torsdag 18. oktober 2012

I dag har det Palestinske Bibelselskapet invitert en kristen barnehage med 40 barn på besøk. De skal plukke oliven i hagen. Olivenplukkingen er en veldig sentral del i palestinsk kultur, og det er fint for barna å komme litt tilbake til sine egne røtter (som at norske barn drar på gårsdbesøk kanskje). Også er det fint for bibelselskapet å få plukket litt oliven (selv om jeg ikke vet hvor effektivt det kommer til å bli... ha ha)

Under er det et par bilder av forberedelsene. Når de er ferdige skal de få forskjellige bøker/barnebibler og farger. Til høyre under er Aud Kirsten, som har praksis i diakoni her hos meg i 4 uker. 



Barna er i ferd med å ankomme og frokosten skal snart serveres. Så kan de komme i gang med olivenplukkingen.




torsdag 4. oktober 2012

De første kristne martyrene i Tunisia


Jeg var så heldig å få dra på studietur med 12 til fra Frikirken. Turen var til Tunisia, og vi hadde noen veldig interessante utflukter. Det var spesielt for meg å lære mer om de første martyrene, ikke minst fordi det akkurat nå er 5 år siden Rami ble myrdet.

Kartago var Romerrikets hovedstad i Nord Afrika. Her hadde de et amfiteater som tok 35 000 tilskuere! Disse var i utgangspunktet teater, men en dag ble en skuespiller drept ved en ulykke. Tilskuerne elsket dette, og slik utvkilet det seg en kultur der fanger ble dømt til døden som underholdning tusenvis av tilskuere. De kristne ble gjerne kastet til ville dyr. 


En rik jente på 21 år og hennes tjenestekvinne kom til tro. Men jenta var gravid, og ved romersk lov kunne de ikke drepe gravide på kolloseum. Så Perpetua satt i fengsel i mange måneder mens hun ventet på at barnet skulel bli født. Fengselet var under teateret (på bildet under). I fengselet skrev hun dagbok, og denne er tilgjengelig. Der står det at hun så det som en ære å dø på denne måten, og at hun aldri ville si fra seg sin tro. Han som hadde ledet henne og tjenestejenta til tro, var ikke tilstede da Perpetua ble arrestert. Så han gav seg selv til politiet. Hvis de han hadde ledet til tro satt i fengsel, skulle han også det. Dagboken forteller at da han skulle drepes av ville dyr, nektet de å komme ut av burene sine. Til slutt ble han drept allikevel. 

De kristne var kjent for å være så fredfulle og strålende når de kom ut på arenaen for å bli drept. Dette gjorde så inntrykk på tilskuerne at det alltid var mange som kom til tro gjennom seansene. 


Vi besøkte også katakombene i Sousse. På bildet under ser vi hvordan de var et komplisert nettverk av underjordiske ganger. Når det var forfølgelse, løp de kristne inn der, og romerne fulgte ikke etter så langt inn, for de visste ikke hvordan kartet så ut, og var redde for å gå seg vill der inne.


Litt langt unna, men dette er et kart over hvor katakombene lå/ligger. Det er mange steder rundt middelhavet.     De sa at martyrenes blod er kirkens sæd. Mange steder bygde de senere katedraler oppå katakombene, fordi de representerte hellig grunn.


Alfa og Omega, Omega og Alfa... Kanskje det er beregnet på lesere av semittiske språk???


Her er vi inni katakombene. I denne katakomben i Sousse ligger det 15000 kristne begravet, mange av dem martyrer.



Dette er antageligvis en 14 år gammel jente.



Denne forfølgelsen tok slutt da Konstantin institusjonaliserte kristendommen rundt år 300. Fra da av ble kristendommen status, og noe som var forebeholdt prestene og de geistlige. Forfølgelsen tok slutt, men det gjorde også flammen som de kristne hadde dødd for i forkant. Dermed var det lett for muslimene å få fotfeste da de kom noen hundre år senere. I dag er det ingen kristne i Tunisia.