Idyllen krasjlandet

Hei alle sammen. Håper dere har en fin tirsdags morgen rundt omkring. Jeg må bare fortelle om gårsdagen. Som dere ser av innlegget nedenfor, var helga som i en film. Alt var vakkert, og vi følte at vi var skikkelig på ferie.

Så kom mandag morgen. Silje og jeg dro til Hawara (ved Nablus) for å besøke et prosjekt der. En av kollegaene som vi egentlig skulle treffe der, kom ikke på jobb. Grunnen var at lillebroren var skutt på checkpointen like før vi kom. Ei jente på ca. 25 år, med hijab og kåpe, hadde sprutet syrevann i ansiktet på en soldat. De hadde merket det med en gang (jeg tror det vanligvis begynner å etse etter litt tid. Det samme skjedde for et par uker siden, men da kom jenta seg unna), arresterte jenta og begynte å skyte. Så tre personer som var på feil sted til feil tid ble også skutt. En av disse var broren til min kollega. Han ble operert og er nå utenfor livsfare, heldigvis.

Senere på dagen traff jeg ei venninne her, i et israelsk superidyllisk restaurantområde. Hun jobber hardt for å spare penger til DTS. Hun ser israelsk ut, har hebraisk som morsmål - men hun er arabisk, noe man får vite når man hører navnet hennes. Navnet på servitøren står på regningen. En gruppe av religiøse jøder hadde lagt merke til navnet hennes på regningen og klaget til restauranten hun jobber på fordi de ikke vil bli servert av en araber. Dette førte til at hun fikk tilbudet om å slutte i jobben eller skifte navn når hun er på jobb. Så hun valgte det siste. Dette er rasisme på høyt plan, og jeg blir skikkelig frustrert av å måtte akseptere at det er sånn. Lurer på hva jeg ville gjort i hennes situasjon. Ville jeg sluttet i jobben, eller gått med på at de brukte et annet navn på meg fordi jeg ikke hadde råd til å være arbeidsledig?

Så, på kvelden skrudde vi på BBC world og så at i et av hovedkryssene her i Jerusalem hadde en palestiner på 19 år kjørt inn i en gruppe der de fleste var soldater. 15 ble skadet og 12 er fortsatt på sykehus. Ifølge Jerusalem Post i dag ville gutten gifte seg med ei kusine. Men da hun nektet, bestemte han seg for å gjøre en selvmordsaksjon istedet. Det ironiske er at jeg har faktisk ikke hørt noen snakke om hendelsen i dag, og hadde jeg ikke skrudd på BBC i går kveld før jeg la meg, ville jeg ikke visst om det. Det er tydelig at folk her er vant til dårlige nyheter, for livet går videre helt som normalt. Nevnte jeg at livet her er intenst???

Noen som har gode forslag til hvor man skal begynne for å bidra til fred her???