull. Det er utrolig mange skatter å hente når vi får mulighet til å bli bedre kjent med disse kvinnene. Vi er heldige som får bli en del av livene deres!