Ny tur til Gaza!!!

På onsdag dro jeg inn i Gaza igjen, denne gangen med David og Dona fra Alaska... Jeg har ikke vært inne siden slutten av oktober, fordi jeg manglet visum. Først hadde jeg ikke visum til Israel, og så da jeg endelig fikk det, måtte jeg søke ny permit til å dra inn til Gaza. Digg å reise inn igjen! Av en eller annen merkelig grunn koser jeg meg alltid når jeg er der inne, til tross for alle sterke og triste inntrykk...

Vi brukte kun en drøy time på å komme inn, og var fornøyde med det. Vi må gjennom mange svingdører som denne for å komme gjennom, og utvikler etterhvert en teknikk for å få med både oss selv og baggasjen, uten å sette alt fast inni den trange lommen... Dette var den første svingdøren, før David hadde utviklet noen særlig teknikk :-)

Samtidig som oss var det tre andre som skulle inn, fra tre andre forskjellige NGOer (frivillige organisasjoner). Det er aldri stor trafikk på grensen der, så de få som skal inn eller ut blir reisefølge fram til vi hentes på den andre siden av grensen. Når det iblant er mye venting på grensen, ligger det an til samtaler med mange interessante personligheter... alle er kanskje litt crazy på sitt vis... eller bare veldig idealistiske... eller veldig engasjerte... eller alt på en gang. Noen få bor inne i Gaza, noen reiser inn og ut...

Nytt fra oktober er denne lange gangen som vi rusler på, istedet for sandveien ved siden av. Grensen er laaaaang og man bør være i grei form for å rusle over der (selv om man får hjelp med baggasjen - også en måte å støtte noen lokale familiefedre på...). Han ene fra en annen NGO kommenterte (helt seriøst) at gangen var litt upraktisk hvis det skulle bli mye skyting og sånn, siden man ikke er beskyttet inni der. Men så oppdaget vi at med jevne mellomrom var det bygget noe som lignet på stoler man kunne hvile seg på. Men de ville også fungere godt som noe man kunne legge seg bak hvis det skulle bli skyting i området. En forutsetning var at det ikke ville være flere i tunellen enn det vi var nå, for de var ganske få... En annen tanke da vi dro ut, var at nå drar vi ut fra et område med 1,5 millioner mennesker... og vi er SÅÅÅÅ få som går i denne gangen ut av området. Det er HELT HELT stengt for de aller fleste.

Her ventet vi på taxien og guiden vår... Vi er nesten gjennom grensen, etter dette er det bare en liten Hamas registrering (og svineinfluensa testen fra sist var tatt bort) og evnt baggasjesjekking, de sjekker særlig for alkohol.

Her besøkte vi en familie som fikk humanitær hjelp dagen før vi kom. De viser oss soverommet sitt, der de legger madrassene utover om natten. Taket er ikke vanntett, så når det regner om vinteren drypper det ned på familien som sover.

Her er kjøkkenet... Verken kjøleskap, komfyr eller mat. Det er vanskelig å ta inn over meg at folk er så fattige. Det oppleves mest som bilder jeg ser fra andre steder, som noe uvirkelig og langt borte...

Her er gamlemor og gamlefar. Faren var akkurat i Jerusalem og tok en øye - operasjon. Det var sånn bibelselskapet kom i kontakt med dem og fikk vite om situasjonen og fikk gitt noe hjelp gjennom en partnerorganisasjon i Gaza. De har 6 barn, som igjen er gift og har barn... så de er ca. 40 personer på området, skur som de har bygget opp på offentlig område.

Ett av de små barnebarna...

Her er den ene datteren. Hun var veldig hyggelig og ville gjerne slå av en prat. Jeg var overrasket over at hun lot oss ta bilde med henne. De som er så dekket til som henne gjør vanligvis ikke det.

Denne karen hang foran i taxien som vi hadde for en hel dag. Vi synes at han lignet veldig på Saddam Hussein... men vi turte aldri å spørre om det faktisk var ham de hadde hengt opp i bilen...

Ett av husene som ble totalt bombet i krigen forrige januar. Jeg tok ikke noe særlig bilder av ødelagte områder denne gangen, jeg har tatt så mange bilder av det før...

Gaza er ett av verdens tettest befolkede områder. Men jeg lurer på om ikke det har en av verdens tetteste esel-forekomster også??? Det kryr virkelig av esler der inne...

Midt inne i Gaza by er det en skole som heter 'fyrlys skolen' (fritt oversatt). Og det opplevdes nesten som et fyrtårn... Farger, god atmosfære, orden, ro... David og Dona har i flere år vært sponsorer av skolegangen til to søsken på skolen, og vi dro inn for å besøke dem. Skolen ønsker også å gi tilbud til fattige barn så de kan få god skolegang, derfor er en ganske stor andel av barna på sponsorprogrammer.

Det var så fint å se klasserom med farger og hyggelige ting på veggene... i kontrast til verden utenfor...

Jeg som selv har jobbet på barneskole var veldig imponert over at barna så så rolige ut og satt helt stille bak pultene sine... Det fikk ikke jeg til da jeg var lærer...

Ukas tema i barnehagen var: Tannhygiene. Jeg tror at det er kjempeviktig at barna har en hverdag som ligner det normale, at de fokuserer på læring og sunne ting... og at de får leke med voksne som bryr seg om dem... for å kunne utvikle seg til å bli sunne voksne selv. Barna på Gaza har opplevd - og opplever - mange stressfaktorer... jeg tror at en skole som denne kan bety mye for å fremme en så sunn utvikling i barna som mulig.

Her hadde David og jeg et møte om humanitær hjelp. Mannen ved venstre ende av bordet er fra Hamas, og har ansvar for humanitær hjelp på den sørlige delen av Gazastripen.

Her er Gaza beach i bakgrunnen... Egentlig et utrolig fint område!!! Synd de ikke kan fiske der lenger (eller bade - uansett hovedsakelig bare for menn), fordi vannet er veldig forurenset. Under krigen ble flere kloakkledninger sprengt, så alt er veldig skittent.

Og her er jeg... Vi ble rundlurt med regningen her, og det ble tidenes dyreste Calamari middag... Vi trøster oss med at pengene er på Gaza...

Noen har evnen til å se muligheter i det meste...

Her kan du se en BBC filmsnutt fra en dansende politimann i Ramallah.

GODT NYTT ÅR!!!

Godt nytt år alle sammen!

Nå er jeg godt tilbake i Jerusalem, og det er fint lite dødtid for å si det sånn... Det er en del å ta igjen i forbindelse med jobb etter å juleferien, jeg har den endelige hebraisktesten på onsdag til uka (i tillegg til at jeg mistet 12 undervisningstimer i forbindelse med ferien) og siden jeg nå er forlovet er fritiden ganske full med ting som må planlegges, leilighetsjakt og sånne ting + å bruke forlovelsestiden til å utvikle forholdet videre og bygge et solid fundament for det som kommer. Vi har fortsatt ikke bryllupsdato :-(

Her er noen bilder av den fantastiske forlovelsesfesten vår på nyttårsaften:


Vi holdt festen hjemme på gården hos mamma og pappa, og det var en helt fantastisk kveld for oss - med familie og kun nærmeste venner. Svoger Bradley hadde laget et kjempefin seremoni med velsignelse av oss og tiden fram mot bryllupet. Silje Wiig Andersen sang utrolig vakkert, og Silje Erland (venninner) leste fra bibelen. Mamma hadde laget kalkun, ris og kaker, og Nicola og jeg hadde laget mange forskjellige salater - norske, palestinsk og gresk.

Vi hadde noen palestinske tradisjoner (forlovelsesfest i seg selv er veldig palestinsk), blant annet 'slow dance' - som jeg helst ville vært foruten... Det blir ganske flaut når alle venninnene står rundt i ring og ser på, og de ikke har denne tradisjonen i det hele tatt! Også hadde vi noen norske tradisjoner, som for eksempel et par taler. Og pappa sang: 'I see trees of green' med en liten personlig twist. Her er jeg og pappa:

Og her er hele selskapet...

... og her er Karin og meg ute i snøen for å se på fyrverkeri klokka tolv.

Det er rart å få så mye fokus på kort tid (folk må jo få lov til å fokusere på annet enn meg!!!). Men da vi kom tilbake til Midtøsten ble vi bedt på middag fredag kveld, til en gammel venninne av meg i Betlehem. Da vi kom, hoppet det fram en hel gjeng med folk fra bak gardinene. Det var et overraskelses forlovelsesparty!!! Og det var enda en helt fantastisk kveld med masse god mat og gøy.

... og arabisk dansing... jeg ble tipset om å ta et par kurs før bryllupet mitt...

... og så laget de et skuespill der vi spilte ut den trasisjonelle måten mannens familie kommer og ber om jentas hånd. Jeg måtte tygge over en nøtt for å vise at jeg har gode tenner, de kastet en nål på gulvet som jeg måtte finne for å vise at jeg har godt syn, og de dro i håret mitt for å sjekke at det er ekte.

Janne spilte moren min, i Norge... Vi laget noen regler som vi skrek ut, på 'kjerringa med staven' og 'Per Spelmann' for å svare på de tradisjonelle reglene som palestinerne har.

Vi har vært på kontoret til OPCY i Ram i dag, og nå skal vi tilbake til Jerusalem kontoret. Så jeg må slutte her.

Godt nytt år alle sammen og mange klemmer fra meg.

Endelig er julestjernen tent!

I går ble endelig julestjernen og lysene på plassen foran fødselskirken i Betlehem tent. Og de sparer virkelig ikke på lyspærene! Det var ikke så lett å ta gode bilder av det med mitt billige kamera, men det var masse lys overalt. Og litt lenger inn i Betlehem fant vi denne julegaten. Jeg tror det må være den fineste jeg har sett i hele mitt liv!

Men i år som i fjor: Det er jo et fåtall som feirer jul. Vel, i Betlehem er det i tillegg til de kristne en del muslimske businessmenn som også pynter fint til jul... de driver jo business i byen der Jesus faktisk ble født. Men allikevel, i Jerusalem er det Hanukah som gjelder.

Vi ble bedt på feiring i år igjen til familien Kalisher (til Victor som er generalsekretær i Bibelselskapet i Israel). Så jeg, Janne, Gunnstein som er på besøk og de tre studentene fra Gå Ut Senteret dro dit. Det var nesten som å komme inn i en typisk superkoselig norsk familiejul.

Messianske jøder feirer jo de jødiske høytidene, men gir dem et messiansk innhold. Her tenner den ene datteren Hanukah lysene, sammen med bestefaren.

Så gikk det i Hanukah sanger med live familieorkester til. Utrolig musikalsk familie! Vi som var gjester kunne ikke sangene, så det ble dårlig med allsang... men det var fantastisk å høre på musikken!

Også maten da... Utrolig god. Hva er typisk mat for Hanukah? Man drikker eplecider med kanel i før maten. Maten har mye olje i seg (Hanukah handler jo om en oljelampe som brant mirakuløst). Også spiser man egne Hanukah donuts, som hele byen er full av for tiden. En fornøyd gjeng nordmenn som har vært en stund hjemmefra... Da betyr det ekstra masse å bli bedt hjem til en familie og få feire en høytid sammen med dem - til og med en høytid som vi ikke vanligvis feirer selv. Det får meg til å forstå mer hvordan det kan bety utrolig masse for mange innvandrere i Norge å bli bedt hjem til oss!

Også har de tradisjonelle Hanukah leker. Barna er i fokus. Her leker de ikke med snurrebasser, men noen av lekene er med snurrebasser. Bestefaren i familien fortalte oss at det var en tid i Europa der jødene ikke fikk lov til å studere Tora. Så de utviklet disse snurrebassene der de har en bokstav på hver side av snurrebassen. Hver bokstav symboliserer et ord i Toraen, og hele snurrebassen blir en setning. Så når 'politiet' kom og sjekket hva de drev med, var det bare snurrebasser. Og når de gikk igjen, prøvde de å memorere Torah.

Her er en kjempesnurrebass i stua. Janne og jeg er dessverre for gamle til å få noe ut av den, men vi var veldig nysgjerrige på hva som lå oppi allikevel... :-)

Vi trengte ikke lure på det så lenge, da, for rett etter at vi hadde oppdaget den, var det klart for pakkeutdeling til barna. En pakke til hver - med en chipspose og en flaske sopebobler. Barna var kjempefornøyde!

... og så var det tid for den årlige 'stock count'. Det er jo et begrep for de som har jobbet i bibelselskapet i mer enn en desember har jeg skjønt. Dette var min andre gang... Hele teamet var delegert i forskjellige bokhandlere, lager og kontor. Janne og jeg kom ganske greit ut av det, vi ble satt til å telle kontoret. Vi kjørte på med musikk, mange kaffepauser, popcornpauser og skravlepauser. Vi unte oss det, for ingen av oss var i topp form... så vi var litt greie med oss selv. Men vi ble ferdig lenge før de andre uansett.

Jeg var veldig overrasket over hvor mange versjoner det finnes av bibelen! Her har jeg en versjon spesielt designet for muslimer. Lay out og design ligner veldig på utseendet til Koranen, men det er altså en bibel.

Anorakken er med i tykt og tynt. Her lager Janne system i alle bøker som ikke er bibler (arbeidsfordelingen for dagen var at jeg tok ansvar for alle bibler, og hun tok resten).

Her ser vi inngangen til Rådhuset, også pyntet til Hanukah på den 3. dagen...

Og her er vi i pausen på Ulpanen min, der jeg studerer hebraisk. De tar sin oppgave å lære oss kultur og jødiske tradisjoner alvorlig. Her tennes Hanukah staken mens vi synger forskjellige sanger. Til og med Hevenu Shalom alechem!!!

Forrige fredag hadde Jerikoprosjektet invitert hele staben til dag for å innvie huset vårt der og prosjektet og planene som ligger foran. Vi hadde et par timers bønn og lovsang, med påfølgende suppe som den nye prosjektlederen, Carolyn, hadde laget.

Den slo godt an kan du si!!!

... og forrige torsdag hadde vi 'julebord' lunch med oss fra Frikirken + Knut Helge og Hege + Johathan fra DNI. Det var veldig hyggelig! Det var vanskelig å oppdrive svineribbe på julebord i Jerusalem, men vi hadde det veldig hyggelig allikevel...

Lille Jonathan vokser så fort... han ble født i slutten av august.

Jeg sendte ut nyhetsbrevet mitt i forrige uke, men har hatt litt problemer med sendingen... noen har fått det to ganger, noen har ikke fått det i det hele tatt. Så hvis det er noen som ikke har fått det, men som vil ha det, så gi gjerne lyd!!!

Ha det godt sålenge.

Må sove litt nå, i morra tidlig skal jeg ha stock count på kjøkkenet i huset vårt i Jeriko. Vi må vite hva som finnes og ikke finnes... og da bør jeg være frisk og opplagt :-)

I forrige uke fikk jeg besøk av min bror, Øystein, og kona hans. De var her i seks dager, og det var kjempekoselig. Sist Øystein var på besøk her, var våren 2001 da det var intifada (krig) i Betlehem... Da var han selv i militæret og ble tatt godt hånd om av soldatene her ('Vi soldater må ta vare på hverandre, vet du...', sa de).

Her er vi på julemarked foran fødselskirken i Betlehem. Raed fra Bridgebuilders var også med. Etter Bridgebuilders i sommer var jo alle de palestinske deltakerne med hjem til gården i Råde i et par dager, så de møtte familien min der. Det er gøy at de treffes både her og der...

Og Florentina så på palestinsk håndarbeid...

Her er vi inne og varmer oss på en peis, på et hotell rett ved siden av. Janne kommer i julestemning ved å leke reinsdyr, Janine (som jeg også jobbet med for 10 år siden her) i midten her later som at hun er voldelig.

Mmmm! Vafler fra Norge! 2 shekel per stk, ca. 3 kroner. Sarpsborg kommune er vennskapsby med Betlehem, og hvert år stiller de på julemarkedet med stan og vafler. Gjett om det var høydepunkt!!!

Og Nicola fikk visum til Norge, så han kan bli med til jul. Det gikk faktisk utrolig greit å få det.

Så laget vi en adventskveld hos meg... med folk som lengter etter julestemning, for det finner vi jo ikke noe særlig av her i dette landet... Her er Miriam, som jeg går på hebraisk med, og Janne hos meg og spiser grøt MED mandel :-). Skal det være så skal det være. Legg merke til alle de bra juleeffektene jeg har fått samlet meg i huset... mamma, tante og Karin har vært til stor hjelp her... og delvis IKEA, som ligger i Netanya. Janne hadde fått tak i de røde ikea koppene med hjerte på... Alt bidrar til jul i heimen. Jeg er kjempefornøyd!

Så kom resten av gjengen... og vi satte igang med kakebaking og vaffelsteking. Mmmm! Utrolig koselig! Også drakk vi til og med gløgg :-)

... og her sitter vi og spiser julekaker (mer eller mindre vellykkede, men alle er jo ok når de kommer rett fra ovnen...) og skravler (selv om faktisk ingen av gjestene hadde møtt hverandre før)

Tirsdag kveld kom Gunstein Gjetmundsen på besøk. Han er en gammel venn fra Bridgebuilders for 3 år siden, og var på team her med Gå Ut Senteret i fjor. Det er jo veldig gøy at han valgte å legge ferien sin her! Ved ankomst hadde han med seg all denne sjokoladen (ikke til meg) og masse lakris (til meg. Mmmmmm!!!). Så i noen dager nå, bor Janne og Gunstein hos meg... Jeg får nesten litt feriefølelse av det jeg også!!!

Og så satte han igang å reparere ting i leiligheten... kjøpe inn og skifte slangen i dusjen (som plutselig begynte å lekke overalt), og å rense alle sluk. Det er en ekkel jobb, og det stinket i huset... men så deilig at det er gjort!!! Ti stjerner i boka til Gunstein!

Janne og jeg trengte visum, og vi hadde en avtale på Ministry of Interior 7. desember. Det var 2 mnd ventetid for å få en avtale der, og jeg hadde vært uten visum i 1,5 mnd innen avtalen vår... (derfor kunne jeg heller ikke dra til Gaza siden slutten av oktober). Det var viktig å få ordnet visumene, også fordi vi visste at det kan ta 2 mnd til neste avtale hvis ikke alt går i boks nå.

Før møtet vårt med dem spiste vi pizza i parken, rester fra en middag hos Janne dagen i forvegen, og bad for visumene. Anorakk, niste og friluft er gode norske verdier :-)

Og... hurra!!!!!!!!! Vi fikk visumene! Det gikk faktisk kjempelett! Takk Gud for det! Det var en stor lettelse. Noen ganger merker jeg ikke før i etterkant hvordan noe har vært et stressmoment... Jeg merker det når jeg innser hvor lettet jeg er for at alt er i orden. Og nå har jeg visum fram til oktober 2010. Digg!!! :-)

Ny fredag, ny blogg... Neste gang jeg skriver blogg kommer jeg til å ha mine egne bilder, jeg kjøpte nytt foto apparat igår. Men batteriet er fortsatt til lading... Takk til Janne som fortsatt supplerer meg med bilder!!!

Da Karin var her dro vi til Betlehem for å treffe Bridgebuilders - folk. Vi var en bra gjeng, en israelsk deltaker kom også over og hadde med seg to venner som også var ganske ukjente for Betlehem... (israelere har egentlig ikke lov til å dra inn i område A, dvs. de fletste palestinske byer). Det er utrolig å se hvor sterke vennskapsbånd som ble knyttet på Bridgebuilders i august!

Vi skulle fylle bensin etterpå, og plutselig la noen merke til at hjulet mitt var flatt. Men det kunne jo ikke skjedd på et bedre tidspunkt enn når det var 6 mannfolk som satte igang med å skifte hjulet, mens vi jentene stod og så på. Dagen etterpå, da et verksted skulle reparere hjulet, viste det seg at det ikke var punktert, men at det bare trengte påfyll av luft :-)

Jentene fra GUS (Gå Ut Senteret) er på plass. De skal være her til midten av mars og skal jobbe både på palestinsk og på israelsk side, med bibelselskapene. På onsdag var vi i Tel Aviv. To av dem skal ned dit hver onsdag og hjelpe til med arbeidet som bibelselskapet i Israel (BSI) driver blant flyktninger der. Det er flest eritreiske og sudanesiske flyktninger de jobber med, og mange av dem er ekstremt fattige. Her er det et distribusjonssenter som gir ut grunnleggende matvarer og klær.

Lene og Anne Marthe pakker linser i poser.

Heidi, jeg (og Janne: fotografen) bretter sammen klær og rydder litt.

Forrige fredag dro vi også til Jeriko, på en ekskursjon for barna. Jeg tror barna storkoste seg, og det gjorde jeg også. Det er gøy å arrangere ting for barn som ikke har så mange tilbud...

Til sist: Her er en link til et intervju som Janne har skrevet med seg selv. Anbefales!

God helg alle sammen!!