OPCY i aksjon!!!

Endelig var dagen her da Silje og jeg skulle få bli med på OPCY sin spesialitet,

nemlig barneprogrammet.

Dette har vi lest mange rapporter og planer om,

og vi gledet oss til å være med 'live' også.

Torleif Elgvin ble også med ut på eventyret.

Første stopp var kontoret vårt i Ram

(som nevnt tidligere i bloggen har vi et kontor på hver side av muren...).

Her plukket vi opp alt utstyret for dagen

pluss vårt siste team medlem, som ikke har innreisetillatelse til Jerusalem.

Gull å være på team med palestinere,

de har sansen for fellesskap og å kose seg.

Her serveres det sterk arabisk kaffe i team-vanen, fra bakerste rad.

To timer senere ankom vi denne offentlige jenteskolen i Jenin.

Det er fjerde gang OPCY er her, og det tilsier at de/vi kjører program nummer fire.

Da er det bare å laste ut og rigge opp.

Kanskje jeg fant meg selv i dag? Jeg debuterte iallefall som klovn i rødt her...

Til å være første gang, klaret Silje og jeg oss overraskende bra på teamdansen, synes jeg.

Disse barna er tydelig ikke bortskjemte på underholdning! Alle kjempet for å få en plass så de kunne se scenen. Under dette innslaget,

startet plutselig bønnen fra moskeene, og rektor ropte ut fra høyttalerene at musikken måtte stanse umiddelbart. Fem minutter senere var bønnen over, og vi kunne starte igjen - etter at jentene også hadde sagt frem en bønn i kor.

Barbie med hijab - ransel...



En blind mann på dukketeateret er takknemlig for at han kan gå og at armene fungerer. Her i dialog med Marwan, en misfornøyd liten palestinsk gutt som synes at alt er vaskelig.

Teamets proffe skuespiller med dype tanker om fremgangen på programmet...

Etter programmet var barna generelt sett veldig kontaktsøkende og ville svært gjerne praktisere de få engelske frasene de hadde lært. 'What's your name???'...

Om vi andre var populære og måtte love å komme tilbake,

var Torleif som en magnet på disse små jentene,
som nesten ikke ville la ham dra igjen.

På grunn av Ramadan, kunne vi ikke spise noe sted på veien. Dermed måtte vi spise i bilen. Her ryddes og sopes bilen før vi avslutter dagen. I morgen er det ny tur med ren bil, forhåpentligvis nykokt kaffe igjen og nye barn.

Jerusalem skriver historie på nytt! (ja, glimrende observert, jeg har endelig fått norsk tastatur!!! Føles utrolig digg, selv om jeg nå har blitt så vant til å skrive uten æøå at jeg til stadighet skriver dobbel a eller ae osv. helt autumatisk. Men venner meg nok snart tilbake til luksusen av å ha tastaturet til morsmålet). Jeg betrakter det ikke som historisk at jeg har norsk tastatur igjen, men derimot: Jeg fikk min første parkeringsbot i Jerusalem i dag. Håper det blir den siste, men det er kanskje litt vel optimistisk å håpe på det... Her er min grå bil med bota på ruta... den lyder på 100 shekel - ca. 150 kr. Bedre enn bøter i Oslo, men allikevel ingenting å trakte etter.

Til fots fra Darfur til Tel Aviv

Menigheten i Tel Aviv serverte fantastisk mat etter moetet

Tagging paa muren utenfor menigheten i Tel Aviv

Dere tror kanskje jeg har gaatt i surr og blander land og flyktninger naa? Nei, jeg har verken solstikk eller nostalgiske tilbakeblikk paa praksisen min i Sudan i 2005... Det er faktisk saann at ca. 8000 sudanesiske flyktninger har kommet over til Israel. Man vet ikke noyaktig tall paa disse, men ca. 2500 regnes aa vaere i Tel Aviv.

De fleste av disse har gaatt til fots, helt fra Darfur eller Sor - Sudan. De kommer via Egypt, flere av dem er syke, har sett familiemedlemmer blitt myrdet eller de har blitt voldtatt. Sudaneserne blir ogsaa forfulgt i Egypt, og labber videre til Israel.

I begynnelsen ble alle satt rett i fengsel. En israelsk mann synes synd paa dem og spurte om han kunne ta med noen til dem. Han var meget overrasket da de svarte at alt de oensket seg var bibler. Slik ble det israelske bibelselskapet involvert og fikk mulighet til aa gi ut mange, mange bibler paa arabisk, engelsk, nubaspraaket og paa dinka (som er den stoerste stammen i Sor-Sudan.

Naa blir ikke flyktningene satt i fengsel mer, og de faar lov til aa jobbe paa hoteller. I gaar fikk jeg overvaere et moete der flyktningene ble introdusert til en messiansk menighet i Tel Aviv. Noen av dem har ogsaa dannet en egen sudanesisk menighet.

Etter moetet hadde BSI (det israelske bibelselskapet) skaffet en del mat som ble delt ut. Da tid for dette kom hadde jeg imidlertid dratt tilbake til Jerusalem, saa fikk ingen bilder av det... Men det kommer en annen gang. BSI har matutdeling med jevne mellomrom.

En liten kafeteria for reisende i noed.

Dette bildet er en uke gammelt, men maa ha det paa bloggen fordi jeg liker det saa godt... Den er nok stengt naa som det er Ramadan, mon tro hva eieren skal leve av i en maaned fremover da?!?

Vaart nye arnested for mye god jobbing

I gaar flyttet vi inn paa vaart nye kontor.

Jeg er superfornoyd, har aldri hatt et saa fint kontor

i hele mitt liv.

Noen av hverdagens rariteter...

Hver morgen starter vi paa kontoret klokka halv ni. Det vil si, Israels tid. Vestbredden og Gaza stilte nemlig klokka for et par dager siden og vips var det en ting til aa tenke paa. Mange av kollegaene mine bor paa Vestbredden, og ligger dermed en time bak oss. Vaare prosjekter er ogsaa paa Vestbredden og dermed en time bak oss. Israel stiller klokka om en maaned, og fram til da maa vi operere med to tidspunkter i hodet samtidig.

En annen liten greie er kontoret vaart. Jeg har min pult i Jerusalem. Men det er ikke SAA enkelt. For det er ikke hele teamet som har tillatelse til aa komme seg ut av Vestbredden. Dermed har vi et kontor til - der alle har tillatelse til aa dra. Dit drar vi naar vi skal oeve med teamet osv. De to kontorene ligger bare noen hundre meter fra hverandre i luftlinje, men det er ikke dermed nodvendigvis fort gjort aa reise mellom de to. Vanligvis er det et hull i muren som enda ikke er murt igjen, som vi smetter igjennom. Man maa vaere lokal kjendis for aa finne stedet, man maa gjennom en labyrint av bakgater for aa finne hullet. Da vi kom dit i dag, var hullet imidlertid sperret av en gravemaskin. Teamet frykter at det naa lukkes, for da maa vi ta en mye lenger vei til kontoret fra naa av. Denne veien innebaerer ogsaa en checkpoint med mye ko. Men i dag var vi heldige. Vi kjoerte ned langs muren og fant en aapen port. Jeg tok en bra film av dette, men har litt problemer med aa faa lastet den ned paa bloggen... Haaper paa aa faa det til senere!

Saa kom vi endelig fram og kunne begynne aa oeve paa barneprogrammenen som skal holdes neste uke. Silje og jeg har nesten teamdansen inne naa, og i tillegg ovde vi paa trylling. Sistnevnte er helt nytt for meg, men goy aa laere litt. Ogsaa oevde teamet litt paa drama. Et stykke som skal laere barna om takknemlighet for det man har.

Trylleoevelser

Til sist maa det nevnes at vi ble minnet paa aa unngaa aa kjoere ute rett foer solen gaar ned og muslimene kan spise. Ramadan begynte igaar. Naar folk verken har drukket eller spist paa en hel dag og solen nesten er nede, hender det at trafikken er enda mer livsfarlig enn vanlig (min tolkning). Her maa det taes hensyn paa alle kanter. Det er supervarmt fortsatt, og jeg har allerede begynt aa bli litt bekymret for naar vi skal ut i felten til uka... da mest blant muslimske barn. Jeg kan ikke dra opp vannflaska foran dem. Finner nok en ad - hoc losning paa problemet. De som maa klare seg uten mat og drikke hele dagen har nok en mye stoerre utfordring enn meg som bare maa konsentrere meg om aa ikke gjoere dette offentlig et par timer...

IKEA

De fleste nordmenn drar til Netanya for aa ligge paa

stranda. Men ikke vi. Vi er for oyeblikket mest oppsatt

paa aa komme i orden fortest mulig,

og etter jobb i gaar satte vi kursen for IKEA,

litt daarlig forberedt bare...

Vi hadde faatt et par veibeskrivelser, og visste at det ligger rett ved Netanya... MEN. Tok feil i et kryss og vips saa var vi skikkelig paa baertur. Vi endte opp LANGT inn paa Vestbredden istedet! (kan virke som at bilen automatisk kjoerer dit...) Det er sikkert unodvendig aa nevne at det var halleluja stemning i bilen da vi endelig saa IKEA skiltet skride frem langs motorveien. De gule bokstavene med morke blaa bakgrunn har skjelden vaert vakrere.

Hadde planlagt aa nyte kjoettbollene (ja, de fikk vi her ogsaa, men kosher, saa klart) etter shoppingen. Men siden vi brukte saa utrolig lang tid for aa komme dit, maatte vi starte med middag.

Neste eksklusive innlegg paa denne bloggen blir sikkert om naar jeg skal proeve aa skru sammen diverse ting fra IKEA... Jeg er veldig spent paa hvordan det skal gaa...