mandag 13. desember 2010

Plutselig var det slutt på sommeren...

Det er en kjennsgjerning at man gjerne blir enda mer norsk enn ellers når man er i utlandet... og jeg kan garantere at det ikke blir noe mindre når man har giftet seg med en utlending i tillegg... I går var jeg på en superkoselig førjulskveld hos noen norske venner i Jerusalem. Vi tente adventskrans med sang til, spiste grøt med mandel, sang norske julesanger i et godt forberedt julesanghefte til hver enkelt, spiste fantastiske desserter - til og med blåbærpai med selvplukkede blåbær (av vertinnen) fra Norge... og vi laget julepynt. Jada. Og jeg var kjempeglad for muligheten til å lage julepynt, for jeg trenger virkelig noe å fylle opp huset med + at det er jo kjempekoselig med norske julekurver!!!


Folk flest markerer ikke advent her, det er kun i kirken at de bruker lilla før jul... men de har pyntet i gatene. Her er vi i nærheten av der jeg bor...

En ting de er store på her på Vestbredden, er julebasarer. Det er Bibelselskapet som arrangerer mange av dem, i samarbeid med lokale katolske kirker. Her står vi på basar i Beit Jala.

Bordet ved siden av oss solgte likør, vin og sprit. Janne og jeg kom for å hjelpe til den siste dagen, og vinselgerne var nok litt lei av å stå der, så de var for det meste av tiden ikke tilstede. Istedet gav de oss ansvar for salget. Dermed solgte vi kristne bøker, bibler, broderier fra Gaza - og sprit.
I morges forsov vi oss, og det var ganske ubeleilig, siden jeg skulle ha andakt på bibelselskapet (som vi har hver mandag morgen). Vi våknet 06:55, og planen var å dra klokka 07:00. Andakten begynner ikke før 8:30, men jeg bruker ofte utrolig lang tid på å komme meg ut av Betlehem. Og når jeg først har kommet meg over til Jerusalem, havner jeg i rushet. Så i dag skulle jeg komme tidsnok for enhver pris. Jeg fløy opp av senga, til et superkaldt rom. UÆÆÆ! (vi har ingen sentralvarme eller noe). Heldigvis har vi superundertøy og ullgensere lett tilgjengelig.
Men så hadde det snødd i natt!!! Wow! Det var overraskende! Vi har ventet på regn kjempelenge. For to uker siden var det fortsatt ca. 25 grader her, og vi brukte aircondition i bilen for bare en uke siden. En av grunnene til at det er fint å være gift, er at nå har jeg en mann som fyker ut og måker snøen av bilen om morgenen for meg :-) Jeg er heldig!

Dette landet er ikke laget for snø og kaldt. Bare i dag har strømmen på kontoret gått sikkert 8 ganger. Når vi bruker varmeovner i tillegg til å ha på juletrelysene, blir det for mye for strømmen. I tillegg samler veiene utrolig mye vann, for de drenerer så dårlig. Ingen har vinterdekk så klart... og alle (inkludert meg selv) klager på kulda. I går hørte jeg denne kommentaren av noen som var bedt i et forlovelsesselskap og det var 10 grader, men ganske surt: 'Hvordan skal vi gå i et forlovelsesselskap nå i dette været???'. Folk som hadde tenkt å besøke oss tenker nå at de skal vente i et par dager. Her stopper livet opp når det er kaldt. Hvis vi skulle gjort det samme i Norge, ville vi ikke fått gjort noe som helst størstedelen av året.

En trist nyhet er at bestemor, Ingeborg Grimstad, døde forrige mandag. Jeg er takknemlig for alle gode minner, og for at jeg har fått ha henne så lenge, men det er uansett trist når det er endelig slutt... og da er det ekstra tungt å være så langt borte. Jeg liker ikke tanken på å ikke få med meg begravelsen og minnestunden... men sånn er det nå... dessverre. Det har vært en tung uke, men det går greit. Må bare sørge litt. Og jeg vet at jeg skal få se henne igjen en dag.