Fra høytid til høytid

Dere som leser bloggen min må vel tro at her er alt bare ferie og helligdager hele tiden. Og faktisk, det føles virkelig som at vi går fra høytid til høytid... Men jeg har dessverre ikke fridager av den grunn... Gjør det bare enda mer komplisert å jobbe! Men ellers må jeg også si at jeg er litt fachinert. Skulle ikke trodd at jeg har vært her i 3 år før. Greia er at jeg har alltid jobbet blant palestinere og på de israelske helligdagene har jeg holdt meg langt inne på Vestbredden. Nå bor jeg imidlertid i en super-israelsk bydel, derfor er opplevelsen av disse høytidene helt nye for meg og da må jeg ha dem ut på bloggen :-)

Fra onsdag kveld til i går kveld var det Yom Kippur.

Det er, som noen sa - Hele Ramadan inn i ett døgn. Det er den helligste dagen i året, forsoningsdagen. Alle faster, veiene stenges, til og med TV og radio er dødt. Som en israeler sa til meg da jeg ønsket ham 'happy holiday': This is not really a holiday. We are fasting, and it is hard work!

Yom Kippur er en høytid der man kan ringe noen man har en brutt relasjon med, for å ta et skritt mot forsoning. Det er vakkert! Ifølge jødisk tradisjon har Gud tre åpne bøker denne dagen. Han skriver alles navn - en bok for de dårlige, en for de middels (der de fleste av oss havner, ifølge min forgjenger Karin), og en for de som er superbra.

Så onsdag kveld, da Yom Kippur hadde startet, måtte jeg ta beina fatt (bare sunt det, har blitt skikkelig lat etter at jeg kom hit). Det tok meg en time å gå over til French Hill - der Silje bor i en slags Skandinavisk koloni. Jeg labbet langs motorveien, med noen soldater som sperret veier, ambulanser og politibiler på patrulie som eneste selskap.

Her er et bilde fra da jeg var på vei tilbake onsdag morgen. Barna kan gå midt i veien, det er ingen biler som går. Helt utrolig! Jeg labbet langs motorveien igjen, og det var kanskje litt rart... For en offiser på patrulie stoppet og lurte på om alt var ok... Så flyttet han maskingeværet sitt som lå på setet ved siden av seg, ryddet plass til meg og kjørte meg det meste av veien hjem til meg. Jeg var veldig glad for å slippe en lang vandring langs den tomme motorveien. Så jeg kjørte faktisk bil på Yom Kippur allikevel... Men det var en militærbil.

Neste uke er løvhyttefesten. Puh! Men så er det ikke så mange flere høytider før jul. Muslimene har lille-id i begynnelsen av desember, men ellers er den lengste høytidsperioden snart over for denne gang.