fredag 13. november 2009

Ny fredag, ny blogg... Neste gang jeg skriver blogg kommer jeg til å ha mine egne bilder, jeg kjøpte nytt foto apparat igår. Men batteriet er fortsatt til lading... Takk til Janne som fortsatt supplerer meg med bilder!!!

Da Karin var her dro vi til Betlehem for å treffe Bridgebuilders - folk. Vi var en bra gjeng, en israelsk deltaker kom også over og hadde med seg to venner som også var ganske ukjente for Betlehem... (israelere har egentlig ikke lov til å dra inn i område A, dvs. de fletste palestinske byer). Det er utrolig å se hvor sterke vennskapsbånd som ble knyttet på Bridgebuilders i august!

Vi skulle fylle bensin etterpå, og plutselig la noen merke til at hjulet mitt var flatt. Men det kunne jo ikke skjedd på et bedre tidspunkt enn når det var 6 mannfolk som satte igang med å skifte hjulet, mens vi jentene stod og så på. Dagen etterpå, da et verksted skulle reparere hjulet, viste det seg at det ikke var punktert, men at det bare trengte påfyll av luft :-)

Jentene fra GUS (Gå Ut Senteret) er på plass. De skal være her til midten av mars og skal jobbe både på palestinsk og på israelsk side, med bibelselskapene. På onsdag var vi i Tel Aviv. To av dem skal ned dit hver onsdag og hjelpe til med arbeidet som bibelselskapet i Israel (BSI) driver blant flyktninger der. Det er flest eritreiske og sudanesiske flyktninger de jobber med, og mange av dem er ekstremt fattige. Her er det et distribusjonssenter som gir ut grunnleggende matvarer og klær.

Lene og Anne Marthe pakker linser i poser.


Heidi, jeg (og Janne: fotografen) bretter sammen klær og rydder litt.

Forrige fredag dro vi også til Jeriko, på en ekskursjon for barna. Jeg tror barna storkoste seg, og det gjorde jeg også. Det er gøy å arrangere ting for barn som ikke har så mange tilbud...

Til sist: Her er en link til et intervju som Janne har skrevet med seg selv. Anbefales!

God helg alle sammen!!

torsdag 5. november 2009

Kreativiteten lever vel i Gaza

Dyrehagen i Gaza har ikke råd til zebraer og har dermed malt esler så de ser ut som zebraer. Sjekk ut linken her

onsdag 4. november 2009

Gaza og sånn

Søndag for snart tre uker siden dro Janne og jeg en tur til Gaza. Det var første gang for henne, og fjerde gang for meg. Dagen før avreise fylte jeg opp bilen med materiell fra Bibelselskapet som skulle leveres til menigheter i Gaza, samt diverse ting fra de fra Gaza som nå bor i Betlehem, som benyttet muligheten til å få sendt over noen hilsner.

For å komme fram til grensen tidlig nok, var avreise fra meg 05:45. Turen tar ca. halvannen til to timer bare. Her er vi på en bensinstasjon der vi pakker om baggasjen og drikker dagens første kopp med kaffe (foran i bildet). Janne er morgenfrisk og rask :-)

Jeg må skrive litt om inngangen til Gaza. Vi har selvsagt ingen bilder fra det, men det er en opplevelse. En ting er å komme seg gjennom Israels kontroll: 2 visumkontroller (som ofte tar tid - denne gangen brukte vi kanskje halvannen time igjennom), mye gåing og mange svingdører (vi etablerte etterhvert en god strategi for å få koffertene gjennom de små svingdørene... Jeg gikk gjennom først, så dyttet Janne kofferten gjennom, svingte døren og jeg tok den imot på den andre siden).

Vi så mange flere mennesker på grensen enn før (selv om det fortsatt er ytterst få som kommer inn og ut i Gaza). Det var også palestinere som gikk igjennom, og ikke alle så ut til å ha fått visum av helsegrunner heller. Ok. Da var det Hamas checkpointen.

Først må navn og alle slags detaljer skrives inn i en kjempestor protokoll, av en mann bak en høy skranke i en liten brakke. De kan ikke engelsk noe særlig, og det tar merkelig lang tid å få ført alt inn i protokollen. Deretter ledet de oss videre til en annen brakke. Det har ikke skjedd før. Vi satte oss ned på stoler, med en mann og et bord med stetoskop på foran oss. Han brukte også en evighet på å få skrevet alle detaljer (de samme som brakken vi kom fra) om oss ned i sin protokoll. Så spurte han oss om vi har feber. Vi svarte nei. Og han sa: 'Ok, dere kan gå'. Det viste seg at vi hadde vært gjennom en svineinfluensa test. Det er jo en god ide forsåvidt.. hvis Gaza får svineinfluensa, kommer den til å spre seg fort! Gaza regnes for å være verdens mest folketette område.

Så måtte vi over i en tredje brakke og åpne baggasjen. De var overraskende nok ikke særlig opptatt av materiell vi hadde med til kirkene, de lette kun etter alkohol. På veggene (i den første brakka vi besøkte også) hang det mange skilt der det står at hvis de finner alkohol, skal de helle det ut for øynene på eieren. Men ingen fare for oss, vi hadde ikke med så mye som en dråpe hostesaft og vi fikk dra videre.




Vi rakk søndags gudstjenesten i en kirke i Gaza. Det var veldig spesielt å være der, jeg skulle gjerne vært der hver søndag. Folka vi møtte var veldig immøtekommende og varme. Mange bad oss med hjem, men vi hadde allerede fullsatt program for dagen. Det var en stor opplevelse å få være der sammen med de kristne der, og det gjør meg ydmyk å tenke på hvor mye de har opplevd av vanskeligheter og hvor usikker fremtiden deres er. Jeg skulle gjerne snakket mer med dem om hva de omstendighetene faktisk gjør med troen deres.

Her har de bygget hus oppå ruinene. Gaza får fortsatt ikke inn sement til å bygge opp noe av det som ble ødelagt under krigen i vinter. De får stort sett inn alt mulig tenkelig annet, da... I tillegg til at Israel slipper inn en del mat for eksempel, har Gaza fortsatt massevis av tuneller til Egypt. Jeg har hørt 300... Jeg vet ikke. Men man får kjøpt israelske produkter i Gaza også, til 3 ganger israelsk pris, da...


Her stakk vi innom en bonde i utkanten av Gaza by. Jeg måtte jo prøve å være litt tøff, jeg er jo tross alt fra en bondegård... og har gått på jordbruksskole... Jeg er ikke så vant til kameloppdrett, da...

Da vi dro ut av Gaza hadde vi med oss mer enn da vi kom. Familiene i Gaza sendte med oss en haug med ting vi skulle levere til slektningene i Betlehem. Det var nesten komisk. Det var arabiske søte kaker, hermetisert frukt, alt mulig... litt spesielt å ta med mat UT av Gaza, men...
Under: Et bilde av litt farger i Gaza. Det finnes faktisk :-)


For noen uker siden var det Oktoberfest i Taybeh, en liten kristen landsby utenfor Ramallah. Dit måtte vi jo... Dette er en årlig festival, der de promoterer byen, selger lokale produkter: broderte ting, honning og ikke minst deres egenproduserte øl. De har altså Vestbreddens eneste ølfabrikk, og dette er altså mulig nettop fordi det er en kristen landsby. Det var utrolig masse folk der, nesten som 17.mai i Oslo. Det var vanskelig å bevege seg i mengden, men stemningen var på topp. Festivalen svømmer også over av alle utlendinger som jobber i NGO -er (non governmental organisations) i palestinske områder.



Tradisjonell palestinsk dans, Debke, står selvsagt på programmet.









Og til slutt litt fra en konferanse/seminar arrangert av Musalaha i begynnelsen av Oktober. Det var ment for oppfølging fra forskjellige ørkenturer de har hatt, men også for Bridgebuilders. 5 av deltakerne fra sommerens Bridgebuilders var der, og 4 av oss lederne. Det var også en deltaker fra forrige Bridgebuilders. Tilsammen var vi ca. 25 stk.

Tanken var å fortelle palestinernes og israelernes 'narratives'. Det vil si at de forteller sin historie slik de hører den og oppfatter den, og alt trenger ikke å være historiske fakta. Det er allikevel slik de opplever fakta. Palestinerne og Israelernes narrativer er veldig forskjellige. Vi har de samme årstallene (48, 67, 73 osv), men innholdet i dem er totalt forskjellig. Skulle nesten ikke tro at de snakket om samme hendelser!
Jeg var imponert av hvordan de lyttet til hverandre, selv om det var tøft for mange. Det ripper jo veldig opp i identitetsspørsmål og verdensbilde. Tross i de smertefulle tingene, synes jeg at det var kjempegod stemning generelt sett og en stor vilje til å kommunisere på tvers av disse uenighetene. Ved måltidene og om kvelden var det kjempehyggelig. For meg gir det masse håp for fremtiden å se grupper som denne. Allikevel er det viktig å huske at ingen av disse var 'nybegynnere'. Alle har vært på opplegg før, og man går ikke så dypt som dette første gang.
Under: Israelerne formet et stillbilde av noe som skal summere deres identitet. De valgte Moses som går gjennom Rødehavet.


De Israelske araberne er en egen gruppe, de er verken helt palestinske eller helt israelske. De føler seg dratt i alle retninger, hvilket deres stillbilde viser ganske tydelig..


Og Palestinerne setter seg tett sammen, prater og har det koselig. De holder sammen og holder på tradisjonene.

Til slutt: Et lite selvportrett av Janne og meg i fødselskirken i Betlehem. Hallo there! Forresten, alle bildene i dette innlegget er fra Janne. Tusen takk, Janne!