Noen av hverdagens rariteter...

Hver morgen starter vi paa kontoret klokka halv ni. Det vil si, Israels tid. Vestbredden og Gaza stilte nemlig klokka for et par dager siden og vips var det en ting til aa tenke paa. Mange av kollegaene mine bor paa Vestbredden, og ligger dermed en time bak oss. Vaare prosjekter er ogsaa paa Vestbredden og dermed en time bak oss. Israel stiller klokka om en maaned, og fram til da maa vi operere med to tidspunkter i hodet samtidig.

En annen liten greie er kontoret vaart. Jeg har min pult i Jerusalem. Men det er ikke SAA enkelt. For det er ikke hele teamet som har tillatelse til aa komme seg ut av Vestbredden. Dermed har vi et kontor til - der alle har tillatelse til aa dra. Dit drar vi naar vi skal oeve med teamet osv. De to kontorene ligger bare noen hundre meter fra hverandre i luftlinje, men det er ikke dermed nodvendigvis fort gjort aa reise mellom de to. Vanligvis er det et hull i muren som enda ikke er murt igjen, som vi smetter igjennom. Man maa vaere lokal kjendis for aa finne stedet, man maa gjennom en labyrint av bakgater for aa finne hullet. Da vi kom dit i dag, var hullet imidlertid sperret av en gravemaskin. Teamet frykter at det naa lukkes, for da maa vi ta en mye lenger vei til kontoret fra naa av. Denne veien innebaerer ogsaa en checkpoint med mye ko. Men i dag var vi heldige. Vi kjoerte ned langs muren og fant en aapen port. Jeg tok en bra film av dette, men har litt problemer med aa faa lastet den ned paa bloggen... Haaper paa aa faa det til senere!

Saa kom vi endelig fram og kunne begynne aa oeve paa barneprogrammenen som skal holdes neste uke. Silje og jeg har nesten teamdansen inne naa, og i tillegg ovde vi paa trylling. Sistnevnte er helt nytt for meg, men goy aa laere litt. Ogsaa oevde teamet litt paa drama. Et stykke som skal laere barna om takknemlighet for det man har.

Trylleoevelser

Til sist maa det nevnes at vi ble minnet paa aa unngaa aa kjoere ute rett foer solen gaar ned og muslimene kan spise. Ramadan begynte igaar. Naar folk verken har drukket eller spist paa en hel dag og solen nesten er nede, hender det at trafikken er enda mer livsfarlig enn vanlig (min tolkning). Her maa det taes hensyn paa alle kanter. Det er supervarmt fortsatt, og jeg har allerede begynt aa bli litt bekymret for naar vi skal ut i felten til uka... da mest blant muslimske barn. Jeg kan ikke dra opp vannflaska foran dem. Finner nok en ad - hoc losning paa problemet. De som maa klare seg uten mat og drikke hele dagen har nok en mye stoerre utfordring enn meg som bare maa konsentrere meg om aa ikke gjoere dette offentlig et par timer...

IKEA

De fleste nordmenn drar til Netanya for aa ligge paa

stranda. Men ikke vi. Vi er for oyeblikket mest oppsatt

paa aa komme i orden fortest mulig,

og etter jobb i gaar satte vi kursen for IKEA,

litt daarlig forberedt bare...

Vi hadde faatt et par veibeskrivelser, og visste at det ligger rett ved Netanya... MEN. Tok feil i et kryss og vips saa var vi skikkelig paa baertur. Vi endte opp LANGT inn paa Vestbredden istedet! (kan virke som at bilen automatisk kjoerer dit...) Det er sikkert unodvendig aa nevne at det var halleluja stemning i bilen da vi endelig saa IKEA skiltet skride frem langs motorveien. De gule bokstavene med morke blaa bakgrunn har skjelden vaert vakrere.

Hadde planlagt aa nyte kjoettbollene (ja, de fikk vi her ogsaa, men kosher, saa klart) etter shoppingen. Men siden vi brukte saa utrolig lang tid for aa komme dit, maatte vi starte med middag.

Neste eksklusive innlegg paa denne bloggen blir sikkert om naar jeg skal proeve aa skru sammen diverse ting fra IKEA... Jeg er veldig spent paa hvordan det skal gaa...

Første uka...

Endelig er jeg på nett og jeg har til og med fått opp denne bloggen... Dette er helt nytt for meg, og tar nok litt tid å finne ut av hvordan dette funker, hva som tar seg dårlig ut på blogg osv... Men det er verdt et forsøk!

Nå har vi vært her i ganske nøyaktig ei uke, og har allerede fått mange inntrykk. Allerede første dag var vi med teamet vårt ut til en landsby på Vestbredden... 2 timers kjøring hver vei. Og det var utrolig varmt! Andre dag var vi også ute i en landsby der noen lokale læres opp i å jobbe med barn og bruk av forskjellige pedagogiske virkemidler. Resten av uka har vi øvd inn en slags teamdans (mer eller mindre vellykket forsøk, men vi gjorde vårt beste) og reist rundt og sett på forskjellig arbeid som bibelselskapet driver her. Mye spennende! Og mange flotte folk.

Jeg har aldri følt meg så klossete og lite teknisk i hele mitt liv. Jeg innser at jeg er bortskjemt med en far og brødre som alltid stiller opp med sin tekniskhet (gjerne i bytte mot en middag for eksempel...). Jeg spurte 2 israelske naboer om hjelp da sikringen gikk og stua var mørklagt i et døgn. Den siste av dem klarte å ordne problemet og i tillegg inviterte han meg ned på sabbat for å se bilder fra Norge, der han og kona var på ferie for 18 år siden. Meget hyggelig mann i 60 - årene! Ellers var det mye om og men for å finne ut av TV og DVD, og jeg var litt flau i dag da det kom en kollega for å hjelpe med DVD-en og det viste seg å være utrolig enkelt... Men jeg har klart å drepe en gigantisk kakkerlakk, helt selv. Det var på min første kveld her, kakkerlakken hadde kanskje bare tenkt å ønske meg velkommen?!?

Jeg synes selv at jeg klarer meg veldig bra i trafikken. Det synes tydeligvis imidlertid ikke kollegaene mine, og en av dem har tilbudt meg et kurs. Han er tidligere taxisjåfør, og da jeg satt på med ham tidligere i uka hadde jeg hjertet i halsen stadig vekk... Så jeg er spent på å se hvordan dette skal utvikle seg...

Det var alt for nå. Skal prøve meg på å laste ned noen bilder og videoer etterhvert... men en ting ad gangen :-)

Ingjerd