torsdag 18. september 2008

Jippi, jeg har besøk fra Norge! Av Gunnbjørg og Ann Iren. Veldig koselig! I går ble de med OPCY på tur til Jenin, til en annen skole enn den det er bilder fra nedenfor, fra forrige uke. Etter to timers kjøring fra Jerusalem var vi framme. Vi var ikke helt forberedt på at det var friminutt akkurat da vi kom, og jentene overfalt oss nesten i sin iver om å få oppmerksomhet. Som sist vi var i Jenin, er det helt tydelig at disse ikke får mye besøk. Det gjør det også ekstra gøy å reise dit.



Jentene ville blant annet vite om jeg faster (veldig mye dreier seg om Ramadan for tiden, og Jenin er en veldig muslimsk by så de er ikke vant til at folk spiser før solnedgang. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke faster, og det synes de var veldig rart. For meg er det faktisk utfordrende nok å ikke kunne spise og drikke så noen ser det når vi er på Vestbredden. I går snek jeg meg inn i bilen vår og tok et par slurker vann rett før programmet startet...(vi har sotede vinduer, så det går an å gjemme seg og gjøre sånne 'forbudte' ting...) I over 30 grader blir jeg veldig fort dehydrert!
Her setter vi opp scenen og rigger til lydanlegget. Silje og jeg må øve litt til før vi får system i hvor alle disse rørene hører til...

Rockefrosken, min favoritt puppit!!!



Drama...






Etter endt program er det to timer tilbake til Jerualem... Hvis dere ser nøye, ser dere mange sovende mennesker bak i bilen.


Livet mitt er (heldigvis) mer enn lange bilturer til fjerne Vestbreddenstrøk og en kontorstol. Søndag dro vi - dvs. Gunnbjørg, Ann Iren, Silje og jeg - en tur til Dødehavet. Her er vi i Qumran, der Dødehavsrullene ble skrevet og funnet, med dødehavet i bakgrunnen. Gunnbjørg og Ann Iren var litt turister her mens Silje og jeg øvde på arabisk utenfor.


Jada, her er vi framme ved Dødehavet.
Gunni poserer slik man alltid må på bilder fra dette havet.


På vei hjem fikk vi den lyse ideen å dra en snartur innom Jeriko. Jeg skulle kjøpe billig frukt og grønnsaker der samtidig som Besøket fra Norge skulle få muligheten til å si at de har vært i Jeriko. Vi hadde litt ekstra tid og svippet innom oasen...
Vi kjøpte det vi skulle, ønsket butikkmannen 'ramadan karim' og hastet hjemover, fordi jeg hadde et møte klokka 17 i Jerusalem. Det vil altså si kl. 16 palestinsk tid, for de ligger fortsatt en time bak israelsk tid.

Vi kom til checkpointen og alt var normalt (en kø på 15 biler kanskje).



Legg merke til skiltet på denne bilen!!!




Plutselig begynte et par bilder å snike og lage flere filer. I løpet av null komma niks tenkte alle at de skulle gjøre det samme, og i løpet av et minutt bestod køen av 5 filer der kun den sterkestes rett gjaldt. Motsatt kjørebane ble også blokkert av disse køene, og de som kom i motgående retning måtte finne andre veier å kjøre på:


Ann Iren satt foran, klar med penn og papir hvis noen skulle skrape oss opp, men vi fikk heldigvis ikke bruk for dette. Etter nesten halvannen time kom vi oss gjennom (etter diverse smisking med sjåfører rundt oss som lot oss legge oss foran dem). Det må sies at dette var bare et par timer før dagens ramadan skulle brytes, og at det nok forverret stemningen betraktelig.


Turen var nok ikke verdt de billige grønnsakene og frukten, men Ann Iren og Gunnbjørg synes det var verdt det for en helt utrolig kaotisk kø - opplevelse. Og nå ble det jo et helt kapittel på bloggen også, så da var det kanskje ok... Men tror jeg skal tenke meg om to ganger før jeg tar en 'snartur' innom Jeriko igjen.







onsdag 10. september 2008

OPCY i aksjon!!!

Endelig var dagen her da Silje og jeg skulle få bli med på OPCY sin spesialitet,
nemlig barneprogrammet.
Dette har vi lest mange rapporter og planer om,
og vi gledet oss til å være med 'live' også.
Torleif Elgvin ble også med ut på eventyret.
Første stopp var kontoret vårt i Ram
(som nevnt tidligere i bloggen har vi et kontor på hver side av muren...).
Her plukket vi opp alt utstyret for dagen
pluss vårt siste team medlem, som ikke har innreisetillatelse til Jerusalem.


Gull å være på team med palestinere,
de har sansen for fellesskap og å kose seg.
Her serveres det sterk arabisk kaffe i team-vanen, fra bakerste rad.


To timer senere ankom vi denne offentlige jenteskolen i Jenin.
Det er fjerde gang OPCY er her, og det tilsier at de/vi kjører program nummer fire.
Da er det bare å laste ut og rigge opp.


Kanskje jeg fant meg selv i dag? Jeg debuterte iallefall som klovn i rødt her...
Til å være første gang, klaret Silje og jeg oss overraskende bra på teamdansen, synes jeg.

Disse barna er tydelig ikke bortskjemte på underholdning! Alle kjempet for å få en plass så de kunne se scenen. Under dette innslaget,
startet plutselig bønnen fra moskeene, og rektor ropte ut fra høyttalerene at musikken måtte stanse umiddelbart. Fem minutter senere var bønnen over, og vi kunne starte igjen - etter at jentene også hadde sagt frem en bønn i kor.











Barbie med hijab - ransel...



En blind mann på dukketeateret er takknemlig for at han kan gå og at armene fungerer. Her i dialog med Marwan, en misfornøyd liten palestinsk gutt som synes at alt er vaskelig.




Teamets proffe skuespiller med dype tanker om fremgangen på programmet...



Etter programmet var barna generelt sett veldig kontaktsøkende og ville svært gjerne praktisere de få engelske frasene de hadde lært. 'What's your name???'...
Om vi andre var populære og måtte love å komme tilbake,
var Torleif som en magnet på disse små jentene,
som nesten ikke ville la ham dra igjen.



På grunn av Ramadan, kunne vi ikke spise noe sted på veien. Dermed måtte vi spise i bilen. Her ryddes og sopes bilen før vi avslutter dagen. I morgen er det ny tur med ren bil, forhåpentligvis nykokt kaffe igjen og nye barn.










tirsdag 9. september 2008

Jerusalem skriver historie på nytt! (ja, glimrende observert, jeg har endelig fått norsk tastatur!!! Føles utrolig digg, selv om jeg nå har blitt så vant til å skrive uten æøå at jeg til stadighet skriver dobbel a eller ae osv. helt autumatisk. Men venner meg nok snart tilbake til luksusen av å ha tastaturet til morsmålet). Jeg betrakter det ikke som historisk at jeg har norsk tastatur igjen, men derimot: Jeg fikk min første parkeringsbot i Jerusalem i dag. Håper det blir den siste, men det er kanskje litt vel optimistisk å håpe på det... Her er min grå bil med bota på ruta... den lyder på 100 shekel - ca. 150 kr. Bedre enn bøter i Oslo, men allikevel ingenting å trakte etter.


søndag 7. september 2008

Til fots fra Darfur til Tel Aviv

Menigheten i Tel Aviv serverte fantastisk mat etter moetet


Tagging paa muren utenfor menigheten i Tel Aviv


Dere tror kanskje jeg har gaatt i surr og blander land og flyktninger naa? Nei, jeg har verken solstikk eller nostalgiske tilbakeblikk paa praksisen min i Sudan i 2005... Det er faktisk saann at ca. 8000 sudanesiske flyktninger har kommet over til Israel. Man vet ikke noyaktig tall paa disse, men ca. 2500 regnes aa vaere i Tel Aviv.

De fleste av disse har gaatt til fots, helt fra Darfur eller Sor - Sudan. De kommer via Egypt, flere av dem er syke, har sett familiemedlemmer blitt myrdet eller de har blitt voldtatt. Sudaneserne blir ogsaa forfulgt i Egypt, og labber videre til Israel.


I begynnelsen ble alle satt rett i fengsel. En israelsk mann synes synd paa dem og spurte om han kunne ta med noen til dem. Han var meget overrasket da de svarte at alt de oensket seg var bibler. Slik ble det israelske bibelselskapet involvert og fikk mulighet til aa gi ut mange, mange bibler paa arabisk, engelsk, nubaspraaket og paa dinka (som er den stoerste stammen i Sor-Sudan.

Naa blir ikke flyktningene satt i fengsel mer, og de faar lov til aa jobbe paa hoteller. I gaar fikk jeg overvaere et moete der flyktningene ble introdusert til en messiansk menighet i Tel Aviv. Noen av dem har ogsaa dannet en egen sudanesisk menighet.




Etter moetet hadde BSI (det israelske bibelselskapet) skaffet en del mat som ble delt ut. Da tid for dette kom hadde jeg imidlertid dratt tilbake til Jerusalem, saa fikk ingen bilder av det... Men det kommer en annen gang. BSI har matutdeling med jevne mellomrom.





onsdag 3. september 2008

En liten kafeteria for reisende i noed.

Dette bildet er en uke gammelt, men maa ha det paa bloggen fordi jeg liker det saa godt... Den er nok stengt naa som det er Ramadan, mon tro hva eieren skal leve av i en maaned fremover da?!?

tirsdag 2. september 2008

Vaart nye arnested for mye god jobbing


I gaar flyttet vi inn paa vaart nye kontor.

Jeg er superfornoyd, har aldri hatt et saa fint kontor

i hele mitt liv.