fredag 20. mars 2009

En NGO arbeider

Hver fredag arrangerer det norske representasjonskontoret en såkalt 'fredagspils' der alle norske kan komme og spise middag og treffe folk. Noen ganger kommer det også folk fra andre land og organisasjoner, og i kveld var en av de kveldene. Litt etter at jeg kom, sank det en fyr ned i stolen ved siden av meg, kikket seg litt forvirret og slitent rundt og hilste så på oss som satt ved siden av ham. Jeg luktet lang vei at han er en typisk NGO - er, og jeg skal nå forklare hvorfor. NGO står for: 'Non Governmental Organisation' og rommer alle 'ikke statelige' organisasjoner, derfor også den jeg selv jobber i.

Jeg var i Sør - Sudan for 4 år siden, og der traff jeg bøttevis med NGO - ere. Hele landet ble jo drevet av disse organisasjonene. Etter i kveld slo det meg at NGO arbeidere har en god del fellestrekk. Her er sånn som jeg ser for meg typiske NGO - ere:

De er typisk menn, ugifte, veldig sosiale, eventyrlystne, uredde, går i store T-skjorter og vide bukser, gror gjerne skjegg og ser litt slitne ut (de jobber jo hardt!!!), idealistiske og enkle.

Grunnen til at han jeg møtte i kveld virket så typisk, var blant annet dette:
- Han har jobbet sånn som dette i 15 år, og vært i Yugoslavia, Afganistan, Irak og Darfur. Nå bor han i Gaza. Da han kom med kommentaren: 'Men Gaza er jo veldig trygt og stabilt!', skjønte jeg at jeg hadde med en typisk NGO - er å gjøre. Han legger også til at Afghanistan er ikke så farlig som man skal ha det til. De norske soldatene bor på det tryggeste stedet i hele landet, sier han, og jeg innrømmer at mitt syn på Afghanistan nok er preget av media...

- Han sa at han savner venner og familie i hjemlandet sitt mye, og at det blir verre med årene, men han tror han kommer til å reise rundt som dette hele livet.

- På spørsmål om hva som motiverer han, sier han: Alle menneskene han møter (inkl. en haug andre NGO arbeidere som oss selv) og at jobben er veldig meningsfull.

- Han er superfornøyd med å bo i Gaza, han og noen få kollegaer deler en stor leilighet med sjøutsikt.

- Plutselig kommer han inn på en opplevelse han hadde da de skulle ut av Gaza nylig og måtte gå 1 km. lang gang på grensen. Midt inni der skrur soldatene på høyttalerene så det høres ut som at de blir beskutt. Han og de han reiser med slenger seg ned på bakken, på magen, og ligger der med hendene over hodet. En stund senere finner de ut at det bare var høyttaleren. Dette forteller han med knusende ro (selv om han innrømmer at det var jo litt uhyggelig...).

- Han begynner å spørre meg ut om camping i ørkenen, det er noe han virkelig har lyst til å gjøre. Jeg forklarer at det er noe jeg gjør med de israelske vennene mine, og han innrømmer at han faktisk er pro - Israel. Da var han ikke typisk NGO - er!

Samtalen gikk over til å fokusere litt mer på de som jobber i FN. De begynte å fortelle om diverse opplevelser med radioen sin, som de alltid må melde ifra til hovedkvarteret med. Så gikk de over til å fortelle om de skuddsikre vestene sine. De veier nemlig 50 kg, og det er egne teknikker for å ta dem på seg. Hvis det virkelig er krise, kan du smyge deg inn sidelengs. Ellers kan du legge den på bordet foran deg og dukke inn i den liksom... Dette er noe som trenger trening, og det er liten sjanse for at de noen sinne får brukt alt dette (inkl hjelm), for FN har ganske strenge regler for når de kan dra hvor. Jeg og han NGO duden sukket lykkelig for at vi er veldig frie i forhold til de fleste sånne regler. Vi har verken spesielle skilter på bilen, skuddsikre bilder eller noen som ringer oss opp på radio hvis vi ikke melder ifra hver time. Jeg begynte å se for meg hva som ville skjedd hvis jeg hadde dukket opp i Jeriko på bibelstudiet med damene der, med hjelm og skuddsikker vest!

- En siste ting jeg har merket meg med NGO - ere, er at de somregel har med seg lesestoff. De vet at de kan bli stuck hvor som helst, når som helst. Det hadde også denne fyren, og da vi tok farvell, satt han med en vannpipe i den ene hånda og boka i den andre... og slappet av for seg selv i et annet rom i restauranten. Hadde han hatt en kopp arabisk kaffe foran seg også, hadde imaget vært komplett.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Det der høres ut som en ganske interessant type... Men jeg klarte ikke helt å skjønne hva NGOer holder på med...Er du også en NGO?

Karin Riska sa...

Veldig bra Ingjerd. Kjenner det bra igjen ja. ;-)

Anonym sa...

knall innlegg ingjerd! Du skriver så godt og dette er kjenner jeg også igjen! Dette blogginnlegget burde du selge... virkelig bra skrevet... :)Eli