Konfliktlinjene er mer enn Israel vs Palestina

Her har dere et kart over stedet... Jeg bor i Jerusalem, som er omringet av Vestbredden på tre kanter. Gaza ligger til venstre, ved Egypt. Vestbredden er vest for Jordanelva, som er grensen til Jordan. Det tar meg ikke mer enn 2,5 timer å kjøre helt opp til grensen til Libanon (uten å kjøre gjennom Vestbredden). Avstandene er utrolig små!

Som dere sikkert har fått med dere, var det akkurat valg her. Tizpi Livni fra Kadima fikk flest stemmer, men siden det må bli en koalisjonsregjering, kan det godt hende at Netanyahu fra Likud stikker av med statsministerhatten. Det vet vi ikke enda, men uansett har valget gått til høyre denne gangen, venstresiden regnes som de store taperne.

Livni, som fikk flest stemmer ved valget.

I Norge regnes høyre - venstre skillet mye på økonomi og verdier. I Israel er det forsvar det går på. Venstresiden er generelt sett mye mer arabervennlige og forhandlingsvennlige. Høyresiden er kjent for å være litt mer på 'hardt mot hardt' - siden. At venstresiden har tapt mener mange er en naturlig konsekvens av at israelerne føler seg truet utenifra og ikke minst krigen i Gaza gjorde at mange føler at sin jødiskhet eller israelskhet må forsvares. Derfor kan høyresiden sanke stemmer. Ei Israelsk venninne av meg sa med frykt og smerte i stemmen: 'Denne krigen minner meg bare på at vi som jøder her i dette landet er midlertidig'. Jeg tror hun deler denne frykten med mange her. Liebermann, som kommer til å bli en del av koalisjonen uansett om den ledes av Livni eller Netanyahu, leder et parti som krever at israelske arabere må skrive under på lojalitet overfor staten Israel. Ellers risikerer de å miste statsborgerskapet sitt. Hvis det kommer en sånn lov, kan også noen ultraortodokse jøder få problemer. Enkelte av deres retninger annerkjenner heller ikke staten Israel slik den er idag.

Alle aktuelle politiske aktører som er engasjert i en fredsløsning her nede er i teorien for en tostatsløsning. Den ene staten er da ment å være Vestbredden og Gaza. Som dere ser på kartet, må det en smart praktisk løsning til, siden de to delene ligger et stykke fra hverandre. Den andre delen er Israel. Med 'alle aktuelle aktører' mener jeg Norge, USA, Canada, Israel (fram til nå), Palestinian Authority (PA) Egypt, Jordan, EU... Når jeg sier 'i teorien', er det fordi det ser ikke alltid sånn ut i praksis. Bosettingene øker og øker (inkl. Øst - Jerusalem er det nå 500 000 bosettere), husrivninger er fortsatt svært utbredt i Øst-Jerusalem og det er fortsatt blokkader av varer og folk.

Et hus i Øst-Jerusalem som er jevnet med bulldoser.



En bosetting på Vestbredden. I bakgrunnen: En arabisk landsby.


Palestina er den nest største mottakeren av utviklingshjelp fra Norge, etter Sudan. Men her har hjelpen et veldig politisk preg, ikke så mye fattigdomsfokus i første omgang. Selv om situasjonen på Vestbredden er vanskelig, kommer folka der godt ut på statistikker som omtaler for eksempel generell levestandard, helse og utdannelse, i forhold til mange afrikanske land. Norges hovedfokus er å holde palestinske institusjoner og ledelse igang slik at Israel kan ha en forhandlingspartner. Begge parter må ha en som representerer dem før det kan være snakk om forhandlinger. Jeg hadde ikke tenkt på det på den måten før, til noen fortalte meg det for ikke så lenge siden.

Det er også svært store motsetninger innen det palestinske samfunnet. Det er en stadig kamp mellom sekulære, ulike islamistiske grupper, mellom PA og Hamas... Det sies at det skal være valg på palestinsk side også iår, men datoen er ikke satt. Det store spørsmålet er: Vil det internasjonale samfunnet akseptere valget hvis Hamas vinner? Da de vant valget i Gaza, var det kvinnenes stemme som avgjorde. 56 % av damene stemte for Hamas, som er en bevegelse som alltid har hatt fokus på humanitært arbeid og de var kjent for å ha lite eller ingen korrupsjon. Man tror kanskje at Hamas sin stilling i Gaza ble svekket av krigen, men den virker til å ha blitt styrket på Vestbredden.

Alt dette for å si at konfliktlinjene her er ikke bare Israel - Palestina. Det er utallige konfliktlinjer, og jeg har bare nevnt noen av dem her. Det blir spennende å se hvem som blir statsminister, og konsekvensene av det. I mellomtiden er det bare å leve livet så normalt som mulig midt i alt det absurde og unormale, og å drive prosjektene våre best mulig med de forutsetningene vi har i vår kontekst.