Her og nå

Hei alle sammen! Det er nesten så jeg ikke vet hva jeg skal skrive på bloggen. Det er ikke fordi det ikke skjer noe, men heller fordi det skjer veldig mye. En del ting kan og bør selvsagt ikke skrives på en blogg, en del ting er kanskje litt kjedelige for dere hjemme å lese... Noen ganger har jeg behov for å bare 'pjatte', fordi jeg blir lei av å være seriøs (som jeg prøver å være store deler av jobbetiden... ha ha) eller fordi ting kan virke så absurde at det føles rart å sette det svart på hvitt. Den siste uka har mange høydepunkter.

Jeg kom akkurat hjem fra en to dagers retreat med Den Norske Israelsmisjonen og alle deres ansatte her. Det var to deilige, forfriskende dager ved Middelhavet. Det regnet masse (det er man jo glade for her i landet). Noen badet (vi stammer jo en gang fra vikingene). Vel, det krevde kanskje ikke SÅ mye mot - det er fortsatt 26 grader i havet. Men det var såpass kaldt på land at jeg pinglet ut (men det skal ikke så mye til). Flott å høre hva de forskjellige i DNI driver med og å dele gleder og sorger i arbeidet. Noen sier at vi driver med motsatt ting, men jeg er helt uenig. Vi driver egentlig helt med det samme, bare at vi har hovedfokus på hver vår side av konflikten. Det at vi jobber på hver vår side, gjør det ekstra fint å ha et godt og nært samarbeid med dem, synes jeg. Hvis ikke vi klarer å samarbeide på grunn av at vi har forskjellige fokusgrupper, skulle jeg aldri turt å begi meg ut på forsoningsarbeid mellom jøder og palestinere!

Her med utsikt over Gallilea området, med omvisning av Håvard Kleppe.

Mandag, før retreaten, fikk Silje og jeg ett års visum. Jeg var skikkelig nervøs på veien til visumkontoret. Det er ikke alltid regler som bestemmer hvem som får og hvem som ikke får, men heller andre faktorer - som været, favør, et mirakel, flaks, uflaks, humøret til saksbehandler osv... Jeg var nervøs! Men både Silje og jeg fikk visumet vårt uten et eneste problem, og det er jeg utrolig takknemlig til Gud for. Vi hadde egentlig ikke laget en plan B, og det var den planen jeg tenkte ut da jeg satt og ventet på min tur... og ble mer og mer stresset. Heldigvis helt uten grunn.

Helga var en intens bosetter/palestiner - problematikk - helg. Det begynte på lørdag med at vi dro for å besøke Simi-Ann, som jobber i Ledsagerprogrammet til KN (som er norsk partner). Hun bor i en bitteliten landsby på 120 innbyggere. Vakkert sted, men veldig fattig.

Øvre Yanoun, der Simi-Ann og tre andre ledsagere bor, består av ca. 60 pers.

Silje utenfor døren til huset til ledsagerne... Hadde hun hatt våpen, måtte hun nok lagt det igjen ute...

Landsbyen har bosetninger på tre kanter og blir regelmessig utsatt for trakasering av disse bosetterne. De kommer ned med sine store maskingevær, provoserer, skremmer innbyggerne, vasker hunden i drikkevannet til landsbybeboerne (en stor fornærmelse i Islam) eller angriper de som plukker oliven. Vi brukte hele dagen der. Det var sabbat, og det er som regel da bosetterne kommer ned til landsbyen. Heldigvis kom de ikke denne lørdagen, så vi var bare rundt og kikket, drakk kaffe og te både her og der, og lærte masse.

Søndag, dagen etterpå, skulle jeg besøke noen gamle venner av meg et annet sted på Vestbredden. Istedet for middag hjemme, kom vi på at vi heller skulle ta en picnic på gården deres. De har enorme drueåkre, en ganske stor farm. Denne gården er også omgitt av bosettere på tre kanter, og er utsatt for samme type trusler som vi så i Yanoun. I løpet av tiden vi var der, kom det flere ganger bosettere ned i åkeren til vennene mine. Noen ganger har bosetterne stengt av gården midt i innhøstingen så bonden ikke har kunnet høste avlingen sin. Dette er faktisk ikke et illustrasjonsfoto, men 'the real thing'. Bedre druer skal man lete lenge etter!

Kameraten min håper at han skal klare å høste i år, men det er et konstant stressmoment. Disse vennene mine ønsker virkelig å ha et godt forhold til sine bosetter-naboer. Ved flere anledninger har han hjulpet dem på forskjellige måter, for eksempel når en bosetter setter fast kjøretøyet sitt i gjørma i regntiden. Når han får mulighet, deler han ut hebraiske bibeltekster til dem også. Jeg ble imponert over en så generøs holdning overfor dem som plager dem. Det er provoserende og absurd å se at dette skjer, og jeg synes det er vanskelig å forholde seg til det. Kjenner meg fullstendig maktesløs. Blir imponert over vennene mine som fortsatt tenker på bosetternes ve og vel når de opplever så mye plaging tilbake. Jeg har så mye å lære av lokale søstre og brødre.

Kjørte innom IKEA på vei fra retreaten, og kjøpte masse greier... De har også en liten butikk ved utgangen der de selger svensk mat - kjøttboller, syltede rødbeter, svensk potetstappe, syltetøy, sursild... you name it! Så nå må jeg smake litt på godsakene... Håper det står bra til med alle dere der hjemme.