Plutselig var det slutt på sommeren...

Det er en kjennsgjerning at man gjerne blir enda mer norsk enn ellers når man er i utlandet... og jeg kan garantere at det ikke blir noe mindre når man har giftet seg med en utlending i tillegg... I går var jeg på en superkoselig førjulskveld hos noen norske venner i Jerusalem. Vi tente adventskrans med sang til, spiste grøt med mandel, sang norske julesanger i et godt forberedt julesanghefte til hver enkelt, spiste fantastiske desserter - til og med blåbærpai med selvplukkede blåbær (av vertinnen) fra Norge... og vi laget julepynt. Jada. Og jeg var kjempeglad for muligheten til å lage julepynt, for jeg trenger virkelig noe å fylle opp huset med + at det er jo kjempekoselig med norske julekurver!!!


Folk flest markerer ikke advent her, det er kun i kirken at de bruker lilla før jul... men de har pyntet i gatene. Her er vi i nærheten av der jeg bor...

En ting de er store på her på Vestbredden, er julebasarer. Det er Bibelselskapet som arrangerer mange av dem, i samarbeid med lokale katolske kirker. Her står vi på basar i Beit Jala.

Bordet ved siden av oss solgte likør, vin og sprit. Janne og jeg kom for å hjelpe til den siste dagen, og vinselgerne var nok litt lei av å stå der, så de var for det meste av tiden ikke tilstede. Istedet gav de oss ansvar for salget. Dermed solgte vi kristne bøker, bibler, broderier fra Gaza - og sprit.

I morges forsov vi oss, og det var ganske ubeleilig, siden jeg skulle ha andakt på bibelselskapet (som vi har hver mandag morgen). Vi våknet 06:55, og planen var å dra klokka 07:00. Andakten begynner ikke før 8:30, men jeg bruker ofte utrolig lang tid på å komme meg ut av Betlehem. Og når jeg først har kommet meg over til Jerusalem, havner jeg i rushet. Så i dag skulle jeg komme tidsnok for enhver pris. Jeg fløy opp av senga, til et superkaldt rom. UÆÆÆ! (vi har ingen sentralvarme eller noe). Heldigvis har vi superundertøy og ullgensere lett tilgjengelig.

Men så hadde det snødd i natt!!! Wow! Det var overraskende! Vi har ventet på regn kjempelenge. For to uker siden var det fortsatt ca. 25 grader her, og vi brukte aircondition i bilen for bare en uke siden. En av grunnene til at det er fint å være gift, er at nå har jeg en mann som fyker ut og måker snøen av bilen om morgenen for meg :-) Jeg er heldig!

Dette landet er ikke laget for snø og kaldt. Bare i dag har strømmen på kontoret gått sikkert 8 ganger. Når vi bruker varmeovner i tillegg til å ha på juletrelysene, blir det for mye for strømmen. I tillegg samler veiene utrolig mye vann, for de drenerer så dårlig. Ingen har vinterdekk så klart... og alle (inkludert meg selv) klager på kulda. I går hørte jeg denne kommentaren av noen som var bedt i et forlovelsesselskap og det var 10 grader, men ganske surt: 'Hvordan skal vi gå i et forlovelsesselskap nå i dette været???'. Folk som hadde tenkt å besøke oss tenker nå at de skal vente i et par dager. Her stopper livet opp når det er kaldt. Hvis vi skulle gjort det samme i Norge, ville vi ikke fått gjort noe som helst størstedelen av året.

En trist nyhet er at bestemor, Ingeborg Grimstad, døde forrige mandag. Jeg er takknemlig for alle gode minner, og for at jeg har fått ha henne så lenge, men det er uansett trist når det er endelig slutt... og da er det ekstra tungt å være så langt borte. Jeg liker ikke tanken på å ikke få med meg begravelsen og minnestunden... men sånn er det nå... dessverre. Det har vært en tung uke, men det går greit. Må bare sørge litt. Og jeg vet at jeg skal få se henne igjen en dag.

Fru Grimstad Bandak

Vi er et av de parene som har utrolig få typisk 'bryllupsreise-bilder' fra bryllupsreisen vår. Ingen bilder fra endeløse, hvite stender der vi ligger i en hengekøye under en palme, ingen solnedgangbilder... Vi var i Malaysia, men vi var stort sett i Kuala Lumpur. Vi hadde en kjempefin tur, med mange utypiske bryllupsreise innslag, blant annet fabrikkbesøk og andre 'educational' ting som på bildet under der vi er i en stor te-åker og lærte om hvordan man dyrker te. Vi har hovedsakelig bare tre romantiske bilder fra bryllupsreisen, og alle de kommer under her:


Her er vi på tur i en historisk by som heter Malaka. Her kunne vi bli kjørt i rikshaw, sykkeldrosje. Minte meg utrolig mye om da jeg var i Bangladesh i 1992. Dette var selvsagt bragt til Malaysia fra alle inderne som bor der.

... og under her spiser vi kokosnøtt. Her er vi ved bunnen av et stort hindutempel som var i en grotte oppi fjellet. Det var forøvrig fullt av aper som hoppet rundt i tempelet der, og på vei opp. De pleide å stjele mat og drikke av oss turister, og spise det. Så Nicola og jeg hadde sørget for å ikke ta med noe mat.

Vi gav bare 6 ukers varsel for å komme i bryllupet vårt, så det var selvsagt ikke alle som kunne komme... min tante og onkel i Kristiansand hadde allerede planlagt tur hit i November, så vi feiret 1 mnd bryllupsdag med besøk av dem og to andre venner av dem - hjemme i stua vår. Veldig koselig!!!

Utsikten fra balkongen vår er fortsatt fantastisk... Blir ikke lei av den! Og det fantastiske er at vi fortsatt kan sitte ute, det er jo 22 - 28 grader her fortsatt! Nicola tok dette bildet tidlig en morgen, da han ventet på at jeg skulle komme fra flyplassen. Jeg dro nemlig rett til Norge fra Malaysia, for å være på en konferanse med Bistandsnemda - avslutning på et prosjekt vi har hatt. I den forbindelse kom både generalsekretær i det palestinske - og i det israelske bibelselskap, Victor og Nashat. Det var gøy å farte rundt i Oslo med dem i høstværet. Vi var innom Fretex til og med og fant noen fine klær til dem. Jeg glemte fotoapparatet mitt i Råde da jeg var der, så har dessverre ingen bilder fra det, men vi hadde en kjempekoselig fårikål middag på gården, med Midtøsten gjestene + Ingar Bøe, Terje Bjerkholt og Torleif og Kirsti Elgvin. På bildet under ventet altså Nicola på at jeg skulle komme hjem igjen.

Nicola og jeg har begynt å pusle et puslespill med 1000 brikker, som vi fikk til jul i fjor. Vi er blitt skikkelig hekta. Når vi får besøk, hjelper de iblant til.

Her er det fortsatt veldig varmt (ikke bra, det forutsies at det blir en tørr vinter... hvilket tilsier stor mangel på vann! Allerede for en måned siden hadde områder i Betlehem lange perioder uten vann...Lover ikke bra!). I går var vi på en familiepicnic med familen Bandak, i Jeriko. Veldig koselig. Nicola har to søstre og en bror, men den ene søstera bor i Hellas. Så vi dro med søstera og broren med familier, og mora. Stedet er et ortodoks kloster, der de har laget en kjempehage der folk kan ta med grillmaten sin og kose seg.

Det var også mange dyr på stedet.

... og en munk som lager mosaikk. Veldig spennende å se på faktisk! Imponerende! Også var det en ortodoks kirke der... med to skap fulle av hodeskaller og knokler. De er visst fra tidligere monker som har vært i klosteret der. Nicola sa at noen av dem er martyrer. Litt spesielt å se knoklene deres sånn på utstilling, spør du meg, men det var litt fint også... livets realiteter... trenger ikke gjemme det bort...

Litt fra jobb de siste ukene:

Dagen etter at jeg kom hjem fra Norge, kom Ingar og Sindre fra Frikirken i Norge ned. Her er vi i Bibelbutikken i Tel Aviv, hos Andy Ball, som forteller fra arbeidet sitt. Han har alltid mange historier om folk som kommer inn i butikken og alle samtalene som kommer ut ifra det.

Anledningen for besøket til Ingar var egentlig årsmåtet for bibelbutikken i Tel Aviv (Frikirken er en av hovedpartnerne der). Her er det årlige partnermøtet, holdt hos Bibelselskapet i Israel, i Jerusalem.

Vi var også i Beit Eliahu i Haifa og feiret at menigheten er 60 år og kirkebygget er 40 år. Det var en fin opplevelse, men jeg har dessverre ingen bilder derifra heller.
Så var det tid for ny familieleir. Denne gangen med kristne familier fra Nord-Vestbredden. En av kveldene ble foreldrene tatt ut på romantisk middag. Vi hadde bestilt bord for to og to, så de skulle ha tid sammen. Det er ikke alle som er så vant til det... Samtidig hadde Janne laget en veldig vellykket sporløype for barna og ungdommene, blant annet fordi det er viktig at de store barna blir flinkere til å leke med de små barna. En av postene var å lage konstruksjoner av kikerter og tannpirkere. Under ser dere resultatet:

Ett av mange temaer for foreldrene var viktigheten av å leke med barna, og å ha det gøy med dem - på barnas premisser. Under er en av aktivitetene for dette formålet.

Nicola var med som frivillig medarbeider. Den siste kvelden hadde vi grilling og bakgårdsfest (alle camper har det). Nicola grillet stort sett hele kvelden, men var storfornøyd med det.

Min kollega Rawan prøver å finne ut hvordan muslimer klarer å dekke til ansiktet så man kun ser en stripe i øynene. Det var ikke så lett å dekke til panna og samtidig få det stramt.

En på teamet er profesjonell danser. Under leiren har han også undervisning av tradisjonell dans for barna og tenåringene. Den heter Debke. Her danser de debke den siste kvelden.

Tilbakemeldingene fra familiearbeidet var denne gangen også helt suverene. Jeg har sittet i mange evalueringer denne høsten, og de er alltid helt fantastiske. Både barn, ungdom, mødre og fedre sier at ting er annerledes. Flere fedre begynner å se hvordan deres ukontrollerte sinne påvirker familien. Mange ser også viktigheten av å bruke tid med familien, og mødre forstår at de må være tilgjengelige for barna og tenåringene så de kan snakke med dem. Vi øver også på å lytte, ikke bare ha en monolog fra foreldre til barn. Mange familier sier at de har begynt å snakke til hverandre på en annerledes måte i familien etter programmene, og at de har begynt å gi rom for de forskjellige medlemmene, og å oppmuntre hverandre. Mange uttrykker at de skulle ønsker at programmene varer i mer enn 6 mnd. De ønsker å fortsette å få dette viktige inputet.

Et viktig tema på opplegget var seksualitet. Tenåringene får ingen informasjon om dette hjemme eller på skolen, vanligvis, så de var som svamper for all informasjonen som kom inn. Om kvelden omringet de psykologen som hadde temaet, og satt rundt ham og stilte spørsmål inn i de sene nattetimer. Hvis ikke foreldre kan snakke om dette temaet, får tenåringene all informasjon via internet og venner. Og da er det mye rart man kan få tak i. Derfor er det utrolig viktig at foreldrene tør å touche disse temaene også.

For foreldrene var tilnærmingen annerledes enn for tenåringene, naturligvis. Men for foreldrene også er dette et utrolig tabubelagt tema. Det slo meg også hvor annerledes et slikt tema ville vært undervist i Norge enn her! Her var det mye fokus på at det er viktig at dama også skal ha en fin opplevelse på soverommet, ikke bare mannen. Det var også mye snakk om hvordan det hele starter i løpet av hele dagen, med små koselige gester, ord, hjelp... Det er ikke noe som er helt uavhengig av psyken og hvordan man er mot hverandre i løpet av dagen... eller en plikt som kvinner har (tanke overført fra Islam). Det er derimot noe som påvirkes veldig av hormoner, og dermed det emmosjonelle, som man må jobbe med i forkant. Jeg så for meg at i Norge ville det kanskje vært mer fokus på helt andre aspekter ved seksuallivet. Derfor er det også UTROLIG viktig at undervisningen gis av palestinere. En Vestlig person som kommer hit og skal undervise om et så tabubelagt tema går i et minefelt som han/hun sikkert ikke er klar over. Jeg kunne ikke gjort det (uten å virket utrolig feministisk så alle hadde lukket seg helt og ikke klart å høre ett ord av budskapet).

Sukot/Løvhyttefest/Feast of the Tabernacle

Nå er det løvhyttefest i Israel!!! Klikk her for å se hva bibelselskapet i Israel har lagt ut om det...

Litt av hvert...

Jeg tar ikke så ofte de offentlige bussene, men en dag i Ramadan lånte Janne bilen, og jeg tok bussen. Der hang denne plakaten. der står det: La din Hijab være riktig! Ikke sånn som de nederst, med bukse og skjørt, men sånn som den øverste. Wow.
Det er arbeiderklassen som tar bussen, og det er de som rekrutteres til å bli enda 'bedre muslimer' virker det som.


Her har vi søndagsmiddag hos ei venninne, Tamara. Presten og sønnen var også der (han er onkelen til Tamara). Her lærer presten Nicola og sin egen sønn å knyte slipsknuter.

Janne og jeg sov ei natt på verandaen hos meg... Utrolig nydelig, men jeg fikk ikke sove... pga mygg. Dette bildet er tatt om morgenen...

...også bruker jeg MASSE tid på å forberede bryllupet mitt!!! Puh!

Her har vi laget en overraskelsesbursdag for Tamara, som vi spiste middag hos et par bilder opp her... Hun jobber med forsoning, så gjestene var fra 'begge sider'. God stemning!!!

...også har jeg hatt jobb - gjester... som jeg har tatt med litt hit og dit... Her i en souvernir butikk i Betlehem der vi alltid får gode priser, fordi de kjenner meg.

Også er det bryllupssesong. For å være helt ærlig, er det litt for mye av det gode. Forrige uke var vi bedt i 3 bryllup!!! Gikk i 2 av dem... i tillegg var vi i en barberings - fest, et slags utdrikningslag for mannen, men damer er også med. Når jeg i tillegg forbereder mitt eget bryllup, blir det litt slitsomt... men gøy også. I det ene bryllupet var jeg med brudgommens familie hjem til bruden og hentet henne fra huset hennes. Det har jeg aldri vært med på før!!! Og snart er det min tur, så det er fint å se litt hvordan tradisjonene er!

Og litt guide igjen... i går var jeg sammen med disse to fra den amerikanske kirken i London. Her har vi lunch i Betlehem.

Vi har også hatt en fantastisk familieleir siden sist, for katolske familier. Jeg tok faktisk ingen bilder på leiren, men Janne har skrevet om den på sin blogg. Det var en knall leir.

Denne uka skal jeg bo i Jerusalem, hos ei venninne som akkurat har fått barn nummer to... og mannen er tur guide og er ute på farten fram til lørdag. Så jeg skal kjøre han eldste i barnehagen om morgenen og litt sånn. Pappaperm er et fremmedord her... Vi har utrolig mange sosiale goder i Norge!!! Men man klarer seg jo uten dem også...

Tilbake i det hellige kaos

Det er deilig å være tilbake i det hellige land... dvs, jeg kom hjem fra Norge 9. august, men hadde veldig hyggelig besøk av ei venninne i ei uke... (som jeg også hadde ferie...). Så jobbet jeg i 5 - 6 dager før jeg dro i bryllup i Portugal til hun som var her på besøk (ja, jeg føler meg litt bortskjemt!!!). Og endelig, på torsdag kom jeg tilbake hit... og nå er jeg her framover. Så først nå føler jeg at jeg lander litt.

I mellomtiden har vi satt dato for bryllupet - 10. 10. 2010. Hurra! Det er en enorm lettelse, og det sier seg selv at mange tanker og mye fritid går med til å planlegge dette... og hver gang noen sier at de kan komme, til tross for det korte varselet, så blir jeg hoppende glad.

Ramadan begynte her den 11. august (tror jeg det var sånn ca). Greit nok det, bortsett fra at jeg er litt mer nervøs når jeg kjører på ettermiddagen, med tanke på alle sjåførene rundt meg som ikke har spist eller drukket i løpet av hele dagen... og når det er nærmere 40 grader tenker jeg at det er ganske uforsvarlig å være en god muslim som ikke jukser på drikkingen. Vi var i Hebron en dag, og der er det veldig muslimsk, så jeg ville ikke drikke i gatene jeg heller... Dette var en av de virkelig varme dagene og jeg må innrømme at jeg ble stresset bare ved tanken på at jeg ikke kunne drikke i gata når jeg skulle begynne å føle meg tørst. Så turen ble ikke så veldig lang, før vi tuslet tilbake til bilen og smugdrakk der + smugspiste noen agurker for å få i oss litt væske.

En annen praktisk konsekvens av Ramadan er at Palestinske muslimer har stilt klokka en time bakover, for at tiden der de kan bryte fasten ved solnedgang skal komme tidligere (iftar - frokost - fordi det er det første måltidet på dagen :-) Det er jo egentlig logisk). Dermed har hele det palestinske samfunnet stilt klokka til vintertid allerede fra Ramadan startet (i Jordan har de ikke gjort det...). Men det israelske samfunnet er fortsatt på sommertid. Og mange hoteller i Betlehem er på israelsk tid fordi de driver med turisme, og turistene er på israelsk tid. Altså, det er ganske kaotisk... Man må alltid presisere klokkeslett på israelsk eller palestinsk tid... og noen klokker går på den og noen på den... så må jeg huske hvilken klokke som er stilt etter hva... og jeg som jobber så mye fram og tilbake og har avtaler med folk på begge sider, gleder meg til dette er over. Det er vel først i oktober at israelerne stiller over til vinterstid tror jeg... Innen den tid er jeg vel ganske vant til systemet, lurer på om jeg får problemer med å justere meg tilbake :-)

Det er en nydelig søndag morgen i Betlehem. Endelig begynner temperaturen å synke litt... det er deilig. Nå er det 'bare' 28 grader kanskje... Jeg venter på Janne, hun sitter på en buss hit... så skal vi i den lille baptistkirken her i Beit Jala.
Veldig koselig å ha Janne tilbake her!!!

Ingjerd :-)

God sommer!!!

Hei alle sammen!
Da skriver jeg fra Råde... mamma er nede og lager middag/baker brød, søstera mi med mann og to barn kommer om en drøy time, broren min har akkurat syklet seg en tur... det er fint å være på gården igjen! Jeg kom til Norge på onsdag, men var et par dager i London hos ei venninne siden mandag. Har shoppet en del på salget her... her passer klærne til min norske kropp... det er billigere enn i Israel (blant annet fordi jeg vet hvor jeg finner det jeg trenger til en ok pris) og salg er jo helt konge. Så da handler jeg inn for mange måneder fram i tid. Også organiserer jeg noen ting til Visjon. Jeg var jo sykemeldt nesten fram til jeg dro på ferie, så kom litt på etterskudd med en del administrasjon... får heller ta mer ferie senere. Det går ganske bra med nakken nå, for de av dere som lurer på det... og jeg synes at det er fantastisk grønt og fint i Norge. Jeg kjenner allerede at ukene i Norge kommer til å fly avgårde... og 9. august er det tilbake til Midtøsten igjen. Det blir fint det også, da. Men nå skal jeg nyte dagene så mye jeg kan i mellomtiden.

Så livet er fint... håper dere alle sammen nyter sommeren.
Ingjerd :-)

Muren kan være ganske praktisk...

Hei hei kjære bloggleser... Jeg er ikke en stor fotballfan. Ikke en liten en heller for den saks skyld... world cupen interesserer meg faktisk null. Men noe som er fachinerende er hvor engasjerte folk her er i cupen. Det er de sikkert i Norge også... men her er været bra, så det er mange utendørs storskjermer. Det beste er et sted i Betlehem der de har hengt en gigantisk storskjerm opp på muren. Muren ble nemlig bygget i en gate rett foran inngangen til en cafe. Så nå har de satt ut fullt av stoler og bord foran cafeen, og benytter seg av den store muren som passerer rett foran dem. Det er jo ganske mye tagging på den høye, grå muren (mange fine bilder også!!! - muren raver ca. 8 meter høyt i sentrale deler av Betlehem), så de må ha egen skjerm. Allikevel ganske fachinerende å se hvordan folk har evne til å gjøre det beste ut av enhver situasjon. skulle gjerne hatt bilder av det, men er for flau til å ta det hver gang jeg kjører forbi og det er fullt av folk som ser på world cup der...

Jeg flyttet forrige søndag, til Beit Jala. Det er kjempedeilig å bo der... leiligheten er fantastisk, artig nabolag. Veldig rent og pent, og ca. 80% av befolkningen der er kristne. Fra balkongen (med utsikt til Jordan) ser vi også 7 kirketårn i Betlehem, og mange moskeer... og de muslimske bønneropene høres GODT i leiligheten vår. I går kveld var det i tillegg et utendørs bryllup i nærheten med musikk som ikke var utpreget bra... mye liv og røre!!! Nicola har også kjøpt selskap til meg (jeg bor jo alene foreløpig): en fugl som bor på balkongen. Også har han kjøpt spesielle fuglesang CD-er så fuglen skal lære å synge som de gjør på CD - en. Og det virker foreløpig ganske bra.

Her en dag banket det på døra. Jeg var hjemme, med ei venninne. Utenfor stod det tre gutter på 10 - 12 år. 'Kan vi få se på fuglen?', spurte de... klart de kunne det... de så på den i noen minutter, spurte meg hva slags fugl det er (hvilket jeg ikke visste på arabisk), og så takket de for seg og gikk høflig ut igjen. Jeg føler det som at jeg bor i en gammel film... og jeg nyter det.

I formiddag møtte jeg den nye leietakeren i min gamle leilighet i Jerusalem. Vi skulle skifte navn på alle mulige ting: Gass, vann, strøm, internet, telefon, kommunale avgifter osv. Jeg har grudd meg til dette lenge, med tanke på det israelske byråkratiet og en del av disse tingene er fortsatt i Karin sitt navn, så det kunne lett bli komplikasjoner. Det var imidlertid en befrielse å gjøre dette med en israeler. Først og fremst, hver gang jeg prøver å ordne noe av dette selv, stopper det opp på telefonsvareren til de jeg ønsker kontakt med - de er somregel kun på hebraisk eller russisk. Så trykker jeg et tall helt tilfeldig og ender til slutt opp med en eller annen saksbehandler som ikke snakker engelsk. Eller de snakker engelsk, men gir meg en eller annen grunn til å ringe tilbake igjen dagen etterpå. Og da står jeg i ny telefon kø. Dette er noe jeg IKKE kommer til å savne når jeg flytter til Betlehem!

Altså: Den nye israelske leietakeren var en mann i 40 årene, med kippa, litt religiøs... og med en god del kampvilje med seg. Så med hans hjelp klarte vi å trenge gjennom hver enkelt instans en etter en... han kranglet litt, og alt ble fikset. Vi dro ned på kommunehuset klokka 11 for å forandre adressen på kommunale avgifter. De var stengt, og åpnet ikke for kundeekspedering før klokka 15. Det var ikke aktuelt for denne mannen å dra derifra før vi hadde fått ordnet det vi kom for, så vi toget opp i 2. etasje, inn på kontorene der (som ikke er åpne for publikum) og fikk sakene ordnet. De skulle tilbakeføre litt penger til meg, og dette måtte gjøres via bank. Jeg har ikke israelsk bankkonto. Palestinsk kan de ikke overføre til (Det er som to forskjellige land! De kan ikke engang overføre penger til en Palestinsk bank!!!). Jeg ringte noen og fikk låne deres israelske kontonummer litt. Det funker nok bra.

Forrige tirsdag hadde jeg en ny bilulykke, på vei hjem fra jobb. Så jeg har vært hjemme en uke med hodepine og vært VELDIG trøtt + sykemeldt. Er så smått tilbake på kontoret litt disse dagene, men er ganske redusert... Det går rette veien da. Og dettte skjedde kun 2 dager etter at jeg flyttet til Beit Jala. Det var for det første fantastisk at det ikke skjedde rett før jeg flyttet (da det var supertravelt med pakking, organisering, selve flyttingen osv) og det var supert at jeg var i Beit Jala. Nicola og familien hans passet veldig godt på meg... moren sendte mat opp til meg osv. Så selve utpakkingen i leiligheten har gått veldig sakte. Men nå har jeg kun en boks igjen å pakke ut. Snart ferdig! Og jeg har allerede hatt en god del besøk, og det har vært kjempekoselig. Må benytte sjansen nå, for jeg drar til til London på mandag og til Norge på onsdag. Men besøket har måttet klare seg med en veldig redusert vert. I kveld har jeg tenkt å ta i bruk vaffeljernet fra mamma, vi får besøk av baptist pastoren og hans kone. De er et veldig koselig eldre par...

Ingjerd :-)