Her er et kart over muren/sikkerhetsgjerdet/skammens mur... Kjært barn har mange navn, men dette er egentlig ikke et veldig kjært barn for så mange tror jeg. Den har bidratt til å senke selvmordsangrepene med 90 % - det tror jeg er sant. Samtidig bidrar den til ekstremt mye daglig frustrasjon og begrensning av livet til mange uskyldige mennesker hver eneste dag, og personlig er jeg redd for at det blir som en trykkoker som en dag vil eksplodere. Mange som før ikke hadde så sterk opposisjon mot Israel har det nå, for de har mistet så mye personlig frihet og muligheter. Ei israelsk venninne sa også til meg at da muren ble bygget, var det som at det samtidig ble bygget en usynlig mur i hjertene deres (israelerne); hun føler at avstanden mellom henne og 'dem' er langt større nå som muren er der.
Jeg har noen kjempegode venner i Betlehem, en av dem har jeg kjent i 11 år, siden jeg kom for første gang i 1998. Han har til og med besøkt meg i Norge. Vi er en liten gjeng som pleier å treffes med jevne mellomrom, dvs. vi drar inn til Betlehem og griller eller finner på noe annet gøy.
Disse vennene er kristne palestinere. De har ikke lov til å komme ut inn i Israel/Jerusalem annet enn når de får tillatelse, som kirken søker om, i en måned rundt jul og rundt påske. Dette er allikevel bra, for muslimer får aldri slike tillatelser. Mange har ikke vært i Jerusalem på årevis, fra den gangen situasjonen var mye mindre anspent. Situasjonen er dramatisk forandret fra da jeg kom i 1998, da var grensen forholdsvis åpen, vi kunne kjøre samme taxi helt fra Jerusalem til Betlehem og jeg kunne treffe venner fra Betlehem (kristne og muslimer) i Jerusalem.
Situasjonen ble gradvis forverret fram til jeg dra i 2001, men det var et sjokk å komme tilbake i 2006 og se muren foran meg, tvers over den gamle hovedgata inn i Betlehem.
I går var den siste dagen av tillatelsen til vennene våre i Betlehem til å komme til Jerusalem, og vi arrangerte en grillfest. Vi hadde en utrolig koselig kveld, med god mat og arabisk kaffe... praten gikk i ett og vi bare KOOOSTE oss. De hadde jobbet hardt for å få fri den siste kvelden de kunne reise til Jerusalem, de får nesten en klausdrofobik følelse av å være der inne iblant.
Plutselig hørte jeg at samtalene var gått inn på 'hvilken ID-type har du???'. De kan ha så mange forskjellige - Jordansk, Jerusalem, Israelsk Araber, Palestinsk... Moren til han ene ble ved en feil da hun ble født registrert som muslimsk katolikk (en selvmotsigelse - ja). Dette har hun aldri klart å forandre på, så hun får aldri tillatelse til å reise til Jerusalem. Hennes datter er gift med en israelsk araber og har bodd i Jerusalem i 8 år. Hun får ikke israelsk ID, og må fornye sin oppholdstillatelse hver 6 mnd. Men denne tillatelsen gir henne ikke lov til å kjøre bil i Jerusalem eller til å fly fra Tel Aviv. Hun må fortsatt fly fra Jordan. Mannen kan ikke flytte til Vestbredden, da mister han sine israelske ID papirer og kommer seg ikke ut av Vestbredden igjen. Komplisert!
Våre venners påske - tillatelse gikk ut ved midnatt, så vi sørget for å reise i god tid til grensen. Det var rart å slippe dem av der og vite at neste gang vi ser dem i Jerusalem er til jul. Muren der vi slapp dem av ser virkelig ut som et fengsel, og de sier at de ofte føler at det er det det er.
Vi kan dra helt fritt inn og ut og besøke dem så mye vi vil der inne. Men det slår meg gang på gang hvor urettferdig det egentlig er. Her kommer jeg fra Norge og har alle rettigheter. Deres familier har bodd her i utallige generasjoner, og de må gjennom en kjempeprosess for i det hele tatt å komme seg til Jerusalem (hvis de er så heldige å få muligheten til å komme dit i det hele tatt). Så da får vi si 'på gjensyn' i Jerusalem til jul :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar