onsdag 28. januar 2009
tirsdag 27. januar 2009
Nyfønet hår og voksede øyebryn
Jeg er velsignet med mange gode venner, og de kjenner meg godt nok til å vite nøyaktig hva som skal til for å markere en stor begivenhet i livet mitt.
I gave fra Silje, Eli, Hans Eskil og Mai fikk jeg en dag med kvalitetstid med dem - nemlig søndag. Alt var overraskelse. Dagen startet med frokost kl. 9 på cafe.
Etter superdigg frokost dro vi videre til Gamlebyen. Vi hadde god tid og satte oss opp på dette taket og betraktet Jerusalem og de som gikk forbi.
De var hemmelighetsfulle og jeg var veldig nysgjerrig. Det viste seg at de hadde bestilt frisørtime med striping og klipp (jeg valgte ikke striper selv en gang, det tok frisøren seg av... litt av et sjansespill!!!)
Etter at jeg var ferdig klippet, stripet, vasket og ikke minst fønet, kikket de (alle palestinerne i frisørsalongen) på meg, og sa: ' Your hair looks great, but your eyebrows... You need to do something about them!!!'. Så jeg gikk med på å la de få frie tøyler. I 2. etasje hadde de et eget beautistudio. Jeg måtte legge meg ned på en seng, som om jeg var hos en lege. Beauty - damen fant fram pinsett, voks, tråder og diverse andre ting som jeg aldri har sett før. Så satte hun igang.. Jeg sovnet faktisk nesten der jeg lå... våknet bare da de fønte håret til Eli også, rettet det ut og lagde fine bølger nederst, og hun protesterte villt... helt til frisøren måtte gi seg og heller ta i masse skum og lage rufsetufs. Tipper det rev og slet litt i frisør-sjelene som var tilstede... Her er resultatet:
Alle Palestinerne synes det er kjempefint, det er sånn hårsveis de har her. Rufsetufssveis er noe de absolutt ikke forstår her.
Må si jeg føler meg mye freshere som 30 åring enn da jeg var i 20 årene. Lenge siden jeg har fått SÅÅÅÅ grundig behandling... Her har vi picnic på Silje's balkong... og etterpå var det middag på min favorittrestaurant Foccachia. Skal si bursdagen ble feiret maksimalt! Synd jeg aldri feirer 30 årsdag igjen, for det likte jeg kjempegodt...
I gave fra Silje, Eli, Hans Eskil og Mai fikk jeg en dag med kvalitetstid med dem - nemlig søndag. Alt var overraskelse. Dagen startet med frokost kl. 9 på cafe.
Etter superdigg frokost dro vi videre til Gamlebyen. Vi hadde god tid og satte oss opp på dette taket og betraktet Jerusalem og de som gikk forbi.
De var hemmelighetsfulle og jeg var veldig nysgjerrig. Det viste seg at de hadde bestilt frisørtime med striping og klipp (jeg valgte ikke striper selv en gang, det tok frisøren seg av... litt av et sjansespill!!!)
Etter at jeg var ferdig klippet, stripet, vasket og ikke minst fønet, kikket de (alle palestinerne i frisørsalongen) på meg, og sa: ' Your hair looks great, but your eyebrows... You need to do something about them!!!'. Så jeg gikk med på å la de få frie tøyler. I 2. etasje hadde de et eget beautistudio. Jeg måtte legge meg ned på en seng, som om jeg var hos en lege. Beauty - damen fant fram pinsett, voks, tråder og diverse andre ting som jeg aldri har sett før. Så satte hun igang.. Jeg sovnet faktisk nesten der jeg lå... våknet bare da de fønte håret til Eli også, rettet det ut og lagde fine bølger nederst, og hun protesterte villt... helt til frisøren måtte gi seg og heller ta i masse skum og lage rufsetufs. Tipper det rev og slet litt i frisør-sjelene som var tilstede... Her er resultatet:
Alle Palestinerne synes det er kjempefint, det er sånn hårsveis de har her. Rufsetufssveis er noe de absolutt ikke forstår her.
Må si jeg føler meg mye freshere som 30 åring enn da jeg var i 20 årene. Lenge siden jeg har fått SÅÅÅÅ grundig behandling... Her har vi picnic på Silje's balkong... og etterpå var det middag på min favorittrestaurant Foccachia. Skal si bursdagen ble feiret maksimalt! Synd jeg aldri feirer 30 årsdag igjen, for det likte jeg kjempegodt... lørdag 24. januar 2009
Så og si 30...
Vips, plutselig er jeg nesten 30 år! 30!!! Halvveis til 60, som en i bursdagsselskapet mitt minnet meg på... eller et perspektiv som jeg likte bedre: Alder er bare et tall. Men 30 årsdagen kommer bare en gang i livet, så den måtte selvsagt feires, tenkte jeg. Den er egentlig i morra (25. januar), men jeg feiret i går kveld. Vi var ca. 30 stk - norske, danske, japanske, en fra canada, israelere og palestinere. Bra gjeng!
Eli, Hansi og Silje hjalp meg å lage til. Og helt ærlig, det er den minst stressende bursdagsfesten jeg har forberedt i hele mitt liv tror jeg. Det var sikkert fordi vi begynte i veldig god tid... og at jeg ikke stod for kakene selv. Her baker Eli gulrotkake. Den ble kjempegod!
Hansi var strykemesteren...
... og gutta fra Gå Ut Senteret kom tidlig for å henge opp speilet som har ligget og ventet på å bli hengt opp i over 4 mnd.
Kakebordet. Dette bildet er spesielt dedikert til mamma. Litt synd at ikke jeg hadde bakt noen av kakene selv...
De fleste palestinske vennene mine fra jeg bodde her sist, bor i Betlehems området. Den harde realitet er at de ikke kan komme til Jerualem uten spesialtillatelse. Muren til Vestbredden går rett bak Pisgat Zeev, der jeg bor. Det tar meg max 5 minutter å komme over til områder der de ikke har lov til å besøke meg fra. Helt rart at de aldri kan besøke meg... Her med noen kollegaer fra det palestinske bibelselskapet. De fleste av de andre palestinske vennene mine kunne altså dessverre ikke komme, pga konflikten her.
En del av de norske heltene pluss en palestiner.
Kristine og Eli.
Hansi og Maria i partystemning :-)
Ken er papparatzi. Hvem er det sine føtter som stikker ut ved siden av der???
Silje og Shoko.
Dette bildet skulle egentlig kommet først. Eli og jeg har vært i Betlehem og hentet kakene, handlet masse mat og på French Hill for å hente drill til å henge opp speilet.
Eli, Hansi og Silje hjalp meg å lage til. Og helt ærlig, det er den minst stressende bursdagsfesten jeg har forberedt i hele mitt liv tror jeg. Det var sikkert fordi vi begynte i veldig god tid... og at jeg ikke stod for kakene selv. Her baker Eli gulrotkake. Den ble kjempegod!
Hansi var strykemesteren...
... og gutta fra Gå Ut Senteret kom tidlig for å henge opp speilet som har ligget og ventet på å bli hengt opp i over 4 mnd.
Kakebordet. Dette bildet er spesielt dedikert til mamma. Litt synd at ikke jeg hadde bakt noen av kakene selv...
De fleste palestinske vennene mine fra jeg bodde her sist, bor i Betlehems området. Den harde realitet er at de ikke kan komme til Jerualem uten spesialtillatelse. Muren til Vestbredden går rett bak Pisgat Zeev, der jeg bor. Det tar meg max 5 minutter å komme over til områder der de ikke har lov til å besøke meg fra. Helt rart at de aldri kan besøke meg... Her med noen kollegaer fra det palestinske bibelselskapet. De fleste av de andre palestinske vennene mine kunne altså dessverre ikke komme, pga konflikten her.
En del av de norske heltene pluss en palestiner.
Kristine og Eli.
Hansi og Maria i partystemning :-)
Ken er papparatzi. Hvem er det sine føtter som stikker ut ved siden av der???
Silje og Shoko.
Dette bildet skulle egentlig kommet først. Eli og jeg har vært i Betlehem og hentet kakene, handlet masse mat og på French Hill for å hente drill til å henge opp speilet. onsdag 21. januar 2009
tirsdag 20. januar 2009
Normalisering midt i alt det unormale
Hos en gammel dame i Jeriko...
Livet her er virkelig tosidig, parallelt med en grusom krig i Gaza (ca. 8 mil unna - heldigvis er det en våpenhvile i skrivende stund, selv om den er skjør...) lever jeg samtidig helt normalt i Jerusalem og omegn. Evnen mennesker har til å tilpasse seg og gjøre det beste ut av situasjonen er helt utrolig, og noe som har imponert meg i mang en historietime. For eksempel, hvordan mennesker laget seg et dagligliv selv om de var slaver, eller hvordan folk aldri sluttet å snakke om trivielle ting som ekteskap og hvordan de skal lage god mat, selv i de verste intifada tider.
Det fortsetter å renne inn tragiske historier fra Gaza. Leiligheten til en fra teamet vårt, som er i Betlehem nå, er blitt total skadet av en rakett. Nå graver de fram massevis av mennesker rundt hele Gaza som var levende begravet og tusener på tusener har ingen hjem å vende hjem til. Og noe jeg synes er enda verre er alle de som har mistet familiemedlemmer. Jeg kan ikke tenke meg noe verre. Og hva har egentlig krigen oppnådd bortsett fra masse blod? Både Hamas og Israel påberoper seg å ha seiret i denne krigen, og jeg lurer da hva de legger i en seier... Var det verdt det?
Her er noen bilder fra den siste tiden. Søndag dro vil til et katolsk kloster som heter Dar Jamal, i Beit Shemesh. En utrolig deilig dag! Jeg må gjøre oppmerksom på at det IKKE er sterke bilder i denne samlingen:
Fullt av gamle gravhuler... noen var det til og med hodeskaller og andre beinrester i.
En utrolig vakker kirke, som heter Stefanus - kirken.
Her er vi i en hule som antageligvis de første kristne gjemte seg i. Tipper ikke de smilte like mye som Silje og jeg gjør her...
Jippi ja!!!
Lunch på taket. En munk hadde bursdag, så vi fikk bursdagskake og greier...
En sightseeing på farmen... I bygningen til høyre gjemte mange seg under 48 krigen.
Jentene girls
Norsk skål... anno Eli
Meg og Silje
Klatretur i et 2500 år gammelt oliventre!
Heisan!
Livet her er virkelig tosidig, parallelt med en grusom krig i Gaza (ca. 8 mil unna - heldigvis er det en våpenhvile i skrivende stund, selv om den er skjør...) lever jeg samtidig helt normalt i Jerusalem og omegn. Evnen mennesker har til å tilpasse seg og gjøre det beste ut av situasjonen er helt utrolig, og noe som har imponert meg i mang en historietime. For eksempel, hvordan mennesker laget seg et dagligliv selv om de var slaver, eller hvordan folk aldri sluttet å snakke om trivielle ting som ekteskap og hvordan de skal lage god mat, selv i de verste intifada tider.
Det fortsetter å renne inn tragiske historier fra Gaza. Leiligheten til en fra teamet vårt, som er i Betlehem nå, er blitt total skadet av en rakett. Nå graver de fram massevis av mennesker rundt hele Gaza som var levende begravet og tusener på tusener har ingen hjem å vende hjem til. Og noe jeg synes er enda verre er alle de som har mistet familiemedlemmer. Jeg kan ikke tenke meg noe verre. Og hva har egentlig krigen oppnådd bortsett fra masse blod? Både Hamas og Israel påberoper seg å ha seiret i denne krigen, og jeg lurer da hva de legger i en seier... Var det verdt det?
Her er noen bilder fra den siste tiden. Søndag dro vil til et katolsk kloster som heter Dar Jamal, i Beit Shemesh. En utrolig deilig dag! Jeg må gjøre oppmerksom på at det IKKE er sterke bilder i denne samlingen:
Fullt av gamle gravhuler... noen var det til og med hodeskaller og andre beinrester i.
En utrolig vakker kirke, som heter Stefanus - kirken.
Her er vi i en hule som antageligvis de første kristne gjemte seg i. Tipper ikke de smilte like mye som Silje og jeg gjør her...
Jippi ja!!!
Lunch på taket. En munk hadde bursdag, så vi fikk bursdagskake og greier...
En sightseeing på farmen... I bygningen til høyre gjemte mange seg under 48 krigen.
Jentene girls
Norsk skål... anno Eli
Meg og Silje
Klatretur i et 2500 år gammelt oliventre!
torsdag 15. januar 2009
Innsaming til Gaza
Her er en mail jeg fikk av Karin, min forgjenger. Hvis noen ønsker mer info om nøyaktig hva vi samler inn penger til i Gaza, så bare mail meg på ingjerd@biblesocieties.no
Kjære dere!
Media har i flere uker vært fylt av traumatiske bilder og nyheter fra krigen i og rundt Gaza. Det er med stor uro jeg og sikkert mange av dere følger nyhetene. Noen av dere så kanskje oppslaget i Dagen Magazinet i går om at Bibelbutikken i Gaza by ble truffet av en Hamas-rakett. La meg korrigere det litt: Butikken og Det Palestinske Bibelselskaps (PBS) senter forøvrig ble ikke truffet, men en leilighet et par etasjer over senteret i samme bygning ble truffet. Heldigvis var den tom, og ingen mennesker ble skadet. Våre medarbeidere som er i Gaza har det, som alle andre i Gaza nå, svært tøft, men de er heldigvis ikke skadet. Enken etter Rami Ayyad og hennes 3 små barn kom seg heldigvis ut av Gaza dagen før det smalt, og er nå på Vestbredden. Det er virkelig noe å takke Gud for at hun og barna slapp å oppleve krigen på nært hold. PBS har i månedsvis prøvd å få dem ut av Gaza, men lyktes altså ikke før i romjula. Våre medarbeidere i Israel og på Vestbredden opplever også en svært vanskelig tid. Selv om de verste scenene utspiller seg i og rundt Gaza, er hele landet preget av krigen.
De Palestinske, Israelske og Arabisk-Israelske Bibelselskapene har sammen henvendt seg til sine partnere med spørsmål om ekstrastøtte til felles-prosjekt i forbindelse med krigen som nå utspiller seg. Vedlagt finner dere en oversettelse av henvendelsen fra dem, med en oversikt over prosjektene de samler inn penger til sammen. Det Norske Bibelselskapet og Frikirken ønsker sammen å samle inne penger til dette fellesinitiativet. Personlig synes jeg det kjennes godt å få gjøre noe mer enn å be, og det vil jeg tro at mange av dere også kjenner på. Og jeg synes selvfølgelig at det er svært oppmuntrende at israelere og palestinere tar et slikt fellesinitiativ i felles nød for sine folk, i en tid hvor hatet mellom de to folkene vokser i rekordfart.
Vi ber deg herved om å bidra økonomisk for å støtte våre israelske og palestinske medarbeidere med å nå ut til sine folk i en svært vanskelig tid.
Du kan sette inn penger til Det Norske Bibelselskapets konto: 3000.16.16869. Merk gaven med ”Gaza/Israel”.
På forhånd; hjertelig takk!
Media har i flere uker vært fylt av traumatiske bilder og nyheter fra krigen i og rundt Gaza. Det er med stor uro jeg og sikkert mange av dere følger nyhetene. Noen av dere så kanskje oppslaget i Dagen Magazinet i går om at Bibelbutikken i Gaza by ble truffet av en Hamas-rakett. La meg korrigere det litt: Butikken og Det Palestinske Bibelselskaps (PBS) senter forøvrig ble ikke truffet, men en leilighet et par etasjer over senteret i samme bygning ble truffet. Heldigvis var den tom, og ingen mennesker ble skadet. Våre medarbeidere som er i Gaza har det, som alle andre i Gaza nå, svært tøft, men de er heldigvis ikke skadet. Enken etter Rami Ayyad og hennes 3 små barn kom seg heldigvis ut av Gaza dagen før det smalt, og er nå på Vestbredden. Det er virkelig noe å takke Gud for at hun og barna slapp å oppleve krigen på nært hold. PBS har i månedsvis prøvd å få dem ut av Gaza, men lyktes altså ikke før i romjula. Våre medarbeidere i Israel og på Vestbredden opplever også en svært vanskelig tid. Selv om de verste scenene utspiller seg i og rundt Gaza, er hele landet preget av krigen.
De Palestinske, Israelske og Arabisk-Israelske Bibelselskapene har sammen henvendt seg til sine partnere med spørsmål om ekstrastøtte til felles-prosjekt i forbindelse med krigen som nå utspiller seg. Vedlagt finner dere en oversettelse av henvendelsen fra dem, med en oversikt over prosjektene de samler inn penger til sammen. Det Norske Bibelselskapet og Frikirken ønsker sammen å samle inne penger til dette fellesinitiativet. Personlig synes jeg det kjennes godt å få gjøre noe mer enn å be, og det vil jeg tro at mange av dere også kjenner på. Og jeg synes selvfølgelig at det er svært oppmuntrende at israelere og palestinere tar et slikt fellesinitiativ i felles nød for sine folk, i en tid hvor hatet mellom de to folkene vokser i rekordfart.
Vi ber deg herved om å bidra økonomisk for å støtte våre israelske og palestinske medarbeidere med å nå ut til sine folk i en svært vanskelig tid.
Du kan sette inn penger til Det Norske Bibelselskapets konto: 3000.16.16869. Merk gaven med ”Gaza/Israel”.
På forhånd; hjertelig takk!
lørdag 10. januar 2009
Glad jeg er i Jerusalem, for i Oslo er det så mye vold og bråk
Folk her følger godt med på nyhetene, og mange har fått med seg hva som har skjedd i Oslo. I går ble jeg oppringt av en palestiner som skulle gi sin sympati for hva som skjer i hjemlandet mitt. 'I want you to know that we are against it' (knusing av vinduer). Det blir nesten litt ironisk når Norge krangler pga. Gaza og palestinerne her ringer for å trøste meg. Jeg tror kanskje Jerusalem er roligere enn Oslo for tiden.
Dere er kanskje snart herdet for dårlige nyheter fra Gaza, men her har jeg en til: I går ettermiddag ble bygningen der butikken og kontorene til Bibelselkapet i Gaza truffet av en rakett. Vi vet enda ikke hvor mye som er ødelagt. Vi vet heller ikke enda hvem som sendte raketten. Jeg legger ut mer info når vi har mer.
I morra tidlig kommer det to praksisstudenter fra diakonistudiet på Diakonova: Eli Sønmør og Hans Eskil Grødem. Begge er gode venner av meg fra før. Jeg har bodd sammen med Eli i 2 år også. Jeg gleder meg masse! Hans Eskil skal hovedsakelig være på studentsenteret i Bir Zeit, og Eli skal være med meg. Praksisen deres blir jo preget av det som skjer, og noe av programmet blir kanskje også forandret. Jeg tenker imidlertid at dette kan gi dem et realistisk bilde av hva internasjonal diakoni kan være. Det er vanskelig å planlegge, ting går ikke alltid smooth, menneskene man treffer har mange følelser i forhold til det som skjer og det er en konstant utfordring å møte dem på en god måte - uten å slite seg selv helt ut samtidig. De kommer iallefall til å få et unikt innblikk i hva som skjer på grasrota i en slik situasjon, særlig Hans Eskil som skal bo i Bir Zeit. Så jeg håper alt i alt at de kommer til å få seks lærerike og givende uker her, selv om jeg ikke er i tvil om at det blir utfordrende også.
God helg!!!
Dere er kanskje snart herdet for dårlige nyheter fra Gaza, men her har jeg en til: I går ettermiddag ble bygningen der butikken og kontorene til Bibelselkapet i Gaza truffet av en rakett. Vi vet enda ikke hvor mye som er ødelagt. Vi vet heller ikke enda hvem som sendte raketten. Jeg legger ut mer info når vi har mer.
I morra tidlig kommer det to praksisstudenter fra diakonistudiet på Diakonova: Eli Sønmør og Hans Eskil Grødem. Begge er gode venner av meg fra før. Jeg har bodd sammen med Eli i 2 år også. Jeg gleder meg masse! Hans Eskil skal hovedsakelig være på studentsenteret i Bir Zeit, og Eli skal være med meg. Praksisen deres blir jo preget av det som skjer, og noe av programmet blir kanskje også forandret. Jeg tenker imidlertid at dette kan gi dem et realistisk bilde av hva internasjonal diakoni kan være. Det er vanskelig å planlegge, ting går ikke alltid smooth, menneskene man treffer har mange følelser i forhold til det som skjer og det er en konstant utfordring å møte dem på en god måte - uten å slite seg selv helt ut samtidig. De kommer iallefall til å få et unikt innblikk i hva som skjer på grasrota i en slik situasjon, særlig Hans Eskil som skal bo i Bir Zeit. Så jeg håper alt i alt at de kommer til å få seks lærerike og givende uker her, selv om jeg ikke er i tvil om at det blir utfordrende også.
God helg!!!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)