Mikrokreditt i Jeriko

Hei igjen! Jeg er i ferde med å bli prosjektkoordinator for et prosjekt som jobber for kvinner i Jeriko. Hun som har den jobben nå, heter Birgitha og drar hjem til Sverige i desember. Hun bruker ca. 70 % av tiden sin på å lede dette prosjektet. Jeg har ikke mer tid tilgjengelig enn ca. 20 - 25 %. Så nå er vi inne i en prosess for å se hvilke ting som kan delegeres til teamet og hvilke jeg skal ha ansvar for.

Onsdag hadde jeg, Irene, Birgitha og to teammedlemmer en full dag i Jeriko. I år har de også begynt med mikrokreditt i dette prosjektet, for å hjelpe damer til å forsørge seg selv. Først må de ta et kurs i mikrokreditt. Etter kurset lager de en prosjektbeskrivelse. Hvis denne er god nok, får de lån. Fra før har kun en kvinne fått godkjent prosjektet sitt, og i løpet av onsdagen startet to nye prosjekt. Huset i bakgrunnen her heter 'House of Prayer' og er basen i Jeriko. Geitene koser seg med alt grønt de kan oppdrive, til og med blader.


Dagens første besøk var til denne damen. Hun, datteren og svigerdatteren skal kjøpe inn klær fra Ramallah og Jordan (Jeriko ligger rett ved Jordan - på det nivået at mobilen slår over på jordansk nett når jeg er i Jeriko) og selge dem i Jeriko. Ramallah er mye rikere enn Jeriko, men de fleste produsentene ligger der, så de kan få billigere klær der allikevel.

Neste besøk vi gjorde har jeg ikke bilder fra. Det var ei dame som har mistet mannen sin. Så da må vi alle innom og drikke svart kaffe uten sukker (ved død må kaffen være usukret!!!). Fin tradisjon at man kommer og er litt til stede bare for å vise sympati (i et kvarter) når noen har gått bort. I Norge er vi mye reddere for andres sorg enn det det ser ut som her.

På bildet under er vi på besøk nummer tre i løpet av dagen. Dama som står på balkongen med to barnebarn skal også kjøpe inn ting billig (fra Ramallah osv) og selge.

Hun hadde allerede begynt å handle inn ting for å selge videre, så businessen var allerede litt igang. Her viser hun stolt fram noen av tingene hun har kjøpt inn.

Dette er en del av fjellet Jesus ble fristet på. Vi er på vei til neste dame.

Ved foten av fjellet (som Jesus ble fristet på i 40 dager og 40 netter), bor denne dama med familien sin. Mannen er nesten blind, hun selv er analfabet og de to eldste av 5 sønner er i fengsel i Israel, for å ha jobbet der ulovlig. Hun ville gjerne starte et prosjekt der hun kjøper inn 3 drektige sauer. Så skal hun lage diverse produkter av melken og selge på markedet. Prosjektbeskrivelsen (som mannen hadde hjulpet henne med å skrive) var ikke god nok, og budsjettet var ikke fullstendig. Så vi satt oss ned og snakket gjennom planen og budsjettet for å lage en ny versjon av prosjektbeskrivelsen som nå er inne til vurdering. Vi ønsker å hjelpe damene, men vi kan ikke gi lån til prosjekter som vi ikke selv har tro på. Da kan vi ende opp med å gjøre dem en bjørnetjeneste ved at de ikke klarer å betale tilbake og blir gjeldsslaver istedet. Og istedet for at de skal erfare at de får til noe og at de kan hjelpe seg selv, kan det bli et stort personlig nederlag å mislykkes. Derfor er vi nødt til å kvalitetssikre orntlig før vi gir lån.

Irene stakk etterhvert ut og lekte med barna og tenåringene istedet. Hun er for tiden PBS sin papparazzi og har tatt alle bildene til dagens blogginnlegg.

På vei fra Jeriko til Jerusalem må vi gjennom 3 checkpointer. Først en palestinsk for å komme ut av Jeriko. Så en israelsk for å komme ut av samme by. Så har vi denne på grensen mellom Israel og Vestbredden. I bakgrunnen er nabolaget mitt.