Jada, her er vi framme ved Dødehavet.
Gunni poserer slik man alltid må på bilder fra dette havet.På vei hjem fikk vi den lyse ideen å dra en snartur innom Jeriko. Jeg skulle kjøpe billig frukt og grønnsaker der samtidig som Besøket fra Norge skulle få muligheten til å si at de har vært i Jeriko. Vi hadde litt ekstra tid og svippet innom oasen...
Vi kjøpte det vi skulle, ønsket butikkmannen 'ramadan karim' og hastet hjemover, fordi jeg hadde et møte klokka 17 i Jerusalem. Det vil altså si kl. 16 palestinsk tid, for de ligger fortsatt en time bak israelsk tid.Vi kom til checkpointen og alt var normalt (en kø på 15 biler kanskje).
Legg merke til skiltet på denne bilen!!!
Plutselig begynte et par bilder å snike og lage flere filer. I løpet av null komma niks tenkte alle at de skulle gjøre det samme, og i løpet av et minutt bestod køen av 5 filer der kun den sterkestes rett gjaldt. Motsatt kjørebane ble også blokkert av disse køene, og de som kom i motgående retning måtte finne andre veier å kjøre på:
Ann Iren satt foran, klar med penn og papir hvis noen skulle skrape oss opp, men vi fikk heldigvis ikke bruk for dette. Etter nesten halvannen time kom vi oss gjennom (etter diverse smisking med sjåfører rundt oss som lot oss legge oss foran dem). Det må sies at dette var bare et par timer før dagens ramadan skulle brytes, og at det nok forverret stemningen betraktelig.
Turen var nok ikke verdt de billige grønnsakene og frukten, men Ann Iren og Gunnbjørg synes det var verdt det for en helt utrolig kaotisk kø - opplevelse. Og nå ble det jo et helt kapittel på bloggen også, så da var det kanskje ok... Men tror jeg skal tenke meg om to ganger før jeg tar en 'snartur' innom Jeriko igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar