Noen av hverdagens rariteter...

Hver morgen starter vi paa kontoret klokka halv ni. Det vil si, Israels tid. Vestbredden og Gaza stilte nemlig klokka for et par dager siden og vips var det en ting til aa tenke paa. Mange av kollegaene mine bor paa Vestbredden, og ligger dermed en time bak oss. Vaare prosjekter er ogsaa paa Vestbredden og dermed en time bak oss. Israel stiller klokka om en maaned, og fram til da maa vi operere med to tidspunkter i hodet samtidig.

En annen liten greie er kontoret vaart. Jeg har min pult i Jerusalem. Men det er ikke SAA enkelt. For det er ikke hele teamet som har tillatelse til aa komme seg ut av Vestbredden. Dermed har vi et kontor til - der alle har tillatelse til aa dra. Dit drar vi naar vi skal oeve med teamet osv. De to kontorene ligger bare noen hundre meter fra hverandre i luftlinje, men det er ikke dermed nodvendigvis fort gjort aa reise mellom de to. Vanligvis er det et hull i muren som enda ikke er murt igjen, som vi smetter igjennom. Man maa vaere lokal kjendis for aa finne stedet, man maa gjennom en labyrint av bakgater for aa finne hullet. Da vi kom dit i dag, var hullet imidlertid sperret av en gravemaskin. Teamet frykter at det naa lukkes, for da maa vi ta en mye lenger vei til kontoret fra naa av. Denne veien innebaerer ogsaa en checkpoint med mye ko. Men i dag var vi heldige. Vi kjoerte ned langs muren og fant en aapen port. Jeg tok en bra film av dette, men har litt problemer med aa faa lastet den ned paa bloggen... Haaper paa aa faa det til senere!

Saa kom vi endelig fram og kunne begynne aa oeve paa barneprogrammenen som skal holdes neste uke. Silje og jeg har nesten teamdansen inne naa, og i tillegg ovde vi paa trylling. Sistnevnte er helt nytt for meg, men goy aa laere litt. Ogsaa oevde teamet litt paa drama. Et stykke som skal laere barna om takknemlighet for det man har.

Trylleoevelser

Til sist maa det nevnes at vi ble minnet paa aa unngaa aa kjoere ute rett foer solen gaar ned og muslimene kan spise. Ramadan begynte igaar. Naar folk verken har drukket eller spist paa en hel dag og solen nesten er nede, hender det at trafikken er enda mer livsfarlig enn vanlig (min tolkning). Her maa det taes hensyn paa alle kanter. Det er supervarmt fortsatt, og jeg har allerede begynt aa bli litt bekymret for naar vi skal ut i felten til uka... da mest blant muslimske barn. Jeg kan ikke dra opp vannflaska foran dem. Finner nok en ad - hoc losning paa problemet. De som maa klare seg uten mat og drikke hele dagen har nok en mye stoerre utfordring enn meg som bare maa konsentrere meg om aa ikke gjoere dette offentlig et par timer...