Eksotiske kjørenormer.

Siden ankomst for snart to måneder siden har jeg vært ivrig student av kjørevaner og kjørenormer her. Dette har vært en viktig del av hverdagen siden jeg kjører selv og dermed må finne ut hvordan jeg så effektivt og skadefritt som mulig skal komme meg fra A til B. Men selv ikke når det gjelder trafikk, holder det å forholde seg til en kultur.
I går kjørte jeg en tur til Bir Zeit utenfor Ramallah, og det slo meg at på mange måter fungerer trafikken på Vestbredden ganske så annerledes enn inne i Israel. La meg forklare: Først litt om israelsk kjørestil, som jeg har øvd på nå i noen uker:

- Den sterkestes rett rår. Det gjelder å ikke nøle, for da vil noen alltid smette foran i køen (og i Jerusalem er det UTROLIG ofte kø - eller omkjøring på trange veier pga. veibygging). Uansett, man må alltid være veldig på hugget hvis man vil komme seg noen vei.
- For å forhindre at andre sniker i køen, kjører man veldig nærme bilen foran.
- Plutselig går to felt over i ett felt, uten forvarsel. Dette kan gjerne skje rett etter et lyskryss.
- Apropo lyskryss, når lyset blir gult (på vei til grønt), begynner bilen bak gjerne å tute allerede når lyset er gult.
- I hvert kryss står det skilt som forbyr u-sving, men det skjer hele tiden allikevel.
- Jeg har inntrykk av at det er liten bruk av speil og sjekking av blindsoner (dette gjelder også i palestinske områder). Selv om det går i 100 på motorveien, kan hvem som helst brått vrenge ut og legge seg rett foran meg. Det gjelder å ha kroppen full av koffein før kjøreturen så oppmerksomheten er på topp.
- Det kan høres komplisert ut. Men i Midtøsten har de en gest som betyr 'vent', nemlig at man samler alle 5 fingertuppene på en hånd sammen og viser dette til den du kommuniserer med. Hvis man gjør dette i trafikken er det helt magisk. De venter faktisk og lar deg slippe forbi (med mindre de later som at de ikke ser det). På samme måte, hvis noen gjør det til meg, slipper jeg dem forbi.
- Hvis man gjør noe feil i trafikken, blir man gjerne skjelt ut av bilistene rundt, jeg har blitt fortalt noen ganger at det er fint at jeg ikke forstår hebraisk...

Så var jeg altså på tur innover på Vestbredden. Veiene til Bir Zeit er ganske utelukkende palestinske veier, ikke israelske veier som går til bosettinger osv (der gjelder ikke det følgende).

For det første tror jeg ikke at jeg så et eneste skilt etter at jeg dro fra checkpointen, der det var et skilt til Jerusalem. Turen til Bir Zeit tok ca. 45 minutter, og jeg måtte navigere etter et rødt reklameskilt osv (hvis det taes bort, kommer jeg aldri til å finne veien tilbake). Heldigvis hadde jeg passasjerer som kunne veien, for det meste.

Jeg startet i min fint innøvde, israelske, litt pågående kjørestil... Allerede ved checkpointen kom det en minibuss fra siden og skulle akkurat til å smadre meg da jeg hogg i bremsene. Da skjønte jeg at her finnes det ingen forkjørsvei...

Turen fortsatte... jeg var litt skjelven etter minibussen, men fortsatte som vanlig - på en to felts vei. Snart kom det en bil fra høyre. Den stoppet ikke for å se om det var andre biler på veien før den var halvveis inn i gata. Jeg hogg i bremsene igjen... og fortsatte videre, men denne gang i feltet nærmest midtrabatten for å unngå samme problemstilling igjen. Det var jeg glad for flere ganger...

Jeg skjønte rett og slett at jeg måtte slakke ned farten betraktelig. Plutselig gikk folk over gata, eller en bildør på en parkert bil langs veien ble plutselig åpnet. 'Her er det best å ta seg GOOOD tid', tenkte jeg. Jeg kom meg gjennom Ramallah (puh!!!) og la i vei ut mot Bir Zeit. Veien er ganske bred, men den har ingen midtstripe eller noen som helst markering av hvilket felt som er hvor. Oftest kjører man lengt ut til hver side, og midtfeltet er et slags felt der man kjører forbi. Problemet er at dette gjelder fra begge kjøreretninger (samme felt altså), så det virker litt risky på meg...

Dessuten kan man fort støte borti hull i veien. Og jo lenger langs kanten man kjører, jo større er sjansen for å plutselig BAM!!! kjøre oppi et sånt... og det er ikke bra for bilen. Mange hensyn å ta! I tillegg var veien ut til Bir Zeit full av fartsdumper, regelmessig. Jeg tror jeg aldri har giret så mye i hele mitt liv som på den turen... biler som kommer fra siden, folk i gaten, fartsdumper...

Det gikk bra, da. Og bilen min har ikke flere riper i lakken enn den hadde da gårsdagen begynte. Denne ripa kom forresten da bilen en dag stod parkert utenfor jobben. Da vi skulle gå for dagen, var flere biler på rad ripet opp langs siden. Må ha gått ganske heftig for seg for den sjåføren (som selvsagt aldri har latt høre fra seg). Til slutt må jeg nevne at bilistene i Ramallah og omegn var usedvanlig hyggelige og høflige i trafikken.

Når folk sier at trafikken her er grusom, pleier jeg alltid å si at jeg ikke synes at den er så ille som ryktet skal ha det til. Etter i går skal jeg imidlertid ta den holdningen opp til nærmere vurdering...