Det er en ektepar fra Alaska som er her i PBS i et par måneder. Mannen skrev jeg om i forrige innlegg, da han hadde en workshop om effektivisering. Kona hans, Dona, er psykolog og jeg har lagt så mye beslag på henne som mulig for å bidra i Jerikoprosjektet.
Statistikk viser at 70 % av palestinske kvinner har symptomer på depresjon. Det er høyt! Teamet i Jeriko går mye på hjemmebesøk og vi snakker med damer og familier med vanlige problemer, men også noen med store problemer. Så strategien de siste ukene har vært å undervise teamet om temaer som depresjon, angst, selvmordstanker og håp. Hva kan vi bidra med og hva kan vi ikke bidra med? Hvilke signaler er så alvorlige at vi må tilkalle profesjonell hjelp?
For å kunne henvise folk videre, måtte vi finne ut hva som finnes. Etter litt undersøkelse i Jeriko fant vi ut at der finnes det så og si ingenting. Hvis man trenger psykologisk hjelp, må man faktisk dra helt til Ramalla. Dona og jeg kontaktet en klinikk der, Palestinian Counceling Center. Vi laget en avtale og dro og besøkte dem onsdag morgen.
Vi ble veldig imponerte over det vi så og hørte. De virket veldig flinke og bevisste på en del ting. For eksempel må alle betale noe. Det kan være ned til 2 shekel hvis de er fattige (ca. 3,50 kr). Men det er viktig at de gir noe, for at de skal ta behandlingen seriøst og føle at det er viktig for dem. Et annet viktig punkt er at damene bør ringe dem selv. Dette kan være det første skrittet i å ta ansvar for sitt eget liv og å jobbe seg ut av vanskelighetene sine. Senteret tar imot brukere fra fem år og oppover.
Vi fikk massevis av broskyrer om mange relevante temaer, på arabisk. Helt konge. Senere samme dag hadde vi en hel dags workshop med Jerikoteamet der vi lærte mer om hvordan vi konkret kan gå fram i samtaler med folk på hjemmebesøkene, når disse tunge temaene kommer opp. Det var kjempenyttig, og jeg var veldig fornøyd fordi jeg følte at dette var en veldig viktig dag for teamet.
Kommende lørdag har vi satt av noen timer etter bibelstudiet i Jeriko, der Dona skal ha en workshop med damene om samme tema. Da kan vi også fortelle om sjelesorgssenteret i Ramalla og prøve å normalisere psykiske lidelser litt, for det er veldig tabu her.
På senteret i Ramalla spurte jeg om hvorfor ikke psykisk helse på Vestbredden er enda verre enn den er. Palestinerne der lever generelt under mye press, både på grunn av okupasjon, familie, kjønnsroller, økonomi osv. Den kliniske terapeute som snakket med oss sa at familien her er veldig sterk. Dette er både positivt og negativt. Det positive er at de stiller opp for hverandre, både materielt og som samtalepartnere. Folk har nesten alltid tilhørighet et sted. Når familien ikke fungerer, kan det være veldig ødeleggende. Men terapeuten mente altså at positivt familiesamhold er en av hovedårsakene til at psykisk helse her ikke er verre enn den er.
Jeg er kjempeglad for disse ukene og hva vi har gjort i forhold til sjelesorg, både med kapasitetsbygging i teamet, workshop for damene og ikke minst besøket vårt på senteret i Ramalla. Jippi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar