Fredsinnsats... Vi og Obama på hvert vårt nivå.

Frikirken har siden januar 2013 to Dignistøttede prosjekter gjennom det Palestinske Bibelselskapet, dvs. med midler via Norad. Det ene er CTPA - Conflict Transformation Palestinian Areas (tittelen ble laget tidlig i fjor, da de jobbet med søknader osv - før Norge begynte å bruke termen Palestina...) og PPP - Peace Pre Project. Det første er et nytt prosjekt, men det ble startet etter at OPCY (som mange kjenner) ble avsluttet i 2012. Nå skal altså fokus være Conflict Transformation, og de skal jobbe blant annet ved å lære opp lærere på Vestbredden. 

PPP jobber med å sette fred på agendaen i skolene i Øst Jerusalem. Først og fremst er Øst Jerusalem veldig eksponert for konfikten, fordi de fysisk sett har mulighet til å blande seg med israelerne. Av samme grunn er det mange spenninger i Jerusalem, særlig mellom øst og vest (arabisk og jødisk). Det er mange organisasjoner som ønsker å drive med fred og forsoning, men de fleste har mistet piffen og trenger å få blåst liv i gløden igjen. Det er en tøff oppgave å jobbe i dette feltet i dette landet. Det sies at den nye bybanen er det mest vellykkede forsoningsprosjektet i Jerusalem, fordi toget frakter israelere og palestinere i samme tog. Dermed har de iallefall mulighet til å se hverandre! Ellers har de jo separate busser til og med! 

Så det PPP skal gjøre er å prøve å koordinere skoler og organisasjoner som ønsker å promotere fred, og støtte og oppmuntre dem til å gjennomføre tiltak i sine steder. Det kan være å arrangere noe for den internasjonale familiedagen, menneskerettighetsdagen, kvinnedagen osv... Dette handler egentlig ikke i denne omgang å få israelere og palestinere til å sitte å snakke sammen, men mer å jobbe med holdninger til andre som tenker annerledes enn oss, og fokusere på fred generelt sett - også innen familien, for barn osv... og så blir evnt. møtet med israelerne noe som kan være et skritt lenger fram i tid. 

I tillegg skal prosjektet utdanne det Palestinske Bibelselskapet innen konflikten, og da står det å bli eksponert for jødenes historie og kultur på tapetet. Vi planlegger å ta med staben på det israelske museum, Masada og i 2014 også til Holocaust museumet. Det å prøve å ´se´den på den andre siden av konfikten, og prøve å forstå hvor den kommer fra, er ekstremt viktig for å unngå dehumanisering og generalisering. 

I forrige uke hadde CTPA og PPP 4 dagers intens workshop. Selv om ikke alle på teamene er kristne, var det en psykolog som ledet oss dypt inn i historier i bibelen for å studere konflikter fra mange forskjellige perspektiver, og vi dro mange nyttige prinsipper ut av dette - for eksempel når det gjelder mellommannens rolle og utfordringer, viktigheten av å ta en risiko, å prøve å finne løsninger så begge føler at de vinner på en måte, hva man kan gjøre når man ikke klarer å finne en løsning, oppklare misforståelser, spille med åpne kort, tenke kreativt osv. Dette var veldig nyttig for begge prosjektene! Bildet over er fra denne workshopen, på kontoret til CTPA i Ram 

Samtidig var Obama her. Det var blandede følelser her i forkant. Israelerne har hatt lite tillit til Obama siden han ble valgt, og Palestinerne hadde ekstremt høy tillit til ham da han først ble valgt, men så er de skuffet fordi de ikke har sett store endringer i sin situasjon. ´They are all the same´, sier de. Obama hadde ingen enkel oppgave i å vinne tilliten til både israelerne og palestinerne samtidig OG folk ønsker å se at han løser en konflikt som ikke har blitt løst på alle disse årene til tross for så mye innsats. Uansett hva han hadde sagt, ville han nok fått kritikk (men det er han sikkert vant til, han er jo USA´s president!) - det er umulig å tilfredsstille alle, særlig når det er en bitter konflikt inne i bildet... men jeg synes at talen han hadde i Jerusalem var god. Ikke det at jeg var enig i absolutt alt, men det er tydelig for meg at han prøver å vinne israelernes tillit, samtidig som han utfordrer dem. Les Obama´s tale. Det virker på meg som at palestinerne var skuffet. De hørte hvordan Obama identifiserte seg med Israel osv, men i etterkant har de sett noen resultater, antageligvis fra mer private samtaler. Da snakker vi at Israel har kommet med en undskyldning til Tyrkia for Flotilla skandalen + flere ting. Dette setter paletinerne pris på, og jeg hører også at israelerne har fått en gnist i håpet om fred. Så jeg sier: Godt jobba, Obama!

Les et åpent brev til presidenten fra en som er fra Betlehem

Haaretz: Obama i sikkerhetssjekken... ha ha 

Amman!

Jeg hadde planlagt siden i høst å reise til Amman 13.-15. mars, fordi vi er inne i en prosess der vi jobber med strategi. Det hadde seg sånn at teamet fra Bibelskolen i Grimstad kom til Amman om kvelden 12. mars (via Tyrkia), så det var perfect timing! Jeg og mitt reisefølge hadde med ca. halvparten av baggasjen deres herifra, og de var glade for å ha litt mer skift igjen... de hadde jo kun tatt med seg klær for en strandferie på 4 dager i Tyrkia! Gjestehuset på House of Hope (der guttene bodde i Betlehem) hadde til og med vasket klærne til guttene og pakket ned rommet for dem - alle ville hjelpe det de kunne, for å vise at de savnet dem og synes at det de hadde opplevd var forferdelig.

Bildet under er fra hotellet i Amman.

Les studentenes egen blogg om det som skjedde: Fra Paradis til Helvete

I Amman ble de umiddelbart satt igang med arbeid blant syriske flyktninger. Karin Riska, som er ansvarlig for dem fra bibelskolen, fløy også inn til Amman for å hjelpe litt med bearbeiding av situasjonen. Akkurat i dag (tirsdag) møter de resten av Bridgebuilders gjengen, i Jordan. Jeg håper virkelig at det blir en god opplevelse for dem, og en fin avslutning på et kanskje i overkant innholdsrikt opphold... Det er også deres mulighet til å si hadet til noen av sine nye venner, og ikke minst en mulighet til å få nye, positive møter med israelerne. Kanskje undervisningen på denne runden av Bridgebuilders vil være enda mer relevant og enkel å relatere til etter det de har opplevd de siste månedene?

Tilbake til turen vår i Jordan... Mellom svært nyttige strategimøter rakk vi også å være litt turister.

På bildet under tok vi en snartur til min svigerinne Ghada som bor i Madaba. Her viser hun oss utsikten fra et kirketårn.

Her ser vi på det berømte mosaikkgulvet, som viser det første kjente kartet av Jerusalem. Jeg blir stadig minnet på - og imponert over - hvor ledende Midtøsten har vært akademisk, i kunst, kultur osv... mens vi i Norge enda løp rundt og kastet stein på hverandre... Å farte rundt med Torleif gjør også situasjonen ekstra spesiell siden han kan så mange fakta om alle mulige ting i hele området.

Midtøsten mat er jo bare fantastisk spør du meg... Obligatoriske ingredienser: Salt, olivenolje og sitron. At man bruker mye salt her, tipper jeg er en naturlig ting siden man mister mye væske i store deler av året pga varmen. Olivenoljen er den sunneste oljen vi har, og sitron (vitamin c) hjelper kroppen å ta opp jernet i maten. Så jeg spiser med god apetitt og god samvittighet :-)

Kjære lesere.
Det skjer så masse at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne! Tenkte bare å gi et lite pip og noen små hint... Dagene bare flyr avsted! I forrige uke kom teamet fra bibelskolen i Grimstad inn i en tøff visumkrise. For å gjøre en 4 dager lang historie kort: De fikk ikke komme inn i Israel da de kom fra Tyrkia, og ble sendt tilbake. I dag reiser de til Jordan. Karin fra bibelskolen møter dem der og skal hjelpe til med å bearbeide det som har skjedd osv. Jeg reiser til Jordan i morra, og kommer tilbake på fredag.

Vi savner dem allerede veldig, og det føltes brutalt at de ikke fikk komme og pakke sakene sine og si hadet engang... men nå er rommene pakket ned, og jeg skal ta med noen essensielle saker over til dem i morra.

Det absurde i livet i Midtøsten er at de store gledene og de store stressmomentene går så hånd i hånd. Det var ikke mye jeg kunne gjøre mens denne krisen stod på, og da hjelper det ikke å avlyse alle planer og sitte og vente... Jeg avlyste et karneval i Ramallah, for å være tilgjengelig på tlf. Min israelske tlf har ikke alltid signal på Vestbredden + at med høy karnevalsmusikk ville jeg kanskje ikke hørt telefonen.

Istedet prøvde jeg å roe ned ved å ta en treningstur, min første treningstur til maraton 21.april i Betlehem. Yeayy! Mye mulig jeg kommer til å gå det meste av maraton, men det er uansett morsomt å være med! Første gang i De Palestinske Områder!

Lørdag malte vi påskeegg med gode venner, ca. halvparten var norske... Det er et par år siden sist vi gjorde det, men det er jo en kjempekoselig tradisjon! Og etterpå lagde vi en stor omelett som vi delte!

Fredag skulle vi som sagt egentlig på karneval i Ramallah. Dette var til inntekt for SOS barnebyer, som sliter veldig økonomisk. PBS har villet prøve å støtte denne aksjonen så godt de kan, så en del av oss skulle på karnevalet med barna våre. Så Veronia hadde et kjempesøtt kaninkostyme... litt trist at vi ikke dro på karnevalet, da, men det var veldig stas å være utkledd som kanin hjemme også, da...

Nå må jeg løpe til et møte... Det var visst alt jeg rakk for denne gangen!

Ingjerd :-)

Morning Devotions...

The Truth

• You get your identity from what God has done for you. 
• You get your identity from what God says about you.
• Your belief about yourself determines your behavior.

The Lie

• You get your identity from what YOU have done.
• You get your identity from what PEOPLE say about you.
• Your behavior tells you what to believe about yourself.

Dameonsdag!

Hver onsdag drar jeg til Bir Zeit og er med på kvinneopplegget der. Det går veldig bra, og damene elsker å komme. Dette prosjektet har virkelig vært en kjempesuksess. Det er støttet fra Sverige, og jeg er med fordi jeg liker å gjøre noe der jeg er regelmessig ute blant folk, og at jeg har mulighet til å bygge relasjoner over tid. Så hver onsdag reiser jeg med Terri og Joy, to amerikanske damer - vi kaller oss ´de tre musketerer´, og koser oss med å jobbe sammen. I Bir Zeit jobber vi med et fantastisk team av 2-3 damer til, og de er de lokale ekspertene. 

Fra forrige uke har vi forandret på engelskundervisningen. Noen damer ønsket bibelstudium, men det er ikke tid til både engelsk, bibel + aktivitet. Så nå tar vi historier om kvinner i bibelen - på engelsk - og så kan hele gjengen være med, ikke bare de som er spesielt interessert i engelsk eller bibel. Vi er så heldige å være i kontakt med noen engelsk-professorer i USA. De skreddersyr et opplegg til hver gang for oss, og redigerer det ettersom de får tilbakemeldinger fra oss. Opplegget har passende aktiviteter, konkurranser, tekst osv. i forhold til tema. Dette er en kjempehjelp! 

Det pøste ned da vi kom til Bir Zeit i forrige uke, og vi tenkte at dette er en av de dagene da kanskje ingen dukker opp. Men joda - 12 damer dukket opp! Det er kjempebra for en regnværsdag, og det viser hvor viktig onsdagene i Living Stones (som senteret heter) har blitt for dem. 

På bildet over er Joy fra venstre, to lokale damer, meg, Terri og helt til høyre: Amy, en av de lokale som jobber med kvinneprosjektet. 

Hver gang har vi en aktivitet, og forrige onsdag var det å lage noen sjokolade greier. Det slår alltid an, bare det smaker skikkelig søtt og har masse kalorier. Ha ha... Helsekost har ikke slått an så mye på Vestbredden enda, og Bir Zeit er en veldig tradisjonell landsby (hvilket også betyr mye sukker i kosten - for liten og stor). Når vi lager desserter, skal det i tillegg til å smake søtt også være enkelt for dem å lage selv i etterkant - både at ingredienser er lett tilgjengelige og ikke for dyre. 

Vi legger også inn et besøk privat hjemme hos noen hver onsdag, så det er fulle dager, men veldig givende. Kvinnene gir utrykk for at de liker at vi kommer, og ønsker alltid at vi skal komme tilbake snart. På hjemmebesøk har vi mye mer tid til å snakke skikkelig med hver enkelt, og den muligheten er verdifull. Det er utrolig mange skatter å hente når vi får mulighet til å bli bedre kjent med disse kvinnene. Vi er heldige som får bli en del av livene deres! 

Sorgbearbeiding

I går, søndag, var det ca. ett år siden Nicola sin morfar døde - 96 år gammel. Dette ble markert ved at på den vanlige søndagsgudstjenesten nevnte de navnet hans og etter gudstjenesten stod en del av familien (de som var tilstede) ved døra så folk kondolerte dem på vei ut.

Jeg synes at dette er noe veldig fint i palestinsk kultur... Når noen dør, markeres det ved 40 dager (en egen messe) og ett år (det pleide å også være en 6 mnd markering med egen messe, men den er på vei ut fordi det blir for mange markeringer). Ettårsmarkeringen er den siste markeringen, og jeg tror det er sunt at disse milepælene etter dødsfallet også markeres offentlig. Når yngre folk dør, går også de nærmeste i svart fram til ettårsmarkeringen. Men siden morfaren var gammel og hadde et godt liv så lenge han levde, var det ikke dyp sorg hos familien, mer at døden hans var en naturlig avslutning på hans lange liv. Så de har ikke vært så strenge på å kle seg i svart i dette tilfellet... men det er allikevel fint å minnes den de er glad i. Kanskje vi i Norge har noe å lære av å bearbeide sorg offentlig?

Jeg har drevet en stund og prøvd å finne ut hvordan jeg laster bilder inn på bloggen min med mac... og med god hjelp fant jeg endelig ut i dag hvordan man gjør det... på en ganske tungvinn måte, men da er jeg i gang igjen. Disse bildene la jeg egentlig ut for en test, men de er fra en kjempefin dag i Jeriko. Onkelen min Øyvind har vært her flere ganger i året de siste årene, og han jobber da frivillig for Beit Norvegia i Jerusalem. Han hadde aldri vært i Jeriko før, så jeg tok han og et par av kompisene hans ut på et lite eventyr... Jeg har jo fri hver tirsdag ut februar, og prøver å bruke den dagen til å gjøre noe gøy med Veronica også... Over er vi i taubanen opp til ´Mound of Temptation´.

Vi kjørte den gamle veien ned mot Jeriko (forbi st. Georg klosteret i Wadi alKelt). Denne veien var ny for meg, alltid spennende å oppdage nye steder! Legg merke til vannkanalen som er bygget langs siden av fjellet... den hadde til og med vann i seg, det er jo regntid... Sjelden å se Judeaørkenen og Jeriko så grønt som nå! 

Her er vi i klosteret på fristelsens berg, der Jesus ble fristet i 40 dager. Et utrolig sjarmerende kloster med flott utsikt!