Eventyret, mitt liv altså, fortsetter...

Fredag i forrige uke hadde vi retreat for barna i prosjektet vårt i Jeriko. Vi hadde fått med godt med voluntører til å hjelpe oss. Her er Maria fra den danske kirke, Silje (fra oss, men vanligvis ikke i Jerikoprosjektet) og Lisa, en student fra Østerrike. 45 barn hadde meldt seg på... Det var litt kaldere enn vi hadde håpet på, men...

Jeg var fortsatt forkjølet og på vei ned til Jeriko - gjennom den eksotiske Judeaørkenen - drar man så kjappt nedover at det er vanlig å få dotter i ørene. Men siden jeg var forkjølet, gikk de ikke bort igjen før jeg var tilbake i Jerusalem om ettermiddagen. Jeg hadde altså dotter i ørene hele dagen. En utrolig rar opplevelse! Jeg mistet også stemmen utover dagen, så jeg kunne verken høre eller snakke. Men de andre gjorde en fantastisk jobb, og barna så ut til å ha det veldig gøy!

Barna i Jeriko er imponerende lite redde for vann! Det er visst ikke så uvanelig at de bader. Det er ganske mange basseng i Jeriko.

Maria lekte med barna i vannet og prøvde å lære dem å spille volleyball...

Stedet der vi hadde ekskursjonen stilte med en klovn, som overraskelse. De malte ansiktene på barna og sånn.

Ikke noe i veien med hoftene her, nei...