Pave Benedice XVI kom fra Jordan igår, på dette bildet tar Netanyahu og Peres imot ham på flyplassen i Tel Aviv. Jeg har dessverre ikke tatt dette bildet selv... i likhet med de fleste av bloggens lesere må jeg få all info om pavebesøket fra media. Han er ikke akkurat lett tilgjengelig, det er et sted mellom 60000 - 80000 sikkerhetsfolk involvert i det 4 dager lange besøket! 

Det sies at det er så og si umulig å ferdes i Jerusalem sentrum når han er her. Skolene har tatt tre dager fri, fordi det kan bli veldig vanskelig å få barna til og fra, jeg lager ingen avtaler som innebærer å reise gjennom sentrum, eller å oppholde seg i sentrum, og de fra Betlehem regner ikke med å komme ut så lett (kristne som hadde en måned's tillatelse til å komme ut av Vestbredden i anledning påske, har tillatelse som går ut 15.mai, dvs. fredag. Kan bli vanskelig å 'utnytte' de siste dagene :-) I morgen er paven i Betlehem, i fødselskirken, så da blir litt av presset tatt av Jerusalem. 

Besøket er kontroversielt ettersom paven har fornærmet både muslimer og jøder siden han fikk tittelen sin, men det er media full av, så jeg trenger ikke utdype det på bloggen. 

En god nyhet: Silje hjalp oss i Jeriko i forrige uke, og hun kommer til å være mer der fremover. Her lærer hun noen av barna i Jeriko 'Hode, skulder, kne og tå...' (på engelsk). På kort tid lærte barna ganske mange engelske ord pluss at de hadde det gøy. 

Nakken. Ikke så bra som jeg hadde håpet. Har ny undersøkelse på sykehuset på torsdag (oubs, håper ikke det er sperret av pga. paven! Han bor rett i nærheten der!!!), og da får jeg se hva som skjer.

Frisørtime i Jerusalem

Ok, jeg går sjelden til frisør, og det er kanskje noe av grunnen til at jeg skriver om det på bloggen hver gang det skjer, men det er også fordi jeg synes at det er en opplevelse å være hos frisøren her. Jeg koser meg! 

Søndag var jeg altså tilbake, på samme sted som jeg var på bursdagen min i januar - i gamlebyen. Det var på tide å fornye stripene i håret, pluss å stusse det (sist fikk jeg så mye kjeft for at jeg ikke hadde klippet meg på 6 mnd!!!). 

De to første tingene som slo meg, som sist, er at idet jeg kommer inn døren, blir jeg møtt av karismatisk lovsangsmusikk fra 80- og 90 tallet. Det ljomer i hele salongen: 'God is good all the time' og 'Holy spirit, we need you...'. På et lite bord ved siden av inngangsdøren ligger det kristen litteratur, bibler og traktater (det samme opplevde jeg forresten en dag jeg skulle kjøpe schwaerma i gamlebyen, et bord med evangeliske traktater. Jeg tror det skal mye til før kristne frisører og restauranteiere i Oslo hadde gjort det samme!). Det jobber både muslimer og kristne hos frisøren, det er iallefall 2 - 3 ansatte med hijab, men de virker til å være helt inneforstått med den kristne profilen. 

Det andre som slo meg da jeg stakk hodet inn i salongen, var mengden av folk som var der. Alle frisørstolene (6 stk) var besatt, pluss alle ventestolene + ventesofaen. Jeg og min venninne hadde bestilt time, men det så ikke akkurat ut som at de stod og ventet på oss... Dette er tydeligvis et veldig populært sted! 

Det var bare å joine vente - gjengen, og jeg ble servert juice og arabisk kaffe. Endelig var det min tur til å sitte i frisørstolen. I motsetning til når jeg er hos frisøren i Norge, er det utrolig mange frisører oppi håret mitt i løpet av en time, og jeg bytter stol stadig vekk. En frisør tok striper i håret mitt, en annen vasket dem ut (ao, det gjorde vondt i nakken å ligge i sånn frisørvask!!!). Så satt jeg på en ventestol til jeg ble kalt opp til en annen vask (med en annen frisør) i andre etasje. Hun vasket håret med enda et annet middel. Ved siden av oss satt det to ansatte og krøllet løshår med krølletang. På rommet innenfor fikk min venninne trimmet øyebrynene med tråd, voks og pinsett, bleket ansiktshår og lagt negler.

Jeg kom ned igjen, og satt på en ventestol. En ansatt kom og gredde håret mitt. Så kom noen og vinket meg opp igjen, jeg gikk lydig opp trappen og der fikk håret en kur. Så ble jeg sendt ned igjen, og etter litt ventetid satt jeg i frisørstolen igjen. Denne gang skulle frisør nummer en klippe meg. For å lage 'etasjeklipp' måtte jeg ut av stolen, stå midt på gulvet under en lysekrone og la ham klippe. Morsom arabisk måte å klippe på. En ung gutt med helgejobb gikk rundt og feiet opp hår så snart det landet på gulvet. 

Noen kjøpte lunch til meg, og jeg rakk akkurat å sette tennene i schwarmaen før jeg ble henvist videre til neste stol, der en helt ny frisør med en assistent kom for å krølle håret mitt (mens jeg spiste maten min). De hadde tre krølltenger som de tilsammen krøllet hele håret mitt med. Til sist byttet jeg stol igjen, og enda en ny frisør (eieren av stedet) kom og satt opp håret mitt (jeg skulle på en fest på kvelden). Innen dette var det gått fire timer, og 80 talls lovsangen var byttet ut med arabisk lovsang. 

Uansett, en dag hos denne frisøren er en veldig hyggelig opplevelse. Nesten verdt å gå oftere til frisøren bare for å sitte å observere salongen en dag.. :-) 

Silje og Ingjerd slapper av og nyter livet

Merkelig nok, men man merker tydelig atmosfæreforskjell når man kommer ut av Jerusalem. Det er nesten som at byen har en usynelig spenning som vi først merker når vi er ute av byen og kroppen og tankene slapper merkelig godt av... Dette gjør at Silje og jeg prøver så godt vi kan å hoppe på alle muligheter til å komme oss ut av byen - om bare for noen timer.

Lørdag var vi på picnic på Karmelfjellet, med de israelske vennene mine som bloggleserne har blitt introdusert for mange ganger før.

Vi var ute på eventyr og kjørte av veien for å finne et øde sted å ha picnicen på. Det klarte vi, selv om bilveien til slutt bare var 50 meter fra der vi satt. Men sålenge vi ikke kunne se den, er det jo ikke så farlig...


Det var sabbat, og overalt på Karmelfjellet var det biler parkert av folk som skulle på tur. Været er perfekt nå, akkurat passe varmt.

Mange steder satt det druserdamer og solgte ferske druserbrød, men jeg tok ikke bilder av dem :-)

Jeg sier bare: Gitar, tepper, aviser, primus og kaffevann, potetgull og puter... og som vanelig en god diskusjon om politikk, som blir avsluttet før den blir for opphetet. Men det er veldig interessant å diskutere Midtøstenpolitikk med israelere, de kommer med mange andre tanker, aspekter og følelser rundt det hele enn det oss utlendinger har.

Dagen ble avsluttet her i en Middelhavslandsby som jeg ikke husker navnet på... vi skulle se solnedgangen, men det var overskyet.... Ja ja... Ser det deilig ut, eller??? Joda, det er ingen vits i å synes synd på meg fordi jeg bor i Midtøsten!!!

Dvs, vi TRODDE at cafeen ved havet var avslutningen på dagen.

Etter at jeg hadde satt av Silje ble jeg påkjørt bakfra av en lokal helt. Her er jeg på Hadassa sykehuset, på akutten. Jeg ble fortalt at jeg har whiplash, så jeg er fortsatt hjemme og slapper av og holder nakken i ro. Det går overraskende bra, da, så jeg har nok ikke noe hardt tilfelle av det... Det blir ny oppfølging på Hadassa om en uke. Jeg håper på/regner med at jeg ikke trenger noe videre fysioterapi for dette...

Dagen tok altså en litt uant retning. Men det å være fleksibel og alltid forvente en overraskelse eller fem er jo en del av det normale her nede... Så lørdag var altså intet unntak :-) Alt i alt var det uansett en utrolig deilig dag!

Fredag i forrige uke hadde vi retreat for barna i prosjektet vårt i Jeriko. Vi hadde fått med godt med voluntører til å hjelpe oss. Her er Maria fra den danske kirke, Silje (fra oss, men vanligvis ikke i Jerikoprosjektet) og Lisa, en student fra Østerrike. 45 barn hadde meldt seg på... Det var litt kaldere enn vi hadde håpet på, men...

Jeg var fortsatt forkjølet og på vei ned til Jeriko - gjennom den eksotiske Judeaørkenen - drar man så kjappt nedover at det er vanlig å få dotter i ørene. Men siden jeg var forkjølet, gikk de ikke bort igjen før jeg var tilbake i Jerusalem om ettermiddagen. Jeg hadde altså dotter i ørene hele dagen. En utrolig rar opplevelse! Jeg mistet også stemmen utover dagen, så jeg kunne verken høre eller snakke. Men de andre gjorde en fantastisk jobb, og barna så ut til å ha det veldig gøy!

Barna i Jeriko er imponerende lite redde for vann! Det er visst ikke så uvanelig at de bader. Det er ganske mange basseng i Jeriko.

Maria lekte med barna i vannet og prøvde å lære dem å spille volleyball...

Stedet der vi hadde ekskursjonen stilte med en klovn, som overraskelse. De malte ansiktene på barna og sånn.

Ikke noe i veien med hoftene her, nei...

Privatliv er fint...

Dere som har lest mitt siste innlegg på bloggen, vet at jeg var en uke i Norge. Det var i forbindelse med mormor sin begravelse, og det var jo kjempetrist. Men jeg var veldig glad for muligheten til å reise hjem for å minnes henne og ta farvel, og i tillegg var det fantastisk å være i Norge en uke.



På vei ut av Israel fikk jeg sikkerhetsriskio nummer 6 (skalaen går fra 1 - 6, så jeg ble ikke akkurat lystig da jeg så at de kom med klistermerker nummer 6...). Det gikk fint, da... tok bare en time - overraskende nok. Men dusjsåpen min, fra Ahava - israelsk merke altså - måtte sendes i spesialbaggasje merket med 'fragile'. Så den fikk en ensom tur i Norge... Her er den etter at jeg har pakket den ut av esken den lå i:




Jeg kom tilbake til Jerusalem mandag morgen, og fikk ikke ett eneste spørsmål på vei inn. Ganske forskjellig om sikkerhetsvaktene synes jeg ser farlig ut eller ikke, med andre ord.



Onsdag var jeg syk, og lå med feber hele morgenen. Men bilen var på verksted, hadde kjørt den dit tirsdag kveld. Og jeg trengte den, så jeg tenkte at jeg skulle begi meg ut for å hente den på den andre siden av Jerusalem. Jeg tok bussen ned til byen i rushet og klarte etterhvert å få tak i en taxi derifra for å komme til verkstedet. Det var ekstremt mye trafikk, så jeg begynte å få dårlig tid. Jeg var kledd i svart med lange ermer og lang bukse selv om det var 30 grader, for jeg skulle på en sørgevisitt også (noen gode venner av meg mistet plutselig faren sin denne uka) og var kjempeslapp og langt fra fresh.



Jeg hoppet inn i en taxi og samtalen gikk ca. sånn:

-How much does it cost to Talpiot?

- 35 shekels

- Ok (jeg gadd ikke prutte engang, var så slapp + hadde dårlig tid)

Vi begynner å kjøre.

- Where are you from?

- Norway.

- Why don't you marry me and take me to Norway?

- No, I don't think so!

- Do you have a husbond?

- No.

- Boyfriend?

- No.

- Don't you like men?

- No. (for freden og roens skyld...)

- Why don't you have a boyfriend?

- It has to be the right one.

- Try me and you will see that I am the right one.

- Why do you want to go to Norway?

- Maybe Norway, maybe somewhere else... I want to get out of here.

- But it wouldn't help you much to marry me anyways, cause I live here!

- You can think about it untill we get to the garage.

- I don't want to think about it, I just want to think about getting to the garage!

- But you are just the kind of girl that I want.

- Ha ha.

- You are 20?

- No, I am 30.

- You are not serious!

- Yes, I am.

- Give me your phonenumber so I can call you.

- No.

- I will give you mine so that you can call me.

- I won't call you, so I don't need your number.

- Ok.

- You can look on the internet, there are many nice norwegian girls there.

- Girls on the internet are only looking for one thing. I want someone who will love me and whom I will love. She will be the mother of my daughters. I already have one daughter.

- Really? Are you divorced or are you looking for a second wife?

- Divorced.

- Ok.

De siste fem minuttene til vi var framme var ganske tause.

'Velkommen tilbake til Jerusalem', tenkte jeg i mitt stille sinn...

Men det var verdt stresset for å komme til verkstedet. Bilen som før høres ut som en skranglekasse (uten å overdrive!) var helt som ny og høres ut som andre biler. De siste ukene har folk gjerne stoppet i gatene og stirret på og under bilen min for å finne ut hva som er galt når jeg kjører forbi eller når jeg starter. Dette var tredje gang jeg var på verkstedet med den iår, når jeg kan ringe dem og si 'Hei, det er Ingjerd' og de vet hvem det er... da vet man at man kanskje har en litt for gammel bil... De hadde iallefall fikset den, og de gjorde det gratis, for jeg har betalt så mye før - som de sa. Og nå kan vi til og med kjøre med vinduene åpne, før skranglet det så fælt at det var nesten uutholdelig å ha dem åpne (pluss at passasjerene mine ofte ble flaue...). Så nå er golfen klar for nye eventyr. Det er bare aircondition anlegget som ikke funker. Det er jo problematisk nok nå som sommeren er rett rundt hjørnet... men det får vi skifte en annen gang.

Noen gang tenkt at Nord-Vestbredden er utrolig vakkert?

Vi kjørte til en skole til Jenin igår, og det slår meg hvor rart det er at et sted som har såpass mye problemer og konflikter kan være så vakkert. Det slo meg at blomster og fugler ikke tenker sånn som oss, de bare står der og er vakre uansett hva som skjer rundt dem (blomstene iallefall, ikke fuglene). Jeg forhandlet meg fram til å sitte foran i bilen på vei hjem, så jeg kunne ta litt bilder. Se her:

Minner meg om Råde om våren... Dette bilder er dedikert spesielt til pappa og andre bønder som synes grønnsaker under plastikk er interssant :-)

Mormora mi, Marit Ravndal, døde på lørdag - etter å ha vært syk i mange år. Det er veldig trist, selv om det var ventet. Jeg drar hjem på lørdag og blir i Norge en uke, hovedsakelig i Rogaland og på Ålgård der hun skal begraves. Det er fint å tenke på at hun er et sted der alt er bare vakkert, og at hun ikke er syk mer. Vi skal treffes igjen en gang. Jeg er takknemlig for at jeg fikk ha en mormor helt til nå og jeg beundrer henne fordi jeg aldri hørte henne dømme andre. Jeg snakket med henne for et par uker siden. Da hadde jeg fått beskjed om at det går nedover med mormor. Jeg spurte henne hvordan det gikk, og hun svarte: 'Det går fremover'. Typisk positivt tenkende...

Selv om jeg har klaget på at jeg savner Norge i påsken og gjerne skulle vært på hyttetur på fjellet osv, er påsken faktisk den beste tiden å være her på. Palmesøndag er det en kjempeparade fra Oljeberget og ned i gamlebyen. Jeg var altfor sent ute, og paraden var nesten over da jeg kom. Jeg spurtet in gjennom New gate og skulle prøve å finne noen venner som var i paraden. På vei gjennom gamlebyen støtte jeg på mange som disse, turister som har forlatt paraden, men som fortsatt har palmegrener i hendene.

Jeg nærmet meg Via Dolorosa, og der var det jammen en turistgruppe som markerer langfredag på forskudd. Her er de i en kors - prosesjon på en av Via Dolorosa's stasjoner.

Endelig kom jeg ned til der speiderne og all actionen var, og heldigvis fikk jeg med meg slutten av paraden. Her masjerer de ut av gamlebyen igjen.

Danskepresten Olsen er alltid på plass der det skjer. Og han er usedvanelig stolt av sitt fedreland.

Speidere med sekkepipe-korps er gjengangeren til jul og påske. Det blir alltid god stemning når de setter igang å blåse!!!

I går kveld hadde vi påskemåltid, dette hos prest Olsen, sammen med masse dansker og noen nordmenn. Vi spiste symbolske bitre urter dyppet i saltvann, bittert blandet med søtt, og alt dette blandet med liturgi og forklaringer. Maria, dansk kirkevoluntør, hadde laget en fantastisk middag :-)

Jeg, Randi, Christian (voluntør på Caspari) og en kompis av Christian som er på besøk i påsken.

Det er litt av sånn som vi feirer påske her :-)

PBS har forresten ikke ferie før neste uke, siden vi feiret jul med katolsk, luthersk og evangelisk kalender, har vi påske med den ortodokse kirken. Rett skal være rett.

God påske alle sammen!