Ørkentur!!!

Vi har vært på en utrolig digg ørkentur!
I dag må jeg anbefale dere å lese Silje's blogg, fra i går - fredag. Der fremstilles nemlig jeg i et veldig sportslig lys, og det liker jeg :-). Linken er siljesjerusalem.blogspot.com.

Turen gikk til et enormt krater i ørkenen sør for Ber Sheeba. Det skal ha vært et kjempefjell der for lenge lenge lenge siden, men så var det helt borte. Ingen vet hvordan det har skjedd. Jeg ble fortalt at det kun finnes fem slike krater i hele verden, og tre av dem ligger i Israel.
Det var en interessant sammensetning av folk. Noen var fra en menighet her, noen fra en kristen hjelpeorganisasjon, noen studerer i Jerusalem... og til og med Silje og jeg hadde klart å rote oss med.

Tanken var å se solnedgangen fra leiren i krateret. Men vi rakk ikke fram. Så vi stoppet på toppen av krateret og fikk såvidt med oss at solen forsvant i horisonten. Majestetisk!

Framme på campingen med bål og fullt middagsmåltid som ble laget på ilden. Jeg fikk vibber som var en blanding av Bridgebuilders, Tomb jordbruksskole (der jeg gikk på Videregående), sykkelsommer 08 fra i sommer og speideren.

Her har vi Silje, frisk og opplagt dagen derpå... Hun fikk byttet ut det tynne liggeunderlaget sitt med denne tykke, brede, gode luftmadrassen. Ikke rart at hun smiler! Eller kanskje hun bare er glad for at hun overlevde natten helt ok og at neste natt er hjemme på French Hill.

Det finnes ikke noe mer fantastisk å våkne til enn kokende kaffevann.

Der var sola oppe, og ikke mulig å sove mer... Jeg hadde gledet meg villt og hemningsløs til å ligge i min 50 shekels sovepose (75 kr) og se på stjernene om natten. Da jeg våknet gikk det imidlertid opp for meg at jeg hadde gått glipp av hele greia. Jeg må ha sovnet i det sekundet jeg la hodet på puten, for jeg husker absolutt ingenting fra tiden etter at jeg la meg i soveposen.

Ut på tur, aldri sur...

Smmmmmmmask!

Puh, digg med en rast i skyggen.






Så dro vi til området der Ben Gurion (Israels første president) ble gravlagt. Han elsket visstnok ørkenen av hele sitt hjerte, og graven ligger med fantastisk utsikt over ørken så langt øyet kan se. I området rundt gikk det mange ville gazeller.

'Beware of camels near the road'

Dette er vel noe tilsvarende elgskiltene som alle turister tar bilde av i Norge (i beste fall... i verste fall skrur de dem ned og tar dem med seg til hjemlandet som souvernir). Vi nøyde oss med å ta bilde. Det var vi glade for, for plutselig stod det et like stort, gult skilt i veien: 'Beware of shooting from both sides'. En litt rar beskjed å få langs veien... Den beste forklaringen vi fikk, er at Negev har verdens største undergrunds militærleir. Og de har skytetrening - da sikkert på begge sider av veien vi kjørte på. Det skiltet fikk vi ikke engang tatt bilde av som souvernir. Men jeg håper det ikke blir så altfor lenge til neste ørkentur. En refleksjon om ørkenen kommer kanskje en annen gang, men ikke i kveld. Nå skal jeg pøse på med vann, mat og synge godt ned i godstolen og se en film resten av kvelden. God lørdagskveld!